The Voice-Byron satte artistkarrieren på vent da datteren ble kreftsyk

Han er en generasjon eldre enn resten av deltakerne i The Voice, men det stoppet ikke Byron Williams (60) fra Miami for å melde seg på sangkonkurransen. Han har nemlig ett mål:

– Jeg vil bli kjent i Norge, og håper dette kan åpne flere dører for meg, sier han til TV 2 og ler.

Trebarnsfaren bor i dag i Fredrikstad sammen med kona Birgitte, datteren Viola og sønnen Christian-Byron. Hans eldre datter Fetisha, som for øvrig er en kjent influenser og TV-profil, har flyttet ut.

Pappaen til TV-profil dukker opp i The Voice

Det er derimot ikke for å skrive autografer eller få oppmerksomhet i sladderbladene han nå ønsker å bli kjent, bedyrer Williams.

– Jeg ønsker å jobbe mer med musikk rundt i Norge og bli mer kjent her. Jeg tenker at det hadde vært en fin måte for meg å se mer av landet og samtidig møte folk som har lyst til å høre på meg.

En av drømmene er å bli invitert til å synge julekonserter i hele Norge – og få synge sammen med en av de store legendene og juledronningen selv, Hanne Krogh.

– Åh, det hadde vært så fantastisk, drømmer Williams, og forteller samtidig at det å få være med å synge i TV 2s førjulsprogram, «Håp i ei gryte» også står høyt på ønskelisten.

60-åringens blindaudition i The Voice sendte ham videre i konkurransen, hvor han valgte Yosef Wolde-Mariam (43) som mentor. I fredagens program av The Voice skal Williams konkurrere i en knockout, hvor det avgjøres om han går videre til direktesendingene eller ryker ut av konkurransen.

Se Williams opptre i The Voice-knockout i videoen øverst i saken.

Vokste opp i USA

I løpet av sangkarrieren har ikke ting alltid gått på skinner for sangtalentet.

Hyller Tilla og Byron: – Det var fantastisk!

Som ung gutt levde Williams sine første år i Liberty City, i Miami. Godt inspirert av faren, som var en kjent sanger i storbyen, begynte han å synge selv, og siden har musikk alltid vært en del av ham.

– Det var musikk hele tiden, det var musikk overalt. Naboene spilte høyt og hørte på musikk og koste seg. Det var helt fantastisk.

Samtidig var livet i den segregerte bydelen langt fra en dans på roser. Som 8-åring deltok Williams i demonstrasjonene og opptøyene som oppstod etter drapet på Martin Luther King i 1968.

– Jeg hadde en militær-dukke, G.I Joe, som leketøy. Plutselig begynte militæret, som så helt lik ut som dukken min, G.I Joe, å skyte tåregass mot oss. Da forsto jeg ingenting, og alle som bodde rundt oss begynte å kjempe i mot dem. Det å være åtte år gammel og oppleve det, var tøft. Folk gråt hele tiden og det var mye sorg, forteller han.

Williams forteller at sang og musikk raskt ble en redning i tunge perioder.

– Det var en støtte. Da John F Kennedy ble skutt i 1963 var jeg bare tre år, men husker at folk gråt rundt oss og at det ble sorg. Det ble spilt musikk som Marvin Gayes «Whats going on» og James Browns «I´m black and I´m proud», sanger som prøvde å oppmuntre oss til bedre tider. Da jeg ble eldre forsto jeg mer av bakgrunnen for det som skjedde, forteller han.

– Som natt og dag

Ikke lenge etter opptøyene i 1968 flyttet Williams med moren og broren nordover til delstaten Maine, og byen Portland, og livet hans ble dermed snudd totalt på hodet.

– Det var helt annerledes, og en spesiell opplevelse å komme fra et sted hvor alle var svarte, til et sted hvor 98 prosent av innbyggerne var hvite. Jeg trodde jeg var på mars, ler 60-åringen.

– Det var litt natt og dag, kan man si, men det var mye bedre for oss, for da slapp vi alle de problemene vi hadde sør i USA.

