Midt på natten våknet hun av en ubehagelig opplevelse: – Litt traumatisert

Da Ulrikke Brandstorp (25) kom hjem fra Setnesmoen millitærleir var hun så dypt inne i Kompani Lauritzen-tankegangen at hun forvekslet kjæresten med en sekk.

Brandstorp har imponert enormt så langt i Kompani Lauritzen, og ble blant annet sesongens første korporal.

Hun beskriver opplevelsen som både fantastisk og skikkelig slitsom. Nå, et halvt år etter innspilling, er første gang hun savner det militæret regimet.

– Som seer så tror man kanskje at det er en uke mellom hver episode, men det er det ikke. Neste episode begynner neste dag, og du rekker ikke å prosessere noe. Du er støl og har blåmerker, og det er rett på neste runde. Men jeg hadde gjort det igjen. Jeg trengte bare litt tid til å plassere alle inntrykkene i hodet, sier hun til God kveld Norge.

PÅ BESØK: Den livlige og morsomme Sarpsborg-jenta kom på besøk i God kveld Norge sitt studio for å snakke om Kompani Lauritzen.
PÅ BESØK: Den livlige og morsomme Sarpsborg-jenta kom på besøk i God kveld Norge sitt studio for å snakke om Kompani Lauritzen. Foto: Line Haus/TV 2

Litt traumatisert

Innspillingen var høsten 2020, og hun husker godt hvordan det var å komme tilbake til det sivile.

25-åringen pakket bort alt hun hadde fått fra Setnesmoen millitærleir.

– Da jeg kom hjem, så sov jeg som lilleskje med typen min. Plutselig våknet jeg, så var jeg helt sikker på at han var sekken min. Jeg var helt sånn: «Herregud! Jeg har på meg sekken! Hvor er jeg? Hvor skal jeg!?», hun ler mens hun anerkjenner at hun var litt traumatisert etter oppholdet.

KRIGER: Brandstorp har sjarmert TV-seerne med hennes enorme innsatsvilje og arbeidskapasitet.
KRIGER: Brandstorp har sjarmert TV-seerne med hennes enorme innsatsvilje og arbeidskapasitet. Foto: Matti Bernitz/TV 2

– Jeg kan dø!

Brandstorp trodde det ville bli kaffepauser og et pust i bakken mellom øvelser, men det ble det ikke. Det ble mye tøffere enn hun først trodde.

– Det er rett inn i bobla, mange inntrykk og du glemmer at dette ikke er virkeligheten.

Etter noen dager i Åndalsnes, skjønte hun virkelig hvor krevende opplegget var.

– Til slutt så var jeg sånn: «Jeg kan dø!».

Med et glimt i øyet beskriver hun det som at de var på kanten til å dø hele tiden, men at produksjonen passet på at de ikke gjorde det – fordi de ikke hadde lov til å krysse den grensen.

Se God kveld Norge-intervjuet med Marte Bratberg og Ulrikke Brandstorp øverst i saken.

Relatert