Da resten av klassen dro på utflukt, satt Nikita alene i klasserommet

Mens resten av elevene skulle lære seg å padle kano på en klassetur, ble Nikita Amber Abbas etterlatt for seg selv i klasserommet. Nå ønsker hun en holdningsendring.

– Jeg var den eneste eleven som ble med på turen som bare satt i klasserommet hele tiden, og ikke fikk lov til å være med ut i kanoene, forteller Abbas til God morgen Norge.

Dette på tross av at hun kunne svømme, og hadde et ønske om å være med på det de andre skulle, nemlig å lære seg å padle i kano. Det var ingen som hadde snakket med Nikita på forhånd om hvordan de kunne funnet en løsning slik at hun kunne være med.

– Jeg spurte hvorfor og prøvde å forklare at jeg har drevet med svømming som idrett, så jeg er ganske flink til å svømme. Men dette var ikke nok for dem, de sa det var altfor stor risiko å ta med meg.

FLINK Å SVØMME: Nikita Amber Abbas har en muskelsykdom og sitter i rullestol, men elsker å svømme.
FLINK Å SVØMME: Nikita Amber Abbas har en muskelsykdom og sitter i rullestol, men elsker å svømme. Foto: Privat

Alle barn har rett til lek og fritid

Ifølge Redd Barna sin nye rapport «Fritid for alle - uten fordommer», er det mange barn og unge med funksjonsnedsettelser som har opplevd det samme som Nikita.

De får ikke delta på fritidsaktiviteter, og de blir heller ikke spurt om hvordan man kan tilrettelegge for dette. Å ikke få lov til å delta på grunn av dårlig tilrettelegging er ikke i takt med FNs barnekonvensjon artikkel 31 og norsk lov, som sier at alle barn og unge har rett til hvile, lek og fritid.

– Det var veldig undertrykkende, og ikke minst følte jeg meg ganske ensom. Det var jo læreren min som bestemte dette, og jeg kan ikke bare gå imot læreren min, sier Abbas om hendelsen.

– Da prøvde jeg bare å trøste meg selv med at det kanskje ikke var så gøy å padle kano allikevel, selv om jeg hørte dem skrike og le utenfor.

Manglende kunnskap

Birgitte Lange, generalsekretær i Redd Barna, forteller at opplevelser som Nikita hadde er veldig vanlige for barn og unge med funksjonsnedsettelser.

– Den grunnleggende rettigheten paragraf 31 i FNs barnekonvensjon gjelder ikke for alle barn. Det er barn og unge som blir utelukket, forteller hun.

Det kan være mange ulike grunner til at ikke alle barn blir inkludert eller kan delta på fritidsaktiviteter, som dårlig økonomi eller utfordringer med transport. Men det finnes også flere situasjoner som kan løses ved å snakke med barnet om hvordan det kan finnes en løsning, slik at de kan delta.

– For mange er det, som i Nikita sitt tilfelle, holdninger, fordommer, manglende kunnskap eller manglende erfaringer som gjør at barnet blir utestengt fra å leke og delta på de vanlige fritidsaktivitetene, sier Lange.

«Frihet uten fordommer»

Redd Barna starter nå med en kampanje som heter «Frihet uten fordommer», for å unngå at barn blir møtt av manglende erfaring og kunnskap om hva som skal til for at alle kan være med på de aktivitetene de ønsker.

Kampanjen kommer som et svar til Redd Barna-undersøkelsen «Fritid for alle - uten fordommer, fortellinger om fritid fra barn og unge med funksjonsnedsettelser», hvor 30 ungdommer og unge voksne med funksjonsnedsettelser ble intervjuet om deres erfaringer med bruken av fritidsarenaer i barndommen.

BARN BLIR UTELUKKET: Generalsekretær i Redd Barna, Birigtte Lange, håper på en holdningsendring.
BARN BLIR UTELUKKET: Generalsekretær i Redd Barna, Birigtte Lange, håper på en holdningsendring. Foto: God morgen Norge

– Det de beskriver er en blanding av uvitenhet, fordommer og usikkerhet som gjør at man snakker over hodet på dem det gjelder, man snakker babyspråk, man har lavere forventninger til barn og unge med funksjonsnedsettelser, sier Lange om funnene i rapporten.

Redd Barna håper kampanjen vil bidra til økt bevissthet rundt utfordringene og fordommene unge møter på i fritiden, spesielt for voksne og beslutningstakere, slik at de aktivt kan motvirke fordommer og tilrettelegge bedre for at funksjonsnedsatte barn og unge skal få delta på fritidsaktiviteter på lik linje med andre.

– Man tenker ikke over, eller sjekker ut, om de for eksempel kan svømme. Man legger bare til grunn at det er mye som ikke går an, sier generalsekretæren.

– Barna vet ofte best

Nikita er enig i at de voksne trenger mer kunnskap, slik at det kan tilrettelegges bedre for alle.

– Jeg tror ikke lærerne mine gjorde det med vilje, men de hadde veldig sterke fordommer og var redd for å ha ansvaret for meg. Da valgte de å ta den enkle veien ut, som var å ikke inkludere meg på samme måte som de andre.

Både Nikita og Lange er enige om at det beste er å snakke med barnet om de har egne løsninger å komme med.

– Jeg hadde ønsket at de kom og snakket med meg på forhånd av klasseturen, ikke minst skulle jeg ønsket de lyttet til meg når jeg sa jeg kunne svømme. De trodde de kunne mer om sykdommen min enn meg, men det er jo jeg som kan mest, for det er min sykdom, sier Nikita.

– Barn er eksperter på eget liv, og de har veldig mange gode forslag til hva man kan gjøre i konkrete situasjoner, forteller Lange, og fortsetter:

– Hvert barn er unikt, hvert barn er spesielt, så i stedet for å anta at en gruppe barn og unge har de samme behovene fordi de sitter i rullestol, så må man ta utgangspunkt i det enkelte barnets ønske, dets behov, se hele personen og starte der.

Relatert