UHELDIG OPPLEVELSE: Hanne Sigbjørnsen opplevde flere kritikkverdige situasjoner på Oslo universitetssykehus.
UHELDIG OPPLEVELSE: Hanne Sigbjørnsen opplevde flere kritikkverdige situasjoner på Oslo universitetssykehus. Foto: NTB Scanpix

Hannes (31) fødemareritt har skapt enormt engasjement – men ett spørsmål kan ingen svare på

Forfatter Hanne Sigbjørnsen delte fødehistorien på Instagram. Kort tid senere kontaktet en jordmor henne og var kritisk til skildringene. Mange undrer på om jordmoren da brøt loven.

I forrige uke skrev TV 2 om fødehistorien til forfatter Hanne Sigbjørnsen, bedre kjent som «Tegnehanne».

I dagene som fulgte skrev også andre store, norske mediehus om historien hennes, og responsen har vært overveldende: Tusenvis av støttende kommentarer og tusenvis av nye følgere på Instagram.

Usikkerhet rundt loven

Kort fortalt opplevde Sigbjørnsen et fødemareritt på Oslo universitetssykehus. Hun ble først nektet adgang av to «koronavakter» da hun skulle føde, fordi hun ikke hadde henvisning.

Rogalendingen fortalte videre at kjæresten ikke fikk komme før fødselen skulle starte. Hun beskrev også en jordmor som ikke var imøtekommende og ikke tok smertene hennes på alvor. Hun hadde det enormt vondt, men ble ikke undersøkt ordentlig av helsepersonell. Da hun til slutt krevde å bli sjekket, hadde hun syv centimeter åpning og ble hastet til fødestua.

«Da jeg endelig kunne presse var jeg så neddopet og utslitt at riene begynte å avta, og jeg måtte presse mellom pressriene», skrev hun.

Historien delte hun ved hjelp av tegneseriestriper på Instagram-profilen sin, som nå har over 100.000 følgere. Historien har skapt sjokk og vantro hos enkelte, mens andre kjenner seg igjen.

I ettertid skrev en av Oslo universitssykehus' jordmødre en mail til Sigbjørnsen. Jordmoren reagerte på at Sigbjørnsen hadde delt fødehistorien på denne måten. Hun brukte ord som «harselerende og gjennomsyrende negativt» da hun beskrev skildringene til forfatteren. Hun skal også ha sagt at historien til forfatteren hadde blitt en «snakkis i negativ forstand» på fødestua.

FORFATTER: I 2010 blogget Sigbjørnsen, men de siste årene har hun flyttet tegneserie-bloggen til Instagram. 31-åringen har også gitt ut en rekke tegneseriebøker. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix
FORFATTER: I 2010 blogget Sigbjørnsen, men de siste årene har hun flyttet tegneserie-bloggen til Instagram. 31-åringen har også gitt ut en rekke tegneseriebøker. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix

Til tross for den enorme mediedekningen, er det ett spørsmål flere fans, følgere, tipsere og personer i kommentarfelt har har stilt, men som ingen kan svare på:

Brøt jordmoren loven da hun kontaktet forfatteren?

Ikke god praksis

Pressekontakt Anders Bayer ved Oslo universitetssykehuset (OUS) hadde følgende å si på spørsmålet om jordmødre og sykepleiere har lov til å kontakte pasienter på denne måten:

– Hvorvidt det er forbudt har jeg ikke fått utredet, men det er god praksis ikke å kontakte pasienter pr. mail eller annen kommunikasjon etter et sykehusopphold. Tilsvarende som det er god praksis å holde avstand til sine pasienter også i sosiale medier. Om det likevel gjøres, skal man utvise varsomhet og selvfølgelig holde seg innenfor lover, regler og god etikk.

Han poengterte at jordmoren som sendte e-post til Sigbjørnsen ikke var blant de faste medlemmene i legeteamet hennes.

TV 2 har vært i kontakt med Helsedirektoratet og Helsetilsynet, som ba Fylkesmannens helseavdeling svare. Det endte med at Jenny-Marie Hjemgaard Wadosch, fungerende fylkeslege, svarte. Hun delte Bayers usikkerhet.

– Saken er vanskelig å uttale seg bestemt om, før vi har saken bedre opplyst. Når det er sagt, er vi for så vidt enig med svaret som er gitt fra OUS. Det går jo an for pasienten å påklage saken formelt, hvis hun mener at lovgivningen er brutt.

Viktig å sjekke rutiner

Anne-Lise Kristensen er pasient- og brukerombud i Oslo og Akershus. Hun reagerer på jordmorens oppførsel.

