Da Elsa-Fredrikke (31) ble gravid, gråt hun ved middagsbordet

GOD MORGEN NORGE (TV 2): Elsa-Fredrikke Nedrebø (31) har slitt med spiseforstyrrelser i mange år. Da hun ble gravid, skammet hun seg over egen kropp og vekt.

Svangerskapet er en tid hvor kvinnekroppen går gjennom mange endringer, magen vokser og kroppen gjør seg klar til å føde en baby. For noen er det ikke like lett å gå gjennom disse endringene, spesielt om man tidligere har hatt et anstrengt forhold til kropp og vekt.

For Elsa-Fredrikke Nedrebø (31) var disse endringene svært problematiske, og hun valgte derfor å snakke om utfordringene offentlig, noe hun ikke føler så mange har turt å gjøre før henne.

– Det var veldig problematisk i starten, man føler man mister totalt kontroll, forteller hun til God morgen Norge.

Endringene skjedde fort i Elsa-Fredrikke sin kropp. Fortere enn hun var forberedt på, og hun tror det var med på å forsterke følelsene hun bar på i starten.

– Jeg trodde jeg skulle ha en viss kontroll over det, men det klarte jeg jo ikke, magen kom relativt fort. Så jeg fikk ikke tid til å venne meg til det, jeg trodde det skulle ta litt lengre tid, sier Elsa-Fredrikke om vektoppgangen.

I sofaen hos God morgen Norge stråler den gravide kvinnen, som nå er på sin sjette måned i svangerskapet. Hun forteller at hun nå har det mye bedre med kroppen sin, men at det tok tid å akseptere det.

VEKTOPPGANG VAR VANSKELIG: For Elsa-Fredrikke Nedrebø, som har en historie med spiseforstyrrelser, var det vanskelig å se magen vokse under graviditeten.
VEKTOPPGANG VAR VANSKELIG: For Elsa-Fredrikke Nedrebø, som har en historie med spiseforstyrrelser, var det vanskelig å se magen vokse under graviditeten. Foto: God morgen Norge

Se hele intervjuet øverst i saken!

Mange år med spiseforstyrrelser

31-åringen har i flere år slitt med spiseforstyrrelser, og hadde derfor forberedt seg på svangerskapet ved å snakke om endringene kroppen skulle gjennom.

– Jeg har brukt mye tid med psykologen og legen min, jeg har prøvd å forberede meg på å bli gravid. Vi har snakket masse om det i terapi, forteller hun.

Forberedelsene gjorde det allikevel ikke enklere for henne å se kroppen sin vokse slik som den gjorde.

– Jeg trodde jeg var forberedt fordi jeg har snakket så mye om det det siste året, men til syvende og sist så hjalp det ikke. Når det først skjedde, så var det faktisk tøffere enn det jeg trodde det kom til å bli, sier Elsa-Fredrikke.

1 av 8 kvinner har utfordringer

Bente Sommerfeldt er psykologspesialist ved Villa Sult og forsker på kvinner med spiseforstyrrelser som går gjennom svangerskap.

Hun forteller at så mange som tolv prosent av kvinner i barseltid strever med et anstrengt forhold til mat og kropp.

– Det er noe vi må ta på alvor. Også er det noe med å ta tak i hva er det som gjør at dette blir så vanskelig? Det er veldig mange veier inn tilbake til en spiseforstyrrelse når man møter på svangerskap, forteller Sommerfeldt.

– En kropp ute av kontroll, en situasjon ute kontroll. Ting endrer seg, du får nye matlyster og du får nye vaner. Du blir kanskje mer sliten enn det du vanligvis har vært, så du orker ikke å holde på i et slik tempo som du kanskje har gjort før, forklarer hun om situasjonen mange opplever som vanskelig.

Gråt da hun måtte spise

Elsa-Fredrikke forteller at kroppen før svangerskapet var slank, og at hun kanskje derfor trengte å legge på seg noen ekstra kilo for å ta vare på barnet i magen.

