TV-profilen åpner opp: – Jeg gjorde det vanskeligere for meg selv under oppveksten

GOD MORGEN NORGE (TV 2): Gisle Agledahl (31) er lei av normene som samfunnet pålegger barn og unge. Nå ønsker han en endring.

I 2022 markerer vi at det er 50 år siden homofili ble avkriminalisert i Norge, og sammenlignet med den tiden, har det blitt en holdningsendring blant de aller fleste. Likevel viser en fersk undersøkelse at skeive folk i dag har dårligere levekår, lavere livskvalitet og ofte har psykiske plager.

Til tross for at det nå er mer pusterom for å vise din skeivhet og å være deg selv, har samfunnet fortsatt store utfordringer. Det mener Gisle Agledahl, som er kjent fra seriene «Jævla homo» og «Bloggerne».

– Det har aldri vært bedre enn i dag å være skeiv i Norge, og jeg tror vi er et av verdens beste land. Veldig mange kan i større og større grad leve åpne og trygge liv, men likevel er det mange grupper som vi ikke har med oss enda, som transpersoner og dobbeltminoriteter. Selv om vi har mye å feire med dette jubileumet, så har vi fortsatt en lang vei å gå, forteller Agledahl til God morgen Norge.

Se hele intervjuet øverst i saken!

Bygdepride

Bygutten overrasket alle da han annonserte at han skulle flytte til Fyresdal i Telemark. Der skulle han bo i et halvt år, og hadde et oppdrag han skulle utføre – nemlig å feire bygdas første Pride.

Man tenker ofte at det er lettere å være skeiv i en storby fremfor i en liten bygd, noe Agledahl selv ikke legger skjul på.

– Hvis man skiller seg ut uansett hvordan man gjør det og bryter normer, så er det vanskeligere på mindre steder. Jeg tror bygda likevel er i endring, og det ble litt styr da jeg ville arrangere Pride. Noen likte ikke det, men de aller fleste tok det imot med åpne armer. Det kom rundt 1200 mennesker i den paraden, som nesten er like mange som bor i kommunen, sier han.

Han forteller videre at vi er på rett vei, men at det fortsatt er gammeldagse holdninger utenfor storbyene:

Jeg tror vi er på et sted hvor det blir lettere og lettere. Men det er fortsatt noen samtaler vi må ta og noen gammeldagse holdninger som henger igjen. Det er 50 år siden det var straffbart å være skeiv, og det er ikke så lenge siden, så på den tiden har vi tatt noen enorme steg. Det tenker jeg er så fint å se, fordi det sier jo alt om hvilken vei vi kan gå fremover, uansett om det er på by eller bygd.

Nytt podkast-eventyr

I samarbeid med Nasjonalmuseet er han denne gangen aktuell med podkasten «Brytning». Dette er i forbindelse med Skeivt kulturår, som er et stort initiativ fra en rekke kultur-institusjoner som vil markere at det er 50 år siden homofili ble avkriminalisert.

Podkasten handler hovedsakelig om kunst, normer, og det å finne sin plass i en verden som ikke nødvendigvis er skapt for deg. Derfor har de invitert både kjente og ukjente normbrytere, som utfordrer de uskrevne reglene på hver sin måte.

– En norm er jo en uskreven regel, og er ting som vi kollektivt har blitt enige om uten at det er en nedskreven lov. Noen er bra, og jeg tror Norge fungerer godt fordi det er en norm at vi skal ta vare på hverandre, sier han og utdyper:

– Men samtidig så er det noen normer som begrenser oss. Kjønnsnormene står veldig sterkt. En gutt skal være tøff og ikke gråte, mens en jente skal være søt og snill. Sånn er det jo ikke nødvendigvis, forteller han.

Noe av det som også er problematisk, og kanskje er den aller største normen, er heteronormativitet. Det har blitt veldig vanlig å spørre sin syv år gamle sønn om det «har vært noen søte jenter» på skolen, og motsatt med jenter. Agledahl mener at problemet i dette er at det begrenser mulighetsrommet til å være hvem man vil.

– Vi er hele mennesker som ikke passer inn i de små pepperkakeformene vi har satt. Ved at vi legger så sterke forventninger til hvem man skal være basert på kjønn, begrenser vi mulighetsrommet til å være hvem man vil. Jeg tenker at man skal heie ganske mye på de som bryter normer, for de gjør rommet for alle litt større, sier Agledahl.

Uansett som du bryter normen ved å være skeiv eller om du har på en rar hatt i skolegården, så koster det mye. Det er lettere å være en del av majoriteten. Han forteller at dette kan ha sine konsekvenser:

– Jeg gjorde det vanskeligere for meg selv under oppveksten, ved å begrense meg fordi jeg ville være så lik de andre som mulig.

Lang vei

For Agledahl har det ikke bare tatt lang tid å finne seg selv, men også å bli glad i den han er. Det samme problemet kan tusenvis av andre ha, som kan være tegnet på et større samfunnsproblem.

– Å finne ut at jeg var skeiv gjorde at jeg følte at jeg ikke hørte helt til, og på det verste følte at det var noe galt med meg. Kun fordi jeg ikke passet inn i det bildet av det jeg trodde jeg måtte være. Da kan det bli ganske mørkt, men jeg har heldigvis skjønt at det er helt feil og at jeg er akkurat den jeg er ment til å være. Men det var en prosess, og jeg håper vi kan gjøre den prosessen lettere for andre, fastslår han.

Noe av det foreldre kan gjøre for å ikke lage så strenge rammer, er å ha mindre heteronormative holdninger ovenfor barna sine, påpeker influenseren. Ikke anta hvilket kjønn de liker, og at det er fint hvis man eksponerer seg selv og andre for ulike idéer og folk som ikke er like seg selv. Det mener han verden kan bli rikere av, men legger ikke skjul på at både han og andre ubevisst fortsatt blir styrt av normer:

– Det tror jeg vi alle blir. Men vi må huske på at disse normene er menneskeskapte, som gjør at vi også kan endre de og åpne rommet.