Dette er de viktige forskjellene mellom svineinfluensavaksinen fra 2009 og den nye koronavaksinen

Flere frykter at den nye koronavaksinen kan gi alvorlige bivirkninger, og bruker svineinfluensavaksinen Pandemrix fra 2009 som skrekkeksempel. Her er grunnene til at de to vaksinene ikke kan sammenlignes, ifølge faktasjekkerne i Faktisk.no.

Titusenvis av koronavaksinedoser ved navn Comirnaty, utviklet av BioNTech/Pfizer, har ankommet Norge og blitt distribuert ut til hele landet. Drøyt 2 100 har blitt vaksinert i Norge til nå, og FHI lover en kraftig opptrapping fremover.

Men mange er skeptiske til at en vaksine kan foreligge bare et drøyt års tid etter de første koronatilfellene ble kjent. I sosiale medier trekker flere paralleller til svineinfluensavaksinen Pandemrix fra 2009, der flere hundre av de vaksinerte fikk alvorlige bivirkninger i etterkant.

Fikk narkolepsi etter svineinfluensavaksinen

Til sammen 583 personer meldte om alvorlige bivirkninger, hvorav 73 var barn og unge mellom to og 18 år som hadde fått påvist narkolepsi og/eller katapleksi.

Narkolepsi er en nevrologisk lidelse der det vanligste symptomet er ekstrem søvnighet på dagtid, mens katapleksi gir utslag i form av plutselige anfall der musklene blir helt slappe.

OSLO, 2009: En helsesøster forbereder en svineinfluensasprøyte på Tøyensenteret i Oslo.
OSLO, 2009: En helsesøster forbereder en svineinfluensasprøyte på Tøyensenteret i Oslo. Foto: Heiko Junge / NTB

Redaksjonssjef for faktasjekknettstedet Faktisk.no, Silje Skiphamn, gjestet God morgen Norge for å oppklare noen av påstandene som har kommet om den nye koronavaksinen. Hun mener det ikke er så rart at folk frykter alvorlige bivirkninger av koronavaksinen etter det som skjedde i 2009, men trekker frem følgende poeng:

1. Svineinfluensavaksinen og koronavaksinen er bygget opp på ulike måter, med ulik teknologi. Ifølge vaksineforsker Gunnveig Grødeland ved Universitetet i Oslo er det store forskjeller i hvordan svineinfluensaviruset og koronaviruset er bygget opp, noe som gir utslag i hvordan vaksinene blir laget.

I svineinfluensavaksinen inkluderte man en større dose virus enn vanlig for å være sikker på at effekten skulle være god nok, mens man i koronavaksinen bare har puttet inn deler av viruset. Dette gjør det blant annet mye enklere å kunne forutsi eventuelle bivirkninger, forklarer Grødeland.

2. Koronavaksinen har blitt testet ut på flere tusen personer allerede før den kom på markedet – vesentlig flere enn det vanlige antallet når man utvikler vaksiner. På Folkehelseinstituttets nettsider kan man lese at en vaksine kun blir godkjent hos legemiddelmyndighetene dersom nytten vurderes som langt større enn risikoen.

3. Ut ifra sosiale medier kan man få inntrykk av at veldig mange fikk bivirkninger etter å ha tatt Pandemrix-vaksinen. Her i Norge var det rundt 2,2 millioner som tok den, hvorav 583 meldte fra om alvorlige bivirkninger. Dette utgjør cirka én per 3800 vaksinerte. Så dersom man kan få et bilde av at det var ekstremt utbredt med alvorlige helseplager i etterkant, er altså ikke dette realiteten.

4. Norge og en rekke andre land har «pøst inn» penger for å kunne utvikle gode koronavaksiner. Dette har i tillegg foregått gjennom flere parallelle løp. Noen av verdens beste fagfolk har stått bak utviklingen av vaksinene, og nå er altså et par av dem godkjent for bruk – hvorav én har kommet til Norge så langt.

Se hele intervjuet med Silje Skiphamn fra Faktisk.no i toppen av saken.

