Farmen-mentoren avslører: Så mye har meningen hans å si for ukesoppdraget

På TV-skjermen er det totningen Hans Seierstad (70) som overleverer budskapet og eventuelle sølvpenger, men hvor mye bestemmer han egentlig?

Totningen Hans Seierstad fremstår som en litt streng, men tydelig mentor i årets sesong av Farmen.

Seierstad minnes hva han tenkte første gang ankom tunet ved Steinsjøen gård med hest og kjerre.

– Jeg var veldig komfortabel med å bli kjørt helt frem, flirer han.

Men han innrømmer at han likevel ikke var så selvsikker før han inntok mentor-rollen.

– Jeg var litt smågutt i sommer, og var ganske spent frem til opptakene startet. Jeg hadde jo sett på Farmen tidligere og lagt merke til mentor. Han var jo litt fremtredende.

Kona, Ragnhild Lie (69), kunne tydelig se at ektemannen var nervøs i starten.

– Han klappet hunden Sonja så fort på den første episoden. Han virket litt stresset. Men nå er han helt avslappet der han går, synes jeg.

SPENT: Seierstad var nervøs første dagen, da han ankom gårdstunet med Farmen-hunden Sonja. Foto: TV 2
SPENT: Seierstad var nervøs første dagen, da han ankom gårdstunet med Farmen-hunden Sonja. Foto: TV 2

Men selv om mentor Seierstad fremstår trygg i rollen, avslører han at han opplevde flere ting som både fysisk og følelsesmessig utfordrende.

Se hva Hans Seierstad opplevde som utfordrende med mentor-rollen i videoen øverst i saken.

Hatt, briller og Toten-dialekt

Seierstad fikk den framtredende rollen som mentor gjennom et tips fra en lokal borger på Østre Toten. Etter et intervju og testlesing var det bare tre ting som måtte på plass.

– Jeg fikk beskjed om at jeg måtte ha tidsriktige briller, anlegge skjegg – for dette var på sommeren, og da hadde jeg ikke skjegg. Jeg måtte også snakke skikkelig Totning.

Og Toten-dialekten har han godt under huden. Seierstad har også tidligere erfart Toten-dialektens betydning.

RESPEKT: Mentor vurderer ukesoppdragene, og Seierstad merket at han hadde full respekt hos forpakterne på gråden. Foto: Alex Iversen/ TV 2
RESPEKT: Mentor vurderer ukesoppdragene, og Seierstad merket at han hadde full respekt hos forpakterne på gråden. Foto: Alex Iversen/ TV 2

– Jeg var veldig bevisst på dialekten da jeg var ordfører på Østre Toten. Da jeg kom på Stortinget og skulle snakke med departementene, fant jeg ut av hvis jeg snakker totning så lytter de til meg, så jeg fikk i hvert fall oppmerksomhet, sier den rotekte bonden fra Totenlandet.

Han mener det er viktig å være trygg på dialekten sin.

Hvorfor tror du at du passer som mentor?

– Nei, det får kona mi si noe om.

Kona Ragnhild er ikke i tvil om hvorfor ektemannen fikk rollen.

– Han er jo på en måte litt uredd, også har han god erfaring både fra politikken og det praktiske som gårdbruker.

Seierstad er også veldig interessert i historie, og kan mye om det en mentor burde kunne.

– Jeg har en del erfaring, og det jeg ikke vet det tror jeg at jeg vet – så da går det ganske greit, sier han spøkefullt.

RETTE EKTEFOLK: Seierstad og kona, Ragnhild Lie, vokste opp side om side på hver sin gård, og begge minnes da Seierstad fulgte sin fremtidige kone til første skoledag. Foto: Pål Martin Rossing/ TV 2
RETTE EKTEFOLK: Seierstad og kona, Ragnhild Lie, vokste opp side om side på hver sin gård, og begge minnes da Seierstad fulgte sin fremtidige kone til første skoledag. Foto: Pål Martin Rossing/ TV 2

En engasjert pensjonist

Seierstad har tolv års fartstid som ordfører i Østre Toten kommune, og fire år som fylkesordfører i Oppland. Ellers har han brukt tiden som bonde på gården på Lena, sammen med kona.

