Maj Britt Andersen drømte aldri om artistlivet – møtet i en barnehage ble vendepunktet

Artist Maj Britt Andersen (65) har vært opptatt av barn hele livet, og i Hver gang vi møtes forteller hun om hvordan et spesielt yrkesvalg førte henne inn i barnemusikk-universet.

De fleste av oss som vokste opp på 80- og 90-tallet har et forhold til den folkekjære artisten, Maj Britt Andersen.

I løpet av sin nesten femti år lange karriere har hun vært med i flere band, underholdt på barne-TV, på teaterscenen – og gitt ut en rekke plater.

Andersen er den eldste som er med på å årets sesong av Hver gang vi møtes, og selv er hun overrasket over hvordan det var å dele opplevelsen med en herlig miks av artister.

FIN GJENG: Andersen ble godt kjent med artistene (f.v.) Anna of the North, Jarle Bernhoft, Arif, Øystein Greni og Andreas «TIX» Haukeland. Foto: Vegard Breie/ TV 2
FIN GJENG: Andersen ble godt kjent med artistene (f.v.) Anna of the North, Jarle Bernhoft, Arif, Øystein Greni og Andreas «TIX» Haukeland. Foto: Vegard Breie/ TV 2

– Jeg var veldig spent i forkant, men det overrasket meg hvor lett jeg fant meg til rette i gjengen. Og det var utrolig koselig å dele to uker med flere unge artister, som har vokst opp med musikken min, forteller hun.

I lørdagens program er hun æresgjest, og der forteller hun åpenhjertig om oppveksten, familien og karrieren. Og hun forteller om da hun valgte å hoppe av artistkarrieren for å jobbe med det hun egentlig drømte om.

TV 2 har tatt en prat med Andersen om hvordan hun endte opp med å bli barnas store stjerne.

Se Andersen fortelle om da hun møtte mannen som skulle bli vendepunktet i karrieren hennes, øverst i saken.

Skulle ikke bli artist

Andersen hadde en trygg og fin oppvekst på Skreia på Østre Toten, og det var der hun dyrket kjærligheten til musikk. Gjennom både foreldrene og besteforeldrene ble hun tidlig representert for sang, gitar, trekkspillmusikk alskens instrumenter.

LITA JENTE: Andersen vokste opp i en vanlig arbeiderklasse-familie på Østre Toten rett ved vakre Mjøsa. Foto: Privat
LITA JENTE: Andersen vokste opp i en vanlig arbeiderklasse-familie på Østre Toten rett ved vakre Mjøsa. Foto: Privat

– Det var ganske naturlig for meg å begynne å synge. Jeg begynte i sangkor på Skreia da jeg var fem år, og jeg var med faren min og sang på lokale arrangementer på Toten, forteller hun.

Men det unge talentet hadde aldri en musikkarriere i tankene.

– Jeg drømte egentlig aldri om å bli artist – jeg drømte om å bli barnepleier. Og det hadde jeg drømt om siden jeg var fem år.

– Hvorfor ville du bli barnepleier?

– Jeg har alltid vært glad i barn, og allerede som liten jente gikk jeg ned til barnehagen på Skreia og spurte om jeg kunne være med å passe barna der. Det var kanskje da jeg fant ut at jeg likte å være sammen med barn.

Likevel førte livet hennes inn i musikkens magiske verden, og som 14-åring meldte hun seg på en sangkonkurranse på Gjøvik. Det skulle bli starten på noe stort.

Andersen ble vokalist i bandet Bruno, og karrieren etterfulgte blant annet med en turné med dansebandet Howards, og innimellom det lagde hun soloplatene «Et lite under» i 1975 og «Det svinger i meg» i 1978.

– Musikken var aldri ment som noe annet enn en hobby, men så ble det brått litt mer av det.

Men etter hvert fant hun ut at danseband-turnering ikke var et liv for henne. Det var da hun bestemte seg for å satse på drømmen.

– Jeg husker jeg tenkte: «nå stopper jeg her – nå vil jeg bli barnepleier».

Andersen flyttet til Oslo og fikk jobb i barnehagen på Ullevål sykehus.

Møtet i barnehagen

I barnehagen ble den unge barnepleieren kjent med tekstforfatteren Trond Brænne, som hentet barna sine i barnehagen. Og det skulle bli starten på et nytt kapittel for Toten-jenta.