Det tok ikke lang tid før familien fant et miljø med likesinnede i den lokale kirken, og moren meldte ham samtidig på i barnekoret.

– Det var en veldig liten by, samme størrelse som Fredrikstad. Og det var ikke mange svarte mennesker der, men de som var der, de reiste til kirken hver søndag og traff alle der. Så det ble et felles møtested.

– Jeg var fornøyd med å være litt sånn i bakgrunnen, men lederen hørte meg synge og ville ha meg fremst. Jeg var en liten gutt, og det var andre barn som var større enn meg, så jeg ville egentlig ikke ha den oppmerksomheten, men det var sånn det begynte, forteller han.

Startet «boyband»

Senere eskalerte musikkinteressen, og det unge talentet ble påmeldt flere talentkonkurranser og startet til og med et eget «boyband» med tre andre gutter, som de kalte «The Five Stars».

Gruppen var sterkt inspirert av «The Jackson Five» med blant andre Michael Jackson i spissen, men prosjektet ble ikke langvarig.

Og selv om musikkinteressen var stor, tok Williams derimot aldri sangtimer profesjonelt.

– Moren min prøvde å få meg til å lære å spille instrumenter, men jeg hadde ikke tid, for jeg ville spille baseball sammen med de andre guttene. Det angrer jeg på, altså. Men samtidig fikk jeg litt tid til å lære min egen stil, kan man si.

Headhuntet til verdenskjent gruppe

Williams flyttet tilbake til Miami etter ungdomstiden i Maine og da han var 33 år var han på en nattklubb i Miami, hvor han hadde deltatt i nok en talentkonkurranse.

På vei ned fra scenen ble han stanset av en kvinne som spurte om han ville bli med i gruppen «The Drifters», som er en verdenskjent vokalgruppe innen R&B og soul-sjangeren.

– Men tanken min var «Nei, det kan ikke stemme, for The Drifters er verdenskjent», så gikk jeg vekk fra henne. Men hun fulgte etter meg, og heldigvis gav hun seg ikke, og til slutt gav hun meg en brosjyre om et show de jobbet med og ba meg møte på audition på deres hotell.

Williams var fortsatt skeptisk og tenkte at tilbudet måtte være tull. En uke senere bestemte han seg for å prøve likevel.

– Jeg tenkte «Hva har jeg å tape», og så ringte jeg det telefonnummeret, dro på audition på hotellet og fremførte to sanger. Tre uker senere var jeg med på turné i Spania, ler han og legger samtidig til.

– Originalmedlemmene i The Drifters er mye eldre enn meg, men da gruppen skilte lag før min tid, ledet hver av medlemmene sine egne Drifters grupper som de turnerte med rundt i verden. Jeg var så heldig å få jobbe med originalmedlemmet, Bobby Ruffin.

Deretter rakk han å leve artistlivet i tre år før han møtte den norske flyvertinnen Birgitte og falt pladask for henne. Etter en tid vraket han artistkarrieren og de bestemte seg for å bosette seg i Norge og starte familie.

– Har du savnet artistlivet i etterkant?

– Jeg angrer ikke. Jeg har sunget litt hele tiden mens jeg har bodd i Norge, men ikke i den skala jeg ønsket. Tanken var at etter barna hadde blitt større, kan jeg komme tilbake og jobbe mer med musikken, og da kom sjansen med The Voice, forteller han.

Datteren ble kreftsyk

60-åringen, som til daglig jobber i firmaet Visma, fikk for første gang idéen om å melde seg på The Voice i 2012, da han hadde lyst til å satse mer på musikken. Den gang fikk han derimot langt mer alvorlige utfordringer å fokusere på.

Den daværende syv år gamle datteren Viola, hadde nemlig akkurat blitt diagnostisert med kreft, noe som naturlig nok gikk svært hardt inn på familien på fem.

Klarer ikke å holde tårene tilbake

– Det påvirket hele familien på mange forskjellige måter. Vi måtte til slutt bli enige om å stå sammen, og komme oss igjennom det, sier 60-åringen og forteller at de jobbet hardt for å skåne datteren for sin egen frykt.