– Når jeg satt og skulle spise i starten, hadde jeg en konstant sult. Det bare brant i magen, for jeg måtte bare ha mer mat, sier hun, og fortsetter:

TRENTE AKTIVT: Før svangerskapet var Elsa-Fredrikke opptatt av å trene og holde seg i form.
TRENTE AKTIVT: Før svangerskapet var Elsa-Fredrikke opptatt av å trene og holde seg i form. Foto: Privat.

– Det var episoder hvor jeg satt med samboeren min og bare gråt mens jeg spiste, for det var så ubehagelig. Og med en gang jeg hadde spist, så trengte jeg enda mer mat. Jeg måtte bare fortsette å spise for å klare å holde sultfølelsen litt i sjakk.

– Så det var mye grining og bekymringer. Det var vanskelig, forteller Elsa-Fredrikke.

Å snakke om sitt eget selvbilde og psykiske problemer rundt graviditet er enda ikke helt fritt frem, opplever Elsa-Fredrikke. Hun velger fortsatt å dele tankene sine.

– Det har vært min måte å takle det på. Jeg må få lov å stå i det, for man møter mange som mener at man som kvinne er heldig som får lov til å være gravid, fordi det er ikke alle som kan bli det. Og det forstår jeg – jeg er veldig takknemlig. Men for min del så måtte jeg få lov å si at det var vanskelig, forteller hun.

Må få bedre oppfølging

Bente Sommerfeldt mener det bør bli mer åpenhet om problemet slik at folk som trenger hjelp kan få det. Kvinner som har hatt eller har en spiseforstyrrelser bruker ofte kroppen som en arena for mestring, men det er ikke lenger mulig når man har et barn inne i magen.

– Det er en kjempekrevende periode som helsepersonell må ta mer på alvor, sier Sommerfeldt.

Når man kommer på kontroll på helsestasjonen er det mye fokus på veiinger, målinger og kurver, i tillegg på hvordan babyen har det inne i magen. Har moren andre problemer, tror Sommerfeldt det kan være vanskelig for helsepersonell å vite hvordan de skal gjøre noe med det.

– Jeg tror det er mye berøringsangst ute og går. Vi er redde for å ta tak i noe vi ikke helt vet hva vi skal gjøre med, forteller hun.

I tillegg til fokus på kroppens utvikling, burde det være mer oppfølging på hvordan den gravide moren opplever svangerskapet psykisk også, mener både Elsa-Fredrikke og Sommerfeldt.

– Jeg tror at vi har en jobb å gjøre med tanke på å kunne balansere det mer. Fordi man ser at svangerskap ligner litt for mye på spiseforstyrrelser, forklarer Sommerfeldt, og utdyper:

FØLTE SEG UTILPASS: For Elsa-Fredrikke var det tøft å dra på treningssenteret som gravid.
FØLTE SEG UTILPASS: For Elsa-Fredrikke var det tøft å dra på treningssenteret som gravid. Foto: Privat.

– Spiseforstyrrelser er en overopptatthet av mat, kropp og vekt. Så kommer man på disse svangerskapskontrollene og der er fokuset på det samme. Vi er opptatt av detaljer, kurver, å veie, vi er opptatt av rett og galt – sånn skal en mammakropp se ut og så videre.

– Viktig å søke hjelp

Elsa-Fredrikke nikker seg enig i det Sommerfeldt sier, og forteller om sin egen opplevelse på helsestasjonen:

– Det er litt sånn at du kommer inn, snakker, veier deg og gjør det du skal, også er det ut igjen og videre til neste. På en vanlig kontroll.

Psykologspesialisten er opptatt av at det skal finnes rom til å kunne spørre hvordan mor har det også, og at det er viktig å be om hjelp dersom man trenger det.

Har man problemer med spiseforstyrrelser, kan det være lurt å snakke med noen om hvordan svangerskapet kommer til å bli og få oppfølging underveis.

– Det er viktig å søke hjelp, ta i mot hjelp og at vi jobber med denne tematikken mens man er gravid, så unngår man en del plager i ettertid, avslutter Sommerfeldt.

Relatert