Ekteparet har blant annet drevet med dyrking av matpotet, og i dag bistår han sønnen med dyrking av nykorn på 950 mål.

– Når du er femte-sjette generasjon på en gård, da føler du på en slags forpliktelse. Jeg har bondesamfunnet i sjela, og det har vært vanskelig for meg å tenke at jeg skulle bli noe annet.

Selv om Seierstad nå er pensjonist, sitter han ikke i godstolen med kaffekoppen hele dagen. Arbeidskaren engasjerer seg på flere hold.

EKTE BONDE: Livet som gårdbruker står Seierstad sitt hjertet nært. Foto: Pål Martin Rossing/ TV 2
EKTE BONDE: Livet som gårdbruker står Seierstad sitt hjertet nært. Foto: Pål Martin Rossing/ TV 2

– Som ordfører var jeg veldig opptatt av frivillighet. Det er jo limet i lokalsamfunnet. Dugnadsånden har jeg også tatt med meg inn i pensjonisttilværelsen, forteller Seierstad.

Den tidligere ordføreren er spesielt interessert i historie, og er leder av Historielaget med rundt 600 medlemmer.

– Vi eier en amtmannsgård, og der er det mye dugnad.

Seierstad bruker også noen dager i uka på å kjøre handicapbil, der han kjører den eldre garde som bruker rullestol eller rullator. I tillegg sitter han både i Gjensidige-stiftelsen, og er leder i Kirkens SOS i innlandet.

– Nå kan jeg drive med ting som jeg synes er artig. Hvis jeg ikke er ute på noe frivillighetsarbeid, så kan jeg gjøre det jeg vil på gården. Jeg kommer til å jobbe med det i årene fremover.

Måtte legge fra seg følelsene

Mange stiller seg kanskje spørsmålet om mentoren på Farmen spiller et skuespill eller ikke. Seierstad forteller at han var tydelig med produksjonen fra starten, på hva han ønsket å bli med på og ikke.

– Det nytter ikke å endre på meg, så jeg tror jeg var meg selv. Jeg sa tydelig ifra om at jeg måtte gjøre ting på min måte, og si det sånn som det falt meg naturlig.

Og kona kjente godt igjen ektemannen på TV-skjermen.

– Det er flere her i bygda som har sagt at han er seg selv. Og det er nok positivt også, at han ikke trengte å gjøre seg til, mener hun.

– Du er jo en ganske bestemt mentor, er du det på hjemmebane også?

– Nei, hadde du møtt meg sammen med barnebarna mine hadde du sett hvor snill jeg er. Det finnes ingen grenser for hvor snill jeg er. Men etter mange år som leder er jeg vant til å måtte ta avgjørelser. Jeg vet at i blant må man bare skjære gjennom, og si at sånn er det. Jeg kan virke bestemt –men vennlig bestemt, vil jeg si.

Men selv for en vennlig og bestemt mentor var det ikke alltid like lett å gi beskjeden om et underkjent oppdrag til deltakerne.

TØFF BESKJED: Mentor Seierstad fikk erfare at det ikke alltid var så lett å gi beskjeden om at ukesoppdraget var underkjent. Foto: TV 2
TØFF BESKJED: Mentor Seierstad fikk erfare at det ikke alltid var så lett å gi beskjeden om at ukesoppdraget var underkjent. Foto: TV 2

– Jeg hadde litt vondt noen ganger når jeg ikke kunne godkjenne oppdraget. Vi er jo mennesker, og jeg fikk et følelsesmessig sterk relasjon til deltakerne. Innimellom tenkte at jeg kanskje burde godkjent dette, men faktum var at jeg ikke kunne gjøre det. Så der måtte jeg holde følelsene litt unna og være tydelig.