– Den første tiden hun hadde kreft ble jeg og kona enig om at vi aldri skulle vise henne at vi var bekymret. Det var målet vårt, for vi tenkte at hvis hun føler at vi er bekymret, så blir hun bekymret. Så hvis vi måtte gråte, måtte vi vekk fra henne, gråte og snakke litt sammen, og så kom vi tilbake til henne med smil på ansiktet vårt. Det var litt vanskelig noen ganger.

Midt i kampen ble familien rammet av enda mer sorg, da Williams' mor, som han også beskriver som sin største fan, døde.

– Hun var min største fan. Jeg vet hun er stolt av meg nå som hun ser ned på meg, sier Williams.

Friskmeldt

Viola var under en tøff cellegiftbehandling i to og et halvt år, og foreldrene gav henne et løfte da det var tunge dager.

– Vi lovte henne at når vi var ferdig med cellegiftbehandlingene, så skulle hun få «blått vann, hvite strender og alt hun kunne ønske seg». Jeg tror det var det som hjalp henne og oss da det var aller tyngst, forteller han.

– Da hun ble friskmeldt, reiste vi til Jamaica, Miami og Orlando i to uker, og gav henne blått vann og hvite strender. Da sa hun til meg «Daddy, du klarte det, du gav meg det du lovte». Da måtte jeg gråte, forteller han åpenhjertig.

– En minneverdig performance!

I dag er Viola friskmeldt og livet smiler endelig til familien fra Fredrikstad. Men Williams har étt råd han gjerne ønsker å gi til familier i lignende situasjoner.

– Man må ha en innstilling om at det går bra, ta en dag av gangen og prøve å fylle dagene med gode opplevelser når man har mulighet til det. Det kan man leve på når dagene er tunge. Da vi først fikk høre om diagnosen, begynte vi å Google og fant mye negativ informasjon på nett. Til slutt sa legen «Dere må slutte å lese på nettet, dere skal få all informasjonen fra meg».

Takker Norge

I tillegg til datterens alvorlige sykdom, fikk han straks flere bekymringer.

Trollbinder mentorene med sin versjon av «Balkong»

– Her i Norge er det det beste systemet. Da jeg først fikk vite at hun fikk kreft, så tenkte jeg «Åh, herregud, nå må vi selge huset», fordi det er en ting man må gjøre i USA. Jeg trodde jeg måtte ut og låne penger til behandlingen, sier han.

Da ble han gledelig overrasket av kona.

– Birgitte forklarte meg at man ikke trenger penger for å få sykehushjelp i Norge. Da tenkte jeg «Takk Gud», for det hadde vært enda en ting til oppå det andre, så jeg var kjempetakknemlig.

Vil erobre landet

I dag er datteren fortsatt kreftfri, og hun møtte opp sammen med storesøster Fetisha for å heie frem Williams på blindauditionen.

– Hele familien er kjempestolte og heier på meg, og det betyr mye for meg. Fremmede folk hilser også, tuter på gata og sier «Hei Mr. The Voice». Jeg er en litt sjenert person og det er helt nytt for meg, men jeg er også kjempetakknemlig for det.

I hjembyen Fredrikstad var han også allerede litt kjendis før TV-debuten. Williams og kona har nemlig arrangert julekonserter i over ti år. Nå er han klar for å erobre hele landet.

– Jeg er 60 år gammel, så nå tenker folk at jeg er ferdig, men det er jeg ikke. Jeg har mye mer å gi. Så det ble som en ny verden har åpnet seg for meg nå, som er helt fantastisk.

– Jeg gleder meg. Jeg er takknemlig for at jeg fikk sjansen til å være med i The Voice. Som min kone og jeg har snakket om: I koronatiden har det vært veldig tungt, men dette har vært et lyspunkt for oss.

Se The Voice på TV 2 fredag kl 20.00, eller strøm når du vil på TV 2 Sumo.