Da Ibrahim (26) begynte å hoste blod, skjønte han at noe var galt

GOD MORGEN NORGE (TV 2): Nå åpner han opp om sykdommen som årlig tar mellom én og to millioner liv på verdensbasis.

Det var i juli i fjor at livet ble snudd på hodet for Ibrahim Ismail (26) fra Sola. Han hadde hatt en fin uke på jobb som kommunelege, men kjente at han var litt sliten. Så begynte han å hoste blod.

Etter å ha tatt røntgenbilde av lungene til Ibrahim, trodde legene først det var snakk om lungebetennelse. Men 26-åringen sluttet ikke å hoste. Han dro til sykehus og fikk tatt en CT-undersøkelse.

Det ble klart at Ibrahim hadde fått tuberkulose.

– Vi har jo forskjellige prøvelser i livet. Jeg tenkte: «Ja vel, sånn er livet på en måte, og sånn får det være», forteller 26-åringen til God morgen Norge.

Se hele intervjuet øverst i saken.

Isolert på sykehuset

Etter det gikk det slag i slag. Ibrahim ble fraktet med pasientfly fra Stavanger til Haukeland sykehus i Bergen. Der ble han satt på isolat.

– På det tidspunktet visste jeg ikke hvor lenge jeg ville bli der inne, sier Ibrahim.

Tiden gikk mens legene drev med utredning. Etter masse testing viste det seg at 26-åringen hadde en type tuberkulose som heter pre-XDR, altså en resistent type av sykdommen. Det tok derfor en stund før de fant ut hvilke medikamenter som hadde effekt på ham.

I tre og en halv måned satt han isolert på sykehuset.

– De tre første ukene var jeg låst inne i det rommet. Da kunne jeg verken gå ut eller åpne et vindu. Det var i det rommet jeg tilbrakte all min tid.

– Etter hvert begynte jeg å tenke at: «Hvis jeg skal være her lenger, så må jeg ha en mulighet til å puste litt frisk luft». Så vi klarte å få til en ordning der jeg fikk på meg en lufttett maske og kunne lufte meg litt, forklarer Ibrahim.

Tiden på isolat har fått 26-åringen til å sette ekstra pris på friheten.

ENSOM BURSDAG: 26-årsdagen ble feiret i isolasjon på Haukeland. Foto: Privat
ENSOM BURSDAG: 26-årsdagen ble feiret i isolasjon på Haukeland. Foto: Privat

Vanlig dødsårsak i Norge før

Tuberkulose er den infeksjonssykdommen som tar flest liv i verden, bortsett fra korona, og mellom én og to millioner mennesker dør årlig av den. I dag er sykdommen imidlertid sjelden i Norge.

– I fjor var det bare 160 i Norge som fikk påvist sykdommen. Mens på starten av 1900-tallet var det en av de vanligste dødsårsakene for nordmenn. Én av fem som døde, døde av tuberkulose og de var ofte unge da de døde, sier Trude Arnesen som er overlege ved Folkehelseinstituttet.

Fakta om tuberkulose:

  • Infeksjonssykdom som er er svært alvorlig uten behandling.
  • Oppstår vanligvis i lungene, men kan ramme andre organer.
  • Tar mellom én og to millioner liv hvert år på verdensbasis.
  • I Norge er det under 300 smittetilfeller per år.
  • Typiske symptomer er hoste, nattesvette, feber og vekttap.

Kilde: FHI

Lungetuberkulose, som er den vanligste formen for tuberkulose, er en sykdom som spres via dråpesmitte. Bedre levekår og mindre trangboddhet er en av hovedgrunnene til at forekomsten av sykdommen har gått sånn ned her til lands.

– Mye av nedgangen kom før vi fikk behandling og vaksine. Så det handlet mye om velstandsutvikling. Både fordi man da ikke bor så tett over vinteren som man gjorde i Norge før, og bedre ernæring, sier Arnesen.

I tillegg har utviklingen av vaksine og medisiner selvsagt hatt mye å si.

– Så har det også handlet om et veldig aktivt arbeid mot tuberkulose i Norge. Norge har vært et av de landene som virkelig har vært hardt rammet, forklarer overlegen.

Frem til 2009 var vaksinen mot tuberkulose, BCG-vaksinen, en del av barnevaksinasjonsprogrammet i Norge. Det er den ikke lenger.

– BCG-vaksinen har hatt en veldig viktig rolle i Norge og har det fortsatt i verden. Men det er ikke en fullgod vaksine. Hovedeffekten er at de yngste barna ikke får tuberkulose på en så alvorlig måte. Man veier hele tiden mulig bivirkning og virkning opp mot hverandre. Fra 2009 er det de som har foreldre fra land med høy forekomst som rutinemessig får tilbud om dette i Norge, sier FHI-overlegen.

Frykt og skam

Tuberkulose-behandlingen er omfattende, og selv om Ibrahim i dag er frisk, må han fortsette på medisiner i ett år til. Han tar rundt ti tabletter og to granulatposer daglig. I tillegg har han fått infusjoner via et slags kateter i brystet de siste seks månedene.

– Jeg er frisk. Jeg må fortsatt ta tabletter i ganske lang tid, men jeg er ikke en smittefare, sier Ibrahim.

Se video: Dette har han vært avhengig av i seks måneder

Selv har ikke 26-åringen opplevd fordommer og frykt knyttet til sykdommen, men han vet at det eksisterer. Det er noe av grunnen til at han nå velger å være åpen.

– Jeg forhørte meg litt med en pasient som hadde gjennomgått det samme som meg, og hun opplevde at det var smittefrykt selv om hun var avisolert, forteller Ibrahim.

– Det er en stor frykt som jeg opplever, i hvert fall i innvandrermiljøene, at de kjenner til sykdommen og ofte gjemmer den litt så ikke ryktet skal gå, fortsetter han.

FHI-overlege Trude Arnesen kjenner også til stigmaet og roser 26-åringen for åpenheten.

– Det er veldig modig gjort. Og det er veldig viktig at man tør å snakke om det, fordi det å bli hengt ut eller uglesett fordi man har en smittsom sykdom, kan medvirke til at man ikke klarer å bekjempe smittsomme sykdommer. Da tør ikke folk å bli undersøkt og dermed få diagnosen, og da klarer vi ikke å bekjempe det.

Arnesen understreker også at hvem som helst kan få tuberkulose.

– Det er helt uforskyldt. Alle som puster kan få tuberkulose, eller covid for den saks skyld. Det henger ikke sammen med noe annet enn at man er et menneske.

En del land i verden har imidlertid høyere forekomst av tuberkulose, og hvis man selv kommer fra eller omgås folk fra disse landene, har man høyere risiko for å få sykdommen.

Tuberkulose er tett forbundet med fattigdom, og det er derfor sykdommen fortsatt er så utbredt i store deler av verden.

– 1,4 millioner dør av tuberkulose hvert år, og det til tross for at man har kunnet behandle og diagnostisere tuberkulose lenge. I Norge klarte vi å få bukt med det. Egentlig kunne vi fått bukt med det globalt også hvis vi bare hadde brukt mer ressurser på det, sier FHI-overlegen.

Relatert