ÅPENHJERTIG: Linnéa Myhre forteller at hennes største utfordring på Kompani Lauritzen var mat.
ÅPENHJERTIG: Linnéa Myhre forteller at hennes største utfordring på Kompani Lauritzen var mat. Foto: matti@bernitz.no/www.bernitz.no

Avslører hva som var vanskeligst med å takke ja til Kompani Lauritzen

GOD KVELD NORGE (TV 2): Det var ekstremt krevende for bloggeren å gi fra seg kontrollen over egne matrutiner.

Linnéa Myhre (30) er for mange kjent som en av profilene i TV 2-serien «Bloggerne». I tillegg er hun forfatter og podkast-vert. For tiden er hun aktuell som deltaker i årets sesong av Kompani Lauritzen.

I helgens episode fikk seerne se deltakerne slite seg gjennom en slags «helvetesdag» med tunge fysiske og psykiske øvelser. Og det på helt tom mage. Da deltakerne ble vekt om morgenen, fikk de nemlig beskjed om at frokosten utgikk. Istedenfor fikk de utdelt hver sin bit med Smil-sjokolade, som skulle vare hele dagen.

På slutten av dagen kollapset to av deltakerne. Myhre på sin side kastet opp flere ganger.

Spiseforstyrrelser på Kompani Lauritzen

Bloggeren har tidligere vært åpen om egne spiseforstyrrelser. Flere av de andre deltakerne hadde sine ting de slet med: Frykt for vann, høyder eller andre ting. Myhre sine utfordringer var derimot ikke noe som ble fanget opp av kameraene. Hun beskriver det som en indre kamp.

I podkasten «Venner av internett», som Myhre har sammen med venninnen Stine Melbø, tar de opp et spørsmål som har blitt stilt på forumet «Jodel»:

«Hvordan kan Linnéa ha blitt med på Kompani Lauritzen når hun sliter med spising? Er man ikke ganske restriktiv når man sliter med det, og vil følge sine egne planer med tanke på mat?».

Myhre synes selv det er et godt spørsmål:

– Det som var vanskeligst for meg ved å takke ja til Kompani Lauritzen var rett og slett maten.

KREVENDE: Deltakerne skulle i helgens episode gjennom en rekke tunge øvelser på tom mage.
KREVENDE: Deltakerne skulle i helgens episode gjennom en rekke tunge øvelser på tom mage. Foto: Matti Bernitz

Hun påpeker at hun til vanlig spiser vanlige mengder med mat, og at hun aldri hadde fått være med på Kompani Lauritzen dersom hun var sykelig undervektig.

– Likevel har jeg jo veldig mange rare matrutiner inne i hodet mitt. Det verste jeg kan bli utsatt for er jo at noen skal fortelle meg når jeg skal spise og hva jeg skal spise.

Hun innrømmer overfor venninnen at det var noe hun gruet seg til i flere måneder.

Krevende å gi fra seg kontrollen

Myhre synes det vanskeligste med hele oppholdet var hvor liten tid de fikk til å spise. På morgenen fikk de én time til å vaske kasernen, stelle seg, re opp sengen og spise frokost.

Trenger du noen å snakke med om spiseforstyrrelser?

Ring informasjons- og krisetelefon:

22 94 00 10

Mandag kl. 09:00 - 16:00

Tirsdag kl. 09:00 - 16:00

Fredag kl. 09:00 - 16:00

– Jeg har aldri tidligere kastet i meg mat. De første dagene var det dritvanskelig, sier hun og fortsetter:

– Det var det vanskeligste med hele greia. Altså, kast meg utenfor et fjell, men det å gi slipp på kontrollen over maten synes jeg var mye vanskeligere.

Hun forteller at hun snakket med psykiateren sin om det i forkant av deltakelsen. I tillegg prøvde hun å spørre noen av deltakerne som var med i den første sesongen, om hva slags mat de fikk.

Skrev dagbok underveis: – Jeg har ingen kontroll, jeg kveles

Myhre forteller at hun skrev dagbok underveis:

– Og da var det det eneste jeg skrev om nesten hver dag. Jeg var så mentalt sliten av at det pågikk i hodet samtidig som alt det andre pågikk. Det ble en ekstra belastning.

Hun forteller at noe av grunnen til at hun ble med nettopp var for å utfordre egne matrutiner.

– Eneste måten jeg kan bli bedre på de tingene, er jo ved å utsette meg for det. Hvis jeg greier det så er det den største seieren, tenkte hun.

Hun forteller at etter hvert som dagene gikk, så ble det en vane å ikke ha kontroll. Myhre mener det kan overføres til andre ting i livet også:

– Tørre å utfordre seg selv til å gjøre drastiske endringer for å få det bedre. Jeg visste at det var det beste jeg kunne gjøre.

Etter deltakelsen har Myhre lært å være mer fleksibel når det kommer til mat.

– Det er ikke verdens undergang hvis det ikke blir på min måte, konkluderer hun med.

Relatert