SUKSESS: Sammen med Trond Brænne og komponist Geir Holmsen gjorde Andersen stor karriere som artist. Foto: Privat
SUKSESS: Sammen med Trond Brænne og komponist Geir Holmsen gjorde Andersen stor karriere som artist. Foto: Privat

– Trond kjente til soloplatene mine, og han lurte på om jeg ville lage en melodi til teksten hans «Ballongvisa». Det fikk jeg kjæresten min Geir til å gjøre. Og etter det startet vi å samarbeide, mens jeg fremdeles jobbet i barnehagen.

Etter fem år i Ullevål barnehage satte hun barnepleier-karrieren på hylla. Nå ville Andersen satse på musikk for barn.

Sammen med Brænne og komponist Geir Holmsen, som seinere skulle bli hennes ektemann, lagde de musikk for barn. Trioen ga ut barneplaten «Har du hørt det?» i 1985.

I 1986 ga de ut albumet «Folk er rare», som vant Spellemannprisen for årets beste barneplate.

DRØMMEMANNEN: I 1983 giftet Andersen seg med komponist og kollega Geir Holmsen. Idag har de barna Theo (27) og Daniela (23) sammen. Foto: Privat
DRØMMEMANNEN: I 1983 giftet Andersen seg med komponist og kollega Geir Holmsen. Idag har de barna Theo (27) og Daniela (23) sammen. Foto: Privat

Dette satte startskuddet på en fortryllende karriere for Andersen, og sammen med Holmsen og Brænne ga de ut til sammen 14 barneplater. Trioen ble også nominert til Spellemann hele 14 ganger.

På 90-tallet var Andersen et populært fjes på barne-TV, blant annet i programmet Rippel Rappel sammen med Trond Brænne. Gjennom sin karriere har hun også vært å se på teaterscenen, med blant annet Prøysen-forestillinger på Det Norske Teatret og i rollen som Pulverheksa på Riksteatret.

I november 2021 ga Andersen ut sin 25 plate «Et snev av evig», i samarbeid med KORK, komponisten Geir Holmsen og forfatter Lars Saabye Christensen.

Dette er en oppfølger av den dobbelt Spellemann-nominerte platen «Et stille sted», som de ga ut i 2018.

Toten-dialektens kraft

Barn har betydd mye for Andersen, og inspirasjonen til å lage musikk for barn kom da hun jobbet i barnehage.

– I barnehagen satt jeg å sang gamle viser av Torbjørn Egner og Alf Prøysen, også tenke jeg at det hadde vært morsomt skape noe nytt for barn. Jeg ville lage musikk som var litt mer i tiden. Så det var perfekt timing da Trond Brænne dukket opp, forteller hun.

Helt siden sin første soloplate har det vært viktig for den folkelige artisten å formidle musikken på sin egen dialekt. Men da hun skulle spille inn «Et lite under» i 1975 fikk den bredt talende unge damen beskjed om å synge på bokmål.

UNG SANGERINNE: For Andersen var det mest naturlig å synge på Toten-dialekten da hun var ung. Foto: Privat
UNG SANGERINNE: For Andersen var det mest naturlig å synge på Toten-dialekten da hun var ung. Foto: Privat

– Det var jo ikke så vanlig å synge på dialekt på den tiden. Selv ikke Prøysen gjorde det da han startet sin karriere. For meg som 18-åring var det rart å synge på bokmål, det føltes ikke like troverdig.

Toten-dialekten ble også et viktig virkemiddel for henne som en av Norges fremste Prøysen-tolkere.

– Nå har jeg bodd flere år i Asker enn på Toten, så klart at dialekten min har jo blitt vannet ut, sier hun.

– Er det noe som har betydd ekstra mye for deg i løpet av karrieren?

– Det har vært å møte publikum på konsertene, og se hvordan musikken engasjerer dem. Også familieforestillinger der flere generasjoner sitter i salen og hører på meg. Det betyr mye. Det å se besteforeldre og foreldre, som har gode minner om mine barnesanger fra 80- og 90-tallet, ta med seg barn og barnebarn for å høre på meg, det er utrolig koselig.

TOTNING: I hver gang vi møtes har Andersen valgt å synge nesten alle låtene på dialekten sin. Foto: Vegard Breie/ TV 2
TOTNING: I hver gang vi møtes har Andersen valgt å synge nesten alle låtene på dialekten sin. Foto: Vegard Breie/ TV 2

I Hver gang vi møtes, der artistene skal tolke hverandres låter, har Andersen valgt å synge det meste på totning.

– I et slikt program synes jeg det er fint å bruke mitt eget språk, for da blir det litt annerledes bare ved at jeg synger på totning. Det har vært utrolig gøy å jobbe med låtene og gjøre de til mine egne, sier hun til TV 2.

Se Hver gang vi møtes hver lørdag kl. 20.00 på TV 2, og når som helst på TV 2 Play.

Relatert