– Er det bare du som bestemmer om ukesoppdragene blir godkjent?

– Jeg er med på å ta avgjørelsen, men jeg har samtaler med et par andre i produksjonen, der vi diskuterer sammen. Vi har stort sett vært enig om vi skal godkjenne det eller ikke.

Pressesjef i TV 2 Jan-Petter Dahl sier til TV2.no at det er flere personer som er involvert i godkjenningen av ukesoppdraget.

– Det er for å sikre at avgjørelsen blir riktig. Avgjørelsen blir tatt etter samtaler mellom mentor, redaktør, ansvarlig for ukesoppdraget i produksjonen og produsent. Mentor har en viktig stemme, men ikke siste ord, sier han.

Gjorde endringer på grunn av sykdom

Årene som hardtarbeidende bonde og lokalpolitiker har også vært tøffe for Seierstad. I tjue år har han nemlig slitt med sykdommen revmatisme.

– Sykdommen tar litt for mye tak i meg innimellom, og jeg ble veldig sliten til tider.

Og sykdommen gjorde et dramatisk utslag rett før han skulle til Steinsjøen gård og spille mentor.

– Jeg var på trening helga før innspillingen startet, og da ble kneet mitt veldig betent. Dagen etter dro jeg til sykehuset, der jeg fikk tappet kneet og fikk Kortison slik at jeg skulle komme meg videre.

Seierstad klarte nesten ikke å gå med en ene foten, og ble bekymret for hvordan krykkene skulle ta seg ut i en 1921-setting.

– Da jeg ringte til produksjonsselskapet Strix og fortalte om kneet, spurte de meg: «Du har ikke stokk da?».

– Jeg hadde jo en hjemmelaget stokk stående, og den fikk jeg godkjent. Den hjalp meg veldig, da jeg var plaget med kneet i en ukes tid.

Og stokken, den ble en rekvisitt resten av Farmen-oppholdet.

EKSTRA REVISITT: Mentor skulle egentlig ikke bruke stokk, men slik det ble det da Seierstad fikk problemer med kneet. Foto: TV 2
EKSTRA REVISITT: Mentor skulle egentlig ikke bruke stokk, men slik det ble det da Seierstad fikk problemer med kneet. Foto: TV 2

– Jeg så visst bra ut med stokk, fikk jeg høre. Det er vel fordi jeg har blitt så gammel at jeg passer med stokk. Men den var veldig fin å peke litt med, så den var ikke så dum likevel, sier mentoren, som minnes smertene da han måtte jingle seg opp trappa til utkikksposten den andre uka på gården.

– Men det gikk det også, sier 70-åringen – og legger til at sykdommen ikke hindrer han i å stå på og gjøre det han vil.

– Den dagen jeg lurer på hva jeg skal gjøre imorgen, da er det nok slutt. Så lenge jeg klarer å holde meg i bevegelse, så er det artig.

SMERTEFULLT: Lite visste seerne hvor smertefull ferden opp denne stigen var for mentoren. Foto: TV 2
SMERTEFULLT: Lite visste seerne hvor smertefull ferden opp denne stigen var for mentoren. Foto: TV 2

– Så du er optimist?

Ja, det er jeg. Det finnes så mye vondt i verden, at hvis man skal bære på alt det til enhver tid, da kommer man til å bli sliten.

– Noen ganger må jeg slippe taket, og da synes jeg det er så fint å gå lange turer. Det er det jeg ser frem til, å gå turer der jeg får tømt hjernen min. Det er den beste medisinen for meg, sier den selverklærte optimisten.

Se Farmen tirsdag, onsdag og søndag på TV 2 og når du vil på TV 2 Play.

Se også Torpet mandag, torsdag, fredag og søndag når du vil på TV 2 Play.

Relatert