Da Gard måtte flytte til nok et fosterhjem, tok læreren grep

I fem år flyttet Gard Evensen hyppig rundt omkring i Norge. Da tok familien til læreren Hilde Holte et valg som skulle forandre livene deres.

Gard Evensen (19) opplevde en ustabil barndom, og ble flyttet ut fra sin biologiske familie som seksåring. De neste fem årene bodde han på forskjellige steder i Norge.

Frem til han kom til Notodden som elleveåring, hadde han allerede rukket å bo i flere beredskaps- og fosterhjem.

BODDE FORSKJELLIGE STEDER: Gard bodde forskjellige steder i fem år.
BODDE FORSKJELLIGE STEDER: Gard bodde forskjellige steder i fem år. Foto: Privat

Hva gjorde denne flyttingen med deg som barn?

– Jeg fikk mindre tillit til voksne, tok avstand og holdt meg litt i skyggen. Tenkte jeg skulle videre uansett. Det er lettere å flytte når jeg ikke har knyttet meg til andre, forteller han åpenhjertig til God morgen Norge.

Se hele innslaget øverst i saken!

Ny elev i klassen

I 6. klasse på Notodden fikk han Hilde Holte som klasseforstander. På den nye skolen var han tilbakeholden og forsiktig med å etablere nye vennskap. En strategi han hadde lært seg ut fra tidligere erfaringer.

Det eneste Hilde visste om sin nye elev, var at han bodde i beredskapshjem.

– Hilde, hva var det med Gard som gjorde deg ekstra oppmerksom?

– Alle nye elever blir fulgt opp. Jeg passer blant annet på at de har noen å være sammen med. Gard tok jeg litt ekstra hensyn til, og jeg la merke til at han var rask til å tilpasse seg. Han smilte når han skulle det, og han virket tilsynelatende tillitsfull. I starten var han som en vanlig elev.

Friminuttene tilbrakte han med en bok eller i samtaler med Hilde. Hun oppdaget at Gard var smart og hadde stor leselyst – han slukte bøker rått. Én av metodene Hilde brukte for å komme nærmere inn på han, var derfor å låne han bøker fra bibliotek.

Hilde forteller at det var ting elleveåringen sa, og ting han ikke sa, som gjorde henne ekstra oppmerksom på han. Hun fikk inntrykk av at han forberedte seg på at han snart skulle flyttes – igjen.

Ny fosterfamilie

Dette fikk læreren til å tenke om det var en mulighet for at hun og mannen hennes, Odd Arne, kunne bli guttens fosterforeldre. Det ble holdt familieråd, som også inkluderte parets to barn. Det var en felles enighet om at de ønsket å være Gards fosterfamilie.

Ifølge Hilde hadde familien muligens et romantisk forhold til rollen. De hadde så lyst til at han skulle bli inkludert som en del av familien.

Gard, du fikk vite at du skulle i en fosterfamilie der moren het Hilde. Koblet du det til læreren din?

– Nei, ikke i det hele tatt. Jeg fikk vite om flyttingen kvelden før og tenkte mer på hvordan jeg skulle si ha det til klassen og læreren.

Da han fikk vite at det var læreren og hennes familie som skulle bli hans nye hjem, ble det en omstillingsprosess. Han skulle få fortsette på samme skole, i samme klasse og beholde læreren.

EN FIN TID: Etter bare ti dager hos sin nye familie, dro alle sammen på ferie til Gran Canaria, Spania.
EN FIN TID: Etter bare ti dager hos sin nye familie, dro alle sammen på ferie til Gran Canaria, Spania. Foto: Privat

19-åringen forteller at det tok tid å omstille seg og forstå at han slapp å flytte igjen. For første gang skulle han bli værende.

Hilde beskriver den første tiden som en fin tid.

– Gard gjorde alle de riktige tingene. Han satte skoene pent fra seg i gangen, hang opp ytterjakken, tok av bordet og satte inn i oppvaskmaskinen. Det var som å ha et barn på besøk.

Etter ti dager dro hele familien på sydentur til Gran Canaria. Det ble en vellykket tur, hvor alle storkoste seg.

Testet grensene

Etter hvert som tiden gikk ble Gard husvarm. Han begynte å teste grenser, for han hadde ikke tillit til sin nye familie.

– Jeg var jo vant til å bli flyttet på. Jeg hadde hørt tidligere at «her skal du bo til du blir voksen», men jeg ble allikevel flyttet. Derfor hadde jeg ikke tiltro til dem og at de ville ha meg boende. Jeg tenkte det beste var å korte ned hele prosessen ved å være ekstra frekk i kjeften, teste grenser og få fortgang i flyttingen.

TESTET GRENSER: Gard er glad for at han ikke flyttet fra fosterforeldrene og fostersøsteren sin.
TESTET GRENSER: Gard er glad for at han ikke flyttet fra fosterforeldrene og fostersøsteren sin. Foto: Privat

Gard ventet hele tiden på at fosterforeldrene skulle gi opp. Men de ga aldri opp, og gjorde heller det motsatte – de valgte å stå i det.

På et tidspunkt ønsket allikevel Gard selv å flytte. Det var bedre å ta valget selv, enn å bli flyttet på.

I møte med barnevernet ble det bestemt at han skulle flytte på institusjon. Hilde var veldig klar overfor han at dette var hans valg. Først da forstod Gard at de ville ha han boende. For hans del var dette den siste testingen av Hilde og mannen. Fra da av senket gutten skuldrene og det ble en fin tid.

Hilde og Odd Arne valgte å ikke gi opp. Hva har det betydd for deg?

– Det har betydd alt! Man trenger voksne rundt seg som står i det og er rundt deg. De så personen bak handlingene. Det er ofte en grunn til at barn oppfører seg som de gjør. Barn er ikke født slemme.

Satte forholdet på prøve

Hilde forteller at de som ønsker å bli fosterforeldre, må ha realistiske forventninger om hva de har i møte.

– Det er mange motbakker og mye testing. Du må tåle å stå i det og sette grenser. Samtidig er det veldig mange fine øyeblikk på tross av motbakkene, påpeker Hilde.

Hun opplevde at det å ha en jobb som fosterhjem også satte parforholdet på prøve. Som fosterforeldre må derfor paret være enig om grensesetting. Gard var, ifølge henne, god på å sette fosterforeldrene opp mot hverandre med at den ene sa noe annet enn den andre. Som par hadde Hilde og Odd Arne mange sjekketelefoner seg imellom.

VÆR REALISTISK: Gard Evensen (19) sammen med fostermoren Hilde Holte. Begge mener at en ikke må gi seg når det er motbakke, men stå i det.
VÆR REALISTISK: Gard Evensen (19) sammen med fostermoren Hilde Holte. Begge mener at en ikke må gi seg når det er motbakke, men stå i det. Foto: GMN / TV 2

Hilde understreker at dette er også en jobb som kan være krevende. Hennes familie hadde et sterkt og godt nettverk rundt seg, som var til stor hjelp i hverdagen. Læreren tror også at Gard sin saksbehandler skal ha mye av æren for at dette endte bra. Han har nemlig fulgt opp Gard siden han var seks år.

I dag har 19-åringen flyttet fra Notodden, og studerer i en annen by.

Hjemme er fremdeles hos fosterforeldrene Hilde og Odd Arne. Det er dem han søker råd hos, og det er dit han drar når han skal hjem.

Relatert