Begge så det med en gang sønnen ble født. Men ingen sa det høyt

GOD MORGEN NORGE (TV 2): For tre år siden ble Gjørid Berge og Marius Bakkom foreldre til Filip. Etter fødsel fikk de seg en overraskelse.

Hvordan er det å få vite at barnet ditt har Downs syndrom? Er det lov å være lei seg? Hvordan takler man sjokket?

Alle disse og flere nesten «forbudte følelsene», har Gjørid Berge og Marius Bakkom kjent på, og nå ønsker de å snakke høyt om det.

De er foreldre til Filip, som i dag er tre år gammel.

– Filip er en livlig kar. Han er som treåringer flest, litt rampete, glad i livet og er med på alt vi liker å finne på. Han er en omsorgsfull gutt, forteller mamma Gjørid Berge og pappa Marius Bakkom til God morgen Norge.

De er et av foreldreparene som har bidratt i en ny podkast-serie som heter «Mitt barn med Downs syndrom».

Hadde en følelse før han ble født

Allerede før han ble født hadde mammaen en sterk magefølelse.

– Han var veldig rolig inni magen, det var lite spark og slag. Så jeg tenkte kanskje at han kunne være lam. Men jeg kjente noen bevegelser øverst og nederst i magen samtidig. Så var det en tanke som datt ned i hodet på meg; «Han har sikkert Downs syndrom», sier hun, og fortsetter:

– Vi var på ultralyd og fikk et bilde av alle fem fingrene, så sier ultralydjordmoren at det er litt uvanlig å få et bilde av alle fem fingrene, for ofte er tommelen inn. Da fikk jeg for meg at det var tegn på at han hadde Downs syndrom. Og da sa jeg til Marius; «Jeg tror han har Downs syndrom, jeg».

Pappa Marius forteller at han gikk inn i en fase hvor han fornektet at det kunne være en mulighet.

– Da var vi i en litt stri og slitsom periode fra før, så jeg sa vel; «Vær så snill, ikke kom med sånne bekymringer nå. Det trenger vi ikke», forteller han, mens Gjørid fortsetter.

– Og om han har det, så gjør det ingenting, sa du vel også.

PÅ SYKEHUSET: Så fort foreldrene så sønnen, skjønte de at han hadde Downs syndrom. Foto: Privat
PÅ SYKEHUSET: Så fort foreldrene så sønnen, skjønte de at han hadde Downs syndrom. Foto: Privat

Etter fødsel

Så kom lille Filip til verden. De så begge to at han hadde Downs syndrom, men ingen sa det høyt.

– Da jeg så han første gangen, tenkte jeg det selvfølgelig. Jeg så det på hele han at han hadde det, forteller mammaen, før pappaen utdyper:

– Da han ble lagt på brystet til Gjørid, så jeg det med en gang. Innvendig fikk jeg mye reaksjoner, men jeg skjulte det. Jeg ville ikke ta det opp med en gang. Han var nyfødt og jeg ville ikke ta fra henne gleden over vår nyfødte gutt. Den natta så jeg på telefonen, jeg googlet og leste om alle tegn. Og jeg lurte på hvordan jeg skulle bryte isen, forteller han.

Med det samme fikk han mange bekymringer.

– Det var bekymringer langt fram i tid. Jeg var ikke lei meg, det var mer sjokk. Men jeg har aldri vært lei meg. Det var heller bekymringer for framtida, for min del.

Dagen etter fødsel sa Gjørid det høyt. Og følelsene de kjente på skiftet mellom dem og flere ganger over tid. Da de kom hjem fra sykehuset klarte Marius å se framover, mens Gjørid gikk i kjelleren.

AKTIV GUTT: Filip elsker fart og spenning - alt fra sykling til sitski i slalåmbakken. Foto: Privat

– Jeg snakket ikke om det. Jeg ville ikke bruke han som en psykolog. Det var jeg så bevisst på at jeg heller ikke brukte han som en samtalepartner. Og jeg turte ikke snakke med andre om det. Det er jo litt forbudte følelser. Jeg satt der med en sorg over å ha mistet et barn, selv om du sitter der med et helt levende barn. Så skal du gjennom den sorgen og den prosessen. Samtidig skal du glede deg over den friske ungen du har fått. Jeg gikk med et kaos inni meg, som jeg aldri fortalte noen. Ikke en gang til Marius, forteller hun.

– Hvordan påvirket det dere to som par?

– Jeg var veldig kontrollerende. Og nesten alt Marius gjorde var feil. Vannet fra vannkokeren måtte tas over på termosen i det sekundet det var ferdig kokt. Ti sekunder senere var ikke godt nok. Det ble mye diskusjoner og krangler som var helt unødvendige. Han skjønte ikke hva som skjedde med meg og jeg klarte ikke å fortelle det. Vi skled følelsesmessig fra hverandre akkurat i den perioden, forteller hun.

– Det var helt vanlige diskusjoner, men de ble såpass store og vanskelige. Jeg trodde jo jeg forsto, men jeg forsto nok ikke hvor vanskelig hun hadde det. Så jeg følte jo at det aldri var godt nok, sier han.

Vendepunktet

Gjørid fikk hjelp til å bearbeide og sortere tankene sine.

– Jeg måtte gå til psykolog for å få hjelp. Hun hjalp meg til at jeg måtte snakke med Marius, og fortelle hvorfor jeg trengte å ha kontroll. Jeg følte jo at jeg ikke hadde kontroll på resten av livet, derfor måtte jeg å ha kontroll på alle småtingene. Så jeg gikk hjem til Marius og sa; «Jeg vet at jeg har vært en skikkelig bitch. Jeg skal skjerpe meg. Men akkurat nå, så er det kun disse tingene jeg klarer å ha kontroll på. Så la meg få ha kontroll på det. Jeg lover at jeg skal ta tak i meg selv, så fort jeg får bearbeidet disse tingene».

Det har gått tre år. Filip er i dag lillebror og storebror til tvillinger. Til sammen er de fire barn i familien.

– Vi lever jo et helt normalt liv, som alle andre småbarnsfamilier. Hektisk, men livet med Filip er veldig fint. Barna er med oss på mye og mye skjer på barnas premisser selvfølgelig, men det er jo veldig fint, forteller de.

FAMILIE PÅ SEKS: Paret har til sammen fire barn – deriblant to tvillinger. Foto: Privat
FAMILIE PÅ SEKS: Paret har til sammen fire barn – deriblant to tvillinger. Foto: Privat

– I løpet av disse årene har jo Filip vist at han får til veldig mye og livet er veldig fint. Er det sånn at du skammer deg på noen måte, over å ha hatt disse tankene?

– Nei. Absolutt ikke, svarer hun kontant.

– For det er kanskje ikke så mange som tør å si det høyt?

– Nei, jeg skammer meg ikke. Jeg tror det er viktig at man tør å snakke om det. At det er lov å ha de følelsene og at det er lov å si hvordan du føler det, uten at noen andre skal dømme deg. Jeg visste jo at det ville bli bedre, så jeg måtte bare få det opp og bearbeide det. Jeg skammer meg ikke i det hele tatt, forteller Gjørid.

De har gjort seg mange tanker når det gjelder å dele så åpent og dele fra livet med Filip. De har stilt opp i podkasten for å fortelle sin historie og har en Instagram-konto som heter @livetmedfilip.

– Det jeg ønsker er at personer som følger den skal ikke være redde for å få et barn med Downs syndrom. De ser at det krever mye, men de ser også at det går bra. Hverdagen er utrolig fin, sier hun.

Relatert