Drag-produsent Daisy Sælen Hafstad retter kritikk mot Discovery-programmet «Drag Me Out» for å utestenge skeive fra et program som har til hensikt å hylle dem. Foto: Chris Green/Cato Ingebrigtsen/Discovery
Drag-produsent Daisy Sælen Hafstad retter kritikk mot Discovery-programmet «Drag Me Out» for å utestenge skeive fra et program som har til hensikt å hylle dem. Foto: Chris Green/Cato Ingebrigtsen/Discovery

«Drag Me Out» møter kritikk fra drag-miljøet: – Det er som forventet, sier Discovery

GOD KVELD NORGE (TV 2): Det nye drag-programmet har vært mye omdiskutert både før og etter premieren.

TV-programmet «Drag Me Out» på Discovery, hvor et knippe kjendiser blir kledd opp i drag, har rullet på skjermen i tre uker. Allerede før premieren rettet TV-personlighet Adam Schjølberg (40) kritikk mot konseptet.

Schjølberg la ut på Instagram sin historiefunksjon at han var skeptisk til programmet.

– På samme måte som det gir en bismak når streite skuespillere skal hylles for å spille skeive roller, har jeg en dårlig magefølelse her, uttalte Schjølberg til VG i mars.

En av dem som også har rettet kritikk er dragshow-produsent Daisy Sælen Hafstad (55).

– Drag er aktivisme og frihetskamp

Hafstad er forfatter av boken «Parykker, stiletter og frigjøring», historien om norsk dragshow, og har vært en forkjemper for LHBT-rettigheter siden 1990-tallet.

– Da de presenterte konseptet var jeg skeptisk, men undrende. «Hva er dette?» Hvorfor skal hvite, heterofile kjendiser med to unntak, som ikke har gjort noe for de skeive miljøene kles opp i drag? Men jeg tenkte at jeg skal ikke dømme før jeg har sett det og det er jo spennende at de prøver nye ting, sier forfatteren.

Hun viser til Stonewall-opprøret, som dannet grunnleggelsen for den moderne Pride-bevegelsen i dag. Der var svarte trans-kvinner blant dem som protesterte mot trakasseringen av gjestene på det skeive utestedet «Stonewall Inn» i New York, i 1969.

Hafstad, som også har ledet «Eurovision Lipsync Contest», tidligere kjent som «Eurovision drag contest», forteller at hun ikke er alene om kritikken.

– En del har reagert negativt i drag-miljøet. Drag er aktivisme og frihetskamp, det er ikke noe hvem som helst holder på med.

Daisy Sælen Hafstad Foto: Chris Green
Daisy Sælen Hafstad Foto: Chris Green

Dragshow-produsenten savner at erfarne drag-artister med fagkunnskap hadde fått plass i for eksempel dommer-panelet.

– Det er ikke programmet i seg selv jeg reagerer på, men måten det er blitt gjort på. Vi føler oss utestengt fra et program som ble laget for å hylle oss. For det første blir det ikke snakket om opphavet til drag og hvor draggen egentlig kommer fra. Ingen fakta eller historie kommer på bordet.

– For det andre har vi ikke blitt invitert til å sitte i en jury som fagpersoner, og komme med ordentlige tilbakemeldinger til de som opptrer, påpeker hun.

Dette sier Discovery

Senior kommunikasjonsrådgiver for Discovery, Ola-Magnus Svihus, sier at han er kjent med kritikken og at den var forventet.

På spørsmål om hvorfor det ikke er mer informasjon om drag-kulturens opphav i programmet svarer han følgende:

– Jeg har registrert kritikken mot programmet, og det er som forventet. Vi har ventet lenge på et norsk drag-program, og noen aktører i LHBTQ-miljøet har helt spesifikke forventninger til at et program som lages om drag skal romme alt de ønsker seg, skriver han i en e-post til God kveld Norge.

Han viser til et annet program Discovery har lansert i år, dokumentarserien «UT».

– Warner Bros. Discovery feirer skeivt kulturår med to hele programkonsepter, Drag Me Out og UT. Drag Me Out er et rent underholdningskonsept, men er også et program hvor to kulturer møtes, og hvor det er rom for læring på kryss og tvers mellom skeive og streite.

Dokumentarserien UT handler om homokampen i Norge fra 70-tallet og frem til i dag, og norsk drag-kultur blir trukket frem som en viktig del av homokampen flere ganger i dokumentarserien.

– Vi heier på et program om norsk drag, både historisk og slik det er i dag, og vi håper at både Drag Me Out og UT kan være med på å bane veien for et slikt program, skriver han videre.

Utestengt fra samfunnet

I hvert program av «Drag Me Out» er det to «Drag Mums» som fungerer som drag-mentorer for to kjendiser. I dommerpanelet sitter kjendisstylist Jan Thomas, dragartist Marius Hagen og en ny gjestedommer hver uke.

Hittil har det vært Alexandra Joner, Lilli Bendriss, Vendela Kirsebom og Tinashe Williamson.

Hafstad understreker at det er positivt at programmet har tatt med drag-mentorer, men at hun gjerne skulle sett en person med fagkompetanse for drag-kunsten som gjestedommer.

– Vi har blitt banket opp på byen, nektet adgang på utesteder, trakassert, diskriminert og blitt utestengt fra samfunnet. Vi vet hvor viktig denne kampen er. Hvorfor er ikke vi mer representert i dette programmet? Hadde de invitert noen av dem som stod på barrikadene og hadde fagkompetanse om kunstformen hadde programmet blitt bedre mottatt i de skeive miljøene, sier Hafstad.

– Først og fremst et underholdningsprogram

På spørsmål om hvorfor det ikke er dragqueens med fagkompetanse som har gjestedommer-rollen, svarer Svihus følgende:

– Som RuPaul’s Drag Race, så er også Drag Me Out først og fremst et underholdningsprogram. Engasjement og interesse for drag-kunsten er vel så viktig som fagkunnskap i program som disse, hvis ikke viktigere, skriver han, og legger til:

– Dommerpanelet er ikke en fagjury, men både heia-gjeng og «tongue in cheek»-kritikere av deltakerne, og skal også underholde både publikum og seere. Ser man på Rupaul’s Drag Race, som mange kritikere liker å sammenligne Drag Me Out med, så fyller gjeste-dommerne der nøyaktig samme rolle.

I programmet nevnes det at Discovery feirer skeivt kulturår, hvor det markeres at i år er det 50 år siden avkriminaliseringen av homofili i Norge. Dette mener Hafstad er en hyllest som blir gjort på feil måte. Til dette svarer Discovery følgende:

– Dragmiljøet er godt representert i både dommerpanelet og blant Drag Mums, og blant dem er det både veteraner og nye stjerneskudd. Hafstad har hatt forventninger om et program. Hennes forventninger innfridde kanskje ikke vi, men vi får håpe at noen tar over stafettpinnen.

Relatert