OSLO, 2020: Svein Andersen (67) beboer på Ellingsrudhjemmet var den første i Norge som fikk vaksinen, i romjulen 2020.
OSLO, 2020: Svein Andersen (67) beboer på Ellingsrudhjemmet var den første i Norge som fikk vaksinen, i romjulen 2020. Foto: Fredrik Hagen / NTB

Ingen garanti mot bivirkninger

Dog er det ikke slik at man kan garantere at koronavaksinene kommer uten bivirkninger av liten eller alvorlig grad: Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket, poengter overfor Faktisk.no at det alltid er en risiko forbundet med legemidler og vaksiner – og at man må veie risiko opp mot nytte basert på kunnskapen man har på inneværende tidspunkt.

Helseminister Bent Høie har tidligere uttalt til NTB at man vil få mer kunnskap om virkninger og bivirkninger etter hvert som flere mennesker vaksinerer seg. På Folkehelseinstituttets nettsider kan man også lese at produsentene bak vaksinene må fortsette sine studier av folk som har fått vaksinen, og fortløpende informere legemiddelmyndighetene om hvordan det går med dem som har blitt vaksinert.

Mikrochipper og sleipe politikere

Foruten uroen for at koronavaksinen kan gi Pandemrix-lignende bivirkninger, forteller redaksjonssjef Skiphamn i Faktisk.no at det også verserer rykter om at vaksinen inneholder mikrochipper som gjør at regjeringen kan overvåke oss, samt at innholdet i vaksinen kan endre arvestoffet i cellene våre. Dette har eksperter avvist mulighetene for, ifølge Skiphamn.

På sosiale medier har det også blitt spekulert i at mektige politikere og helsetopper som statsminister Erna Solberg, helseminister Bent Høie og assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad ikke har tatt koronavaksinen fordi de vet den er farlig. Men sannheten er en ganske annen, forteller Skiphamn:

– Vi har stilt dem direkte spørsmål om dette, og da har de sagt at de venter på sin tur i køen. FHI har jo satt opp en rangering på hvem som skal få vaksinen først. Det gjelder i første omgang sykehjemsbeboere, eldre og noe helsepersonell. Ingen av de nevnte politikerne eller helsetoppene befinner seg i disse sårbare gruppene, men de sier de skal ta vaksinen når det blir deres tur.

Kan man tvinges til å ta vaksinen?

Den siste påstanden Skiphamn fra Faktisk.no skal oppklare gjelder tvangsvaksinasjon – at regjeringen kan pålegge befolkningen å ta vaksinen enten man ønsker eller ei.

– Det kommer ikke til å skje, sier Skiphamn.

– På sosiale medier er enkelte skråsikre om at vi vil få vaksinen tvunget på oss. Men både Erna Solberg og Bent Høie har gjentatte ganger sagt at det er frivillig å ta koronavaksinen – og at vi har en tradisjon for frivillig vaksinasjon i Norge, påpeker hun.

Men hvorfor har da noen fått for seg at tvangsvaksinasjon kan bli innført?Skiphamn forklarer at smittevernloven teknisk sett åpner for at myndighetene i spesielle situasjoner kan innføre et pålegg om vaksinasjon. Men med koronavaksinen er ikke dette aktuelt, noe regjeringen har bekreftet ved flere anledninger.

Tror vaksineoppslutningen er stor

Faktasjekker om koronavaksinen har vært et stort fokus for Faktisk.no de siste månedene. Skiphamn tror imidlertid ikke at det er en overvekt av vaksineskeptikere i befolkningen, og henviser blant annet til Forskningsrådets undersøkelse fra november 2020.

Der oppgir 67 prosent at de vil la seg og sine nærmeste vaksinere når koronavaksinen foreligger. Det syns Skiphamn er en ganske høy andel. Likevel tror hun at påstander og usunn skepsis er lett å spre videre:

– Noen er veldig høylytte på sosiale medier, hvor innlegg har lett for å spre seg og utløse sterke reaksjoner. Det er kanskje ikke så mange av dem – men de er høylytte og kan påvirke dem som i utgangspunktet har tenkt til å ta vaksinen, sier Skiphamn.

Relatert