Derfor har bøker betydd mye for Solveig Kloppen

Solveig Kloppen ble bokorm i barndommen. Det har hjulpet henne når sorgen han kommet krypende inn i livet.

For programleder Solveig Kloppen har det å lese bøker alltid betydd mye for henne gjennom livet.

Fra søndagene i senga til mor og far som barn, til trøstende ord hun fant da hun mistet både mamma og storesøster i 2017. Nå ønsker bokormen Solveig å overføre lesegleden hun selv fikk som barn til resten av det norske folk. Derfor har hun startet opp lesekorpset.no.

– Jeg vokste opp i Vik i Sogn, og der gikk alle på søndagsskole hver søndag. Men før vi gikk dit krøp alltid storesøster Kathrine og jeg oppi senga til mor og far og leste fra ukeblader, sier Solveig Kloppen til God morgen Norge.

LESTE MED PAPPA: Som barn leste Solveig Kloppen og søsteren Kathrine mange bøker.
LESTE MED PAPPA: Som barn leste Solveig Kloppen og søsteren Kathrine mange bøker. Foto: Privat

Det å løse helgens 20 spørsmål, til å lese historier fra virkeligheten, betydde mye for Kloppen.

– Det var sterkt å høre Kathrine lese de sterke historiene. Vi gråt litt. Det var med på å gi meg en enorm glede overfor det å krype inn i andres liv, som jeg likte veldig godt, forteller Kloppen.

Se hele intervjuet øverst i saken.

– Faren din tok med deg og storesøster Kathrine til biblioteket annenhver fredag. Når du tenker tilbake på bibliotek, bøker, storesøster, pappa og fredager - hva kjenner du på da?

- Jeg husker den følelsen av å gå rundt og finne den boken du kjenner at, Åh, dette er en historie jeg kommer til å like, sier hun.

Fakta: Bokhandlerforeningens leserundersøkelse 2020

Over åtte av ti nordmenn leser bøker, ifølge Leserundersøkelsen 2020 (kilde: MMI)

Leserundersøkelsen viser også at gjennomsnittsleseren i snitt leste 13,2 bøker i 2019.

Andelen av både e-boklesere og lydboklyttere øker, og vi leser flere e-bøker og lytter til flere lydbøker enn tidligere.

«Jeg må ikke havne der!»

Bøker har hatt så stor innvirkning på Solveig Kloppen, at man på mange måter kan «takke» litteraturen for at hun i dag er et lovlydig menneske og ikke havna på kjøret.

– Ja, da jeg var ungdom var det mye litteratur om unge jenter på kjøret som gjorde vanvittig inntrykk på meg. Særlig var det to bøker som handlet om Marit fra Kløfta, et sted kun åtte kilometer fra der jeg bodde på Jessheim. Og i bøkene så havnet Marit på kjøret i Slottsparken. Og jeg tenkte: «Jeg må ikke dit!», smiler Kloppen.

LESEHEST: Solveig Kloppen elsker å lese bøker.
LESEHEST: Solveig Kloppen elsker å lese bøker. Foto: Kjetil S. Andersen

Lesing er viktig

Da Kloppen selv fikk barn ønsket hun og ektemannen Kjartan å overføre lesergleden til sine to barn, Klara og Albert.

– Jeg kan ikke si vi hadde en tydelig plan, men vi har alltid lest mye høyt for barna som er 11 og 14 år gamle nå, sier hun.

Men Kloppen erkjenner at det ikke er bøker de først søker til når de kjeder seg.

– Men jeg blir veldig glad når Albert på 14 kommer og sier: «Denne må du lese!» Men det skjer altså en gang i skuddåret, innrømmer Kloppen, som hevder at lesing er viktig.

– Det er en gave man får, man kan reise verden rundt på en måte. Man blir også mer empatisk av å lese bøker og kan sette seg inn i andres historie. Og det å få lov til å forsvinne i en egen verden som er bare er din akkurat der og da, forteller hun.

Mistet mor og søster samme år

Mange søker til bøker for trøst når livet er vanskelig. Dette gjorde også Solveig Kloppen da hun mistet både mamma Bjørg og storesøster Kathrine med kort tids mellomrom i 2017.

MISTET SØSTER: I 2017 døde Solveigs søster, Kathrine.
MISTET SØSTER: I 2017 døde Solveigs søster, Kathrine. Foto: Privat
MISTET MAMMA: I 2017 døde Solveigs mor.
MISTET MAMMA: I 2017 døde Solveigs mor. Foto: Privat

– Ja, det var veldig naturlig for meg å gjøre. Jeg mistet jo søsteren min til selvmord, og leste da flere bøker om det temaet for å få trøst og innsikt. Trude Lorentzens bok «Mysteriet mamma» hadde jeg lest før, men leste den om igjen. Og så leste jeg Tiril Brock Aakres bok «Mødre og døtre», om moren som tok sitt eget liv, forteller Kloppen.

– Hvor mye hjalp det?

– Det gjør ikke savnet mindre, men noen klarer å sette ord på det du selv ikke klarer å formulere. Jeg er så glad det er så mange flinke forfatter som klarer å skrive og som kan beskrive hvordan man har det, sier Kloppen.

Relatert