– Det finnes ikke en konkret lov som sier hva helsepersonell skal gjøre i en slik situasjon, men det står tydelig at helsepersonell skal opptre på en måte som bringer tillit. Det denne jordmoren har gjort, er uheldig og ikke tillitvekkende. Det er klart at enkeltansatte ikke skal gå ut på denne måten som ble gjort her.

Leser man helsepersonellovens første kapittel, står det nettopp at lovens formål er «å bidra til sikkerhet for pasienter og kvalitet i helse- og omsorgstjenesten, samt tillit til helsepersonell og helse- og omsorgstjenesten.»

Pasientombudet understreker at hun mener sykehuset har gjort en god jobb i etterkant av at Sigbjørnsen fortalte historien sin.

– Jeg synes at sykehuset etter hvert håndterte saken godt. De har uttalt at mange fødende kan kjenne seg igjen i Hannes historie, og at historien ble fortalt på en humoristisk og fin måte. Sykehuset følger nå opp saken internt, og det er viktig. Det er bra at sykehus sjekker rutinene sine.

Ikke unik historie

Politiker Kari Elisabeth Kaski fra SV har også engasjert seg i saken. Hun har forståelse for at Sigbjørnsen hadde en kjip opplevelse.

– Det høres veldig ubehagelig ut å få høre at man har blitt en «snakkis» på avdelingen. Helsepersonell forvalter et stort ansvar, særlig i så sårbare situasjoner som dette. Samtidig skal også helsepersonell ha rett til å ytre seg, og det juridiske i dette kan jeg ikke kommentere på.

Kaski sier hun hører mange historier som ligner på Sigbjørnsens.

– Den er vond å lese om. Sykehuset har nå beklaget denne hendelsen, og det er bra. Men dessverre hører vi at det er for mange som har en dårlig fødselsopplevelse. Det viktigste, som Sigbjørnsen selv har vært inne på, er at det er nok folk på jobb, slik at vi kan sikre en god og trygg fødselsomsorg.

– Hva burde norske sykehus gjøre for å sikre at mødre for en god opplevelse på sykehuset?

– Det handler i bunn og grunn om at de som bistår de fødende har nok tid til hver enkelt. Generelt ser vi at ansatte i fødselsomsorgen strekker seg svært langt for å sikre gode og trygge fødsler, til tross for stadig trangere rammer, men med dagens budsjetter er det ikke mulig å oppnå at kvinner som er i aktiv fødsel får en-til-en oppfølging av jordmor, slik retningslinjene sier.

Kaski sier avslutningsvis at SV har foreslått å rammefinansiere fødeavdelingene, slik at de får mer forutsigbar finansiering.

Kari Aarø, leder i Den norske jordmorforening, ønsker i likhet med Kaski å holde seg unna å kommentere det juridiske. Hun er imidlertid glad for at 31-åringen delte sine opplevelser.

– Hennes historie er ikke unik. Dessverre opplever mange kvinner at de ikke får den oppfølgingen de har krav på, på grunn av for travle vakter for jordmødre, sier hun, og fortsetter:

– På generelt grunnlag kan jeg si at det er mange kvinner som venter på jordmor og fødestue ved igangsetting av fødsel på de store fødeavdelingene. Det er bare å gå inn og se på hvor mange avviksmeldinger som finnes på de store sykehusene. På Haukeland alene var det 1500 avviksmeldinger i 2018. OUS og Ahus rapporterer også om mange avviksmeldinger. Avvikene går i hovedsak på lav bemanning og har mange likhetstrekk.

Aarø mener derfor at mye hadde vært løst dersom fødeavdelingene fikk større ressurser. Det er et syn Sigbjørnsen deler.

Viktig debatt

Sigbjørnsen sier hun er glad for at hennes historie kunne bidra til en viktig debatt.

– Jeg ønsker ikke å uttale meg mer om jordmoren og den e-posten, da jeg føler det blir feil fokus. Mitt mål er ikke å få denne jordmoren sparket, og jeg ønsker heller å rette fokus mot fødselsomsorgen som helhet. Jeg har fått tilbakemeldinger fra så utrolig mange mødre som ikke har blitt trodd og tatt på alvor under fødselen, og så mange jordmødre som føler de ikke strekker til, at det er åpenbart at noe må gjøres.

Sigbjørnsen er selv utdannet som sykepleier, og er derfor opptatt av at fødeavdelingene får nok ressurser.

– For mange, inkludert meg, er fødselen en av de viktigste hendelsene i livet, og kanskje også eneste møte med helsevesenet, så det er så viktig at vi da blir godt ivaretatt. Jeg får meldinger fra kvinner som har født for 20 år siden som takker meg for at jeg delte min historie, da de også har hatt en lignende dårlig opplevelse. Det at vi skal bære med oss disse vonde opplevelsene så lenge, gjør meg trist, og føles helt unødvendig i et land som Norge.