Forsker om konspirasjonsteorier: – Dette er i ferd med å bli et alvorlig samfunnsproblem

I høst uttalte statsminister Erna Solberg at de mest alvorlige konspirasjonsteorier kan utgjøre en alvorlig fare. Dette stemmer, ifølge forfatter og forsker John Færseth.

Store Norske Leksikon beskriver konspirasjonsteorier som en forklaringsmodell, som i mange tilfeller går ut på at ting som er galt i verden skyldes at mektige grupper i hemmelighet sammensverger seg for å fremme sin egen, skjulte agenda.

Disse teoriene oppstår fordi man ønsker å finne svar på noe man ikke helt forstår eller vil finne seg i.

– Mennesker liker å finne svar på ting, og leter alltid etter sammenhenger. Vi har evolvert oss til å tolke det som skjer rundt oss, slik at vi ikke blir utsatt for noe farlig, forklarer Færseth til God Morgen Norge.

FORSKER PÅ MILJØET: John Færseth skrev Norges første bok om norske konspirasjonsteoretiske miljøer. Foto: God morgen Norge
FORSKER PÅ MILJØET: John Færseth skrev Norges første bok om norske konspirasjonsteoretiske miljøer. Foto: God morgen Norge

– Når vi ser opp på himmelen ser vi skyer som vi synes ligner på noe og vi lager bilder ut av det, men det er jo egentlig bare tilfeldige former.

Vi forsøker å finne meninger rundt oss som kan forklare hvordan ting henger sammen, og dette blir ofte grunnlaget til konspirasjonsteorier. Noen av teoriene kan bli ganske vanvittige, og de fleste av oss forstår at det ikke kan stemme med virkeligheten.

Vi trenger forklaringer

Færseth forteller at det ofte oppstår konspirasjonsteorier i perioder som er vanskelige og fæle ting skjer.

– Rundt dramatiske og tragiske hendelser forekommer det oftere, som for eksempel 11. september, terrorhandlingene 22. juli og Kennedy-drapet, da prøver man å finne en mening med det.

– Vi spør: hvorfor skjer dette med oss? Man kan ty til religion, som Jobs bok i Bibelen, eller man kan lete etter sammenhenger på andre måter.

Når man leter etter disse sammenhengene, kan det oppstå oppfatninger om at det er en sammensvergelse som står bak hendelsen eller situasjonen. Da blir det en hensikt med det allikevel, selv om det ofte er negativt og destruktivt.

Se hele intervjuet øverst i saken!

Konspirasjonsteorier som underholdning

Det finnes også harmløse og morsomme konspirasjonsteorier som ikke skaper frykt og splittelse i samfunnet.

YouTuber Sara Høydahl (21) snakker ofte om konspirasjonsteorier hun synes er fascinerende i sine videoer. Det kan være alt fra at Titanic aldri sank, til om Michael Jacksons død var ekte eller ikke, og om månelandingen egentlig skjedde.

Høydahl forteller at hun får ulike tilbakemeldinger fra sine seere.

– Folk synes jeg er dum, fordi det fremstår som at jeg tror på det, selv om jeg i realiteten egentlig ikke gjør det. Jeg vil jo stole på myndighetene og at det jeg har trodd er sant hele livet faktisk er det.

STOR FANSKARE: Sara Høydahl lager YouTube videoer om konspirasjonsteorier til over 100.000 følgere. Foto: God morgen Norge
STOR FANSKARE: Sara Høydahl lager YouTube videoer om konspirasjonsteorier til over 100.000 følgere. Foto: God morgen Norge

De fleste synes det er veldig underholdende å se på, men tar alt med en klype salt. Høydahl synes selv at noen konspirasjonsteorier er så interessante at hun har lyst at de skal skal være sanne.

– Mandela-effekten synes jeg er veldig fascinerende. Om det stemmer, så er det veldig kult.

Mandela-effekten går ut på at en gruppe mennesker påstår at de husker at Nelson Mandela døde i fengsel på 70-tallet, men han døde ikke før i 2013. Ettersom veldig mange mener å huske noe annet, oppsto det en teori om at vi lever i parallelle universer, og at disse krasjet på et tidspunkt.

Et alvorlig samfunnsproblem

Konspirasjonsteori-forsker John Færseth synes Mandela-effekten er morsom og spennende, men er mer opptatt av de konspirasjonsteoriene som kan være farlige.

– Dette er i ferd med å bli et alvorlig samfunnsproblem, og korona har antagelig spilt en rolle der, forteller han, og fortsetter:

– Mange sitter alene, man er mer deprimert og rådville over situasjonen. Mange har mye angst for fremtiden. Så sitter man og leser på nettet, der man oppdager nye nettsider - og da kan man falle ned i «kaninhullet» hvor man oppdager den ene teorien etter den andre.

Færseth er bekymret for utviklingen han ser i utlandet, spesielt i USA. En teori som spredte seg på nettet førte til stormingen av Capitol, og det viser at konspirasjonsteoretiske miljøer kan være ganske farlige og handlekraftige.

– Vi sitter her i trygge Norge og forstår ikke helt alvoret av hvor stort problemet med konspirasjonsteorier faktisk er, sier Færseth og legger til:

– Jeg tror vi skal følge litt med på hva som skjer ute i verden nå, og ikke være helt lukket for at noe sånt kan skje her også.

Vær kritisk

Sara Høydahl håper hennes følgere på YouTube stiller seg kritisk til konspirasjonsteoriene hun prater om, og alt annet man leser på nettet.

– Ikke tro på alt du ser på nettet, det kan bli skikkelig farlig! advarer hun.

John Færseth legger til at det ikke bare er Saras unge seere som bør være forsiktige:

– Jeg tror den eldre generasjonen er mest tilbøyelige til å tro på rare ting de finner på nettet, mer enn unge.

Relatert