Frittgående eller økologisk? Så stor er egentlig forskjellen

TV 2 HJELPER DEG: Prisforskjellen kan være opptil 200 prosent, men prisen gjenspeiler ikke nødvendigvis hvordan høna har det.

Solegg, frokostegg, økologiske og frittgående. Vi kjøper ekstra mye egg i påsken, og det er utallige varianter å velge mellom i butikk. Men hva er egentlig forskjellen?

– Ernæringsmessig er de helt like, sier Käthe Elise Kittelsen, som er spesialveterinær i helsetjenesten for fjørfe i bransjeorganisasjonen Animalia.

Størrelsen på eggene kan imidlertid variere, og ofte er svært billige egg litt små.

Det er alderen på høna som bestemmer størrelsen på egget. Jo eldre høne, jo større egg.

Noen egg har også ekstra gul plomme. Det kommer av maten høna har fått.

Se episoden «Vårspesial» på TV 2 Play.

Ikke alle høner får komme ut

– Forskjellen er hva slags driftsform eggene kommer fra, sier Kittelsen.

Ingen av eggene i butikk kommer fra såkalte burhøns lenger, så alle egg er fra høner som kan gå fritt inne og eventuelt ute.

Egg som kommer fra konvensjonell drift legges av høner som er frittgående, men kun får gå inne. Ved økologisk drift har hønene litt mer plass, krav til økologisk fôr og får gå ute.

I tillegg finnes det utegående høns, der hønene får komme ut, men ellers følger kravene til konvensjonell drift med tanke på plass og fôr.

Store prisforskjeller

Prisen for de billigste eggene fra frittgående høns ligger på rundt 30 til 40 kroner kiloen, mens de dyreste eggene er økologiske fra Jacobs og koster nesten 100 kroner kiloen.

ANBEFALER ØKOLOGISK: Fagleder i Dyrevernalliansen, Maianne Kulø, mener hønene bør få det bedre. Foto: Ihne Pedersen
ANBEFALER ØKOLOGISK: Fagleder i Dyrevernalliansen, Maianne Kulø, mener hønene bør få det bedre. Foto: Ihne Pedersen

– Men prisen i butikken gjenspeiler ikke nødvendigvis hvordan høna har det, sier fagleder i Dyrevernalliansen, Marianne Kulø.

For økologiske egg kan koste mindre enn blant annet solegg som er fra frittgående høner.

Hos Coop koster en 12-pakning med Økologiske egg fra Änglamark 62 kroner per kilo, mens Ekstra store egg fra den Stolte Hane koster 71 kroner per kilo (priser fra april).

Hos Rema 1000 koster en sekspakning økologiske egg fra Kolonihagen 76 kroner kiloen, mens en sekspakning med Solegg fra Prior koster 66 kroner kiloen. Det blir i praksis kun fire kroner forskjell per pakke.

– Butikken selger enkelte produkter med tap, fordi det lokker de rette kundene til butikken. Så dermed er økologiske egg ofte underpriset. De er gjerne relativt rimelige, sier Kulø.

Frittgående, friland eller økologisk

Står det frittgående på pakka, kommer hønene fra en konvensjonell gård, der de ikke får komme ut, men kan bevege seg fritt innendørs. Det er beregnet opptil ni høner per kvadratmeter, målt i høyde og bredde.

Burhøns finnes ikke lenger i matvarebutikker, så alle egg kommer i praksis fra høner som er frittgående.

Friland, eller utegående høner følger samme regelverk som de frittgående med tanke på plass og fôr, men har også tilgang på uteareal.

Økologiske høner har litt bedre plass og er seks høner per kvadratmeter. De har tilgang på uteareal når været tillater det. Fôret er økologisk.

I tillegg til disse kategoriene er det noen gårder som velger å ha færre høner enn regelverket tilsier, eller har installert vinterhager så hønene får dagslys. Det står ofte opplyst på pakka om hønene har hatt det bedre enn «minstestandard».

Ganske nytt er «Dyrevernsmerkede» egg. Dette er egg som har fått merket til Dyrevernalliansen. Da skal hønene ha tilgang på uteareal og vinterhage, slik at de kan få tilgang på dagslys i vinterhagen når de ikke kan gå helt ut. I tillegg skal hønene ha såkalte miljøberikelser. Dette er aktiviteter de kan holde på med inne i hønsehuset, som strøbad, hakkesteiner, høy, etc. Foreløpig er det kun egg fra Kolonihagen hos Rema 1000 som har dette merket.

Se hvordan disse hønene har det i videoen øverst.

Mener hønene bør få det bedre

Hun mener imidlertid vi bør spise færre egg, og velge økologiske egg når vi handler.

– Det er jo sprøtt med ni høner per kvadratmeter. Og den får ikke engang tilgang på dagslys, sier Kulø når hun snakker om vanlig konvensjonell drift.

Hun mener alle høner bør få bedre plass, innredning og vinterhage eller utearealer, slik at de får tilgang på frisk luft og dagslys.

– Det er helt klart neste skritt, og det bør både Animalia og andre i ledelsen i landbruks-Norge ta tak i.

DYREVERNMERKET: Diss eggene fra Kolonihagen er dyrevernmerket. Hans Wilhelm Wedel-Jarlsberg er en av få bønder som har fått merket på egg fra sin gård. Foto: Glenn Aaseby
DYREVERNMERKET: Diss eggene fra Kolonihagen er dyrevernmerket. Hans Wilhelm Wedel-Jarlsberg er en av få bønder som har fått merket på egg fra sin gård. Foto: Glenn Aaseby

Dyrevernalliansen har kommet med sitt eget merke, Dyrevernmerket, for produsenter som gjør tiltak for å bedre velferden for sine høner.

Egg med dette merket har blant annet tilgang på utearealer og vinterhage, det er krav til litt bedre plass enn ved konvensjonell drift og hønene må ha tilgang på miljøberikelser, som vil si aktiviteter som strøbad, høy de kan hakke på og hakkesteiner.

Les mer om kravene til merket på nettsiden til Dyrevernalliansen her.

I videoen øverst i saken kan du se hvordan hønene på en slik gård har det.

Utfordringer ved å la hønene gå ute

Selv om hønene har mer frihet når de kommer ut, blir de mer utsatt for sykdom og rovdyr. Det kan gjøre slik drift utfordrende om landbruket skal være spredt i hele Norge, sier Animalia.

– Så må vi også snakke om at det ikke er alle gårder som har tilgjengelig plass og hvor det faktisk er forsvarlig å ha hønene ute, sier Kittelsen.

Hun synes vinterhage kan være et godt alternativ. Da vil hønene få et rikere miljø, samtidig som de er beskyttet mot dyr og smittestoffer.

– Da må det jo nevnes at det er en stor økonomisk investering for bonden. Det er mye penger han må legge ut for å få en vinterhage, sier Kittelsen.

Vil forske mer på velferd

Kittelsen sier at ni høner per kvadratmeter er i henhold til norsk regelverk og påpeker at plassen måles både i høyde og bredde, så hønene har plass til å bevege seg fritt.

Hun understreker også at norske verpehøner generelt har god helse og er fri for mange sykdommer som er vanlig i utlandet. Norske egg er også frie for salmonella.

Enklere tiltak som underholdning til hønene, for eksempel strøbad, høy og andre ting, tror hun vi vil se mer av, og at det kanskje innføres som krav etter hvert.

– Det er jo en av de tingene vi skal forske mer på i årene som kommer. Finne de gode berikelsene som høna er motivert for å bruke og som samtidig ikke utgjør noen trussel, sier Kittelsen.

Relatert