TIX: – Har tvilt litt på om jeg egentlig er en verdig vinner

Lørdag var det duket for årets MGP-finale, og det var Andreas «TIX» Haukeland som stakk av med seieren med låten «Fallen Angel». Dermed er det han som skal representere Norge i den internasjonale Eurovision-finalen i Rotterdam i slutten av mai.

– Det var hektisk, uventet og veldig mye som skjedde på en gang. Det er fortsatt litt surrete, for jeg begynte å gråte allerede da jeg gikk videre til topp fire – også klarte jeg ikke å slutte.

Haukeland var overbevist om at han ikke kom til å vinne. Det var først da de begynte å telle stemmene, at artisten innså hvilken vei det bar. Den tanken skremte han.

– Det er fordi det var så veldig mange dyktige artister i år, som jeg beundrer så mye. Jeg er han backstage som synger med på alle låtene til de andre artistene, og som helst vil løpe mellom backstagene og prate med alle sammen, selv om vi ikke får lov på grunn av smittevern, sier han og legger til:

– Så jeg har tvilt litt på om jeg egentlig er en verdig vinner av MGP; fortjener jeg det her? Eller burde det være meg som blir sendt videre?

Følte på en skam

I forkant av årets store MGP-fest har det vært mye oppmerksomhet rundt Haukeland sin låt, som før finalen ble skrevet om til engelsk. Han fikk en rekke dårlige anmeldelser og låten fikk terningkast 1 av ekspertene.

Likevel vant artisten hjertene til folket, og danket ut forhåndsfavoritten KEiiNO i gullduellen. Det har fortsatt ikke gått opp for han.

– Da jeg våknet opp på søndag kjente jeg på en slags skam, fordi fortjener jeg det her? Er dette riktig? For hvis jeg kunne ha valgt selv hadde jeg sikkert sendt noen andre til Eurovision, sier han og utdyper:

– Men så begynte jeg å tenke gjennom alt det her og ta til meg hva andre har sagt underveis, og det som har skjedd nå er… Jeg ble kalt tix under oppveksten min. Også tok jeg til meg navnet TIX som artistnavnet mitt og tok eierskap over det. Det samme har vi vært vitne til de siste ukene. Jeg fikk alle disse dårlige anmeldelsene og terningkastene. Også bestemte jeg heller for å ta det til meg og det tror jeg er noe som inspirer veldig mange der ute; evnen til å kunne se det positive i ting og snu motgang til noe positivt istedenfor.

Selv om artisten mener at låten hans er et godt bidrag, innrømmer han at det kanskje ikke er det beste bidraget til Eurovision. Derimot påpeker han at historien hans er verdig en plass ute i den store verden.

– Jeg var ikke gammel nok til å oppleve OL på Lillehammer, men jeg kan forestille meg at det må ha føltes vel så viktig for han som tok gullet hjem for Norge, som for han som fikk tenne den olympiske ilden. Det er det som jeg ser på som mitt ansvar i årets Eurovision. Jeg skal tenne den ilden.

Takker broren

I takketalen til Haukeland på lørdag, uttalte han at han lenge har følt seg som den stygge andungen – både i musikkbransjen og i oppveksten.

En som alltid har sett på han som en svane, er lillebror Mathias Haukeland. Han forteller at støtten fra hans tre år yngre bror betydd mye.

– Mathias har vært med i den engelske versjonen av låten og har hjulpet meg med masse underveis. Han driver også med musikk, så vi har hjulpet hverandre egentlig siden vi begynte. Han har vært den jeg har støttet meg mest på – også i de tunge periodene som jeg synger om i noen av disse låtene. Det er han som har dukket opp og vært der for meg.

I flere år har artisten blitt fortalt at han, med sine grove russelåter, er et dårlig forbilde. Det er han ikke enig i.

– Jeg vet at de som kjenner meg, følger meg på sosiale medier og blir kjent med personligheten min, anser meg selv et godt forbilde. Det er det jeg aspirer til å være hele tiden, og for meg er det jeg kommuniserer og formidler mye viktigere enn musikken i seg selv. Musikken er mer et verktøy, også synes noen at jeg er ganske god på det, sier han med et glimt i øyet.

Veien til Rotterdam

Nedtellingen til den internasjonale finalen i Rotterdam er allerede i gang, og Haukeland legger ikke skjul på at han er spent på hvordan resten av verden tar imot både han, historien og låten.

– Det kommer litt an på hvordan jeg kommuniserer dette her, men jeg tror budskapet treffer så mange. Også tror jeg at det er noe med melodien i denne låten som er universalt, og som strekker seg på tvers av landegrenser. Denne låten her har fått ekstremt mye oppmerksomhet, selv da den bare var på norsk.

Men før den tid, skal Haukeland omsider senke skuldrene og ta seg en varm dusj i egen leilighet.

– Det skal bli godt. Jeg har ikke vært hjemme på en stund, avslutter han.