Johann Olav Koss åpner opp om barna: – De ble ekskludert

GOD KVELD NORGE (TV 2): Den tidligere skøyteløperen forteller om den første tiden etter at han og familien flyttet til Norge.

Sesong 12 av NRK-programmet «Mesternes mester» begynner å rulle på TV-skjermen allerede 1. nyttårsdag. En av deltakerne, er en nylig hjemvendt idrettshelt.

Johann Olav Koss (52) gikk ned i historiebøkene da han tok tre OL-gull på hjemmebane i 94. Samme år ble han kåret til «årets idrettsutøver» av det amerikanske magasinet Sports Illustrated.

Etter nesten 25 år i utlandet, tok han med seg kona, amerikanske Jennifer Lee Koss, og de fire barna deres og vendte hjem til Norge for et snaut år siden.

Da God kveld Norge møter den folkekjære idrettsmannen i forbindelse med innspillingen av finalen i Mesternes mester forteller han om den første tiden tilbake i hjemlandet.

Alltid drømt om at barna skulle lære norsk

Selv om Koss har tilbrakt store deler av livet i det store utland, har han alltid trodd at han en dag skulle flytte hjemover.

Barna, som er i barnehage- og tidlig skolealder, levde sine første år i Toronto og Canada.

– Skulle vi flytte, så måtte det bli nå, før barna ble for store, forklarer han.

Han snakker varmt om tiden i Toronto og beskriver byen som et «fantastisk sted med stor allsidighet». Samtidig røper han at han alltid har drømt om at barna hans skulle lære norsk, og ha norsk kultur.

– De snakker flytende norsk nå. Det er utrolig hvor raskt det går. Folk sier jo at skal du lære deg et nytt språk bør du helst være ung.

Han legger imidlertid til at han også er svært imponert over kona, som snart snakker flytende norsk, hun også.

Ble ekskludert på grunn av språket

Koss forteller at de i begynnelsen merket at barna ble ekskludert fordi de ikke kunne snakke norsk.

– Andre barn snakker norsk, og når du da ikke forstår og ikke får vært med, så føler du deg fort utafor, sier 52-åringen.

Han sier at det har vært en viktig del av inkluderingsprosessen å lære norsk. Heldigvis opplever han at skolen har vært flinke til å tilrettelegge for at barna har skullet forstå. Det er han takknemlig for.

– Utrolig heldig

Han mener han og familien ikke kunne bodd et bedre sted enn i Norge under koronapandemien. Han forteller om kontrastene;

– Mine barn har jo på en måte følt at de har levd helt normalt og trygt. Våre venner i Canada og USA har levd mye lenger i karantene og i «lockdown», med mye større frykt enn det vi har.

Han forteller at de føler seg veldig heldig som har kunnet sende barna på skolen, i barnehagen og på fritidsaktiviteter midt i en pandemi.

Relatert