Sliter du med dårlig hukommelse? Her er ekspertens beste tips

Hva er egentlig hukommelse, og hvordan holde den ved like hele livet? Lege Andreas Engvig forteller hva som er oppskriften.

Bursdager, avtaler, bryllupsdager, navn og årstall – gjennom et langt liv er det mye du skal huske på.

Andreas Engvig er utdannet som lege og har siden han var liten vært lidenskapelig opptatt av hjernen og vår hukommelse.

– Jeg har alltid vært fascinert over å lære meg ting. Jeg husker pappa filma meg og farfar når jeg lærte meg alle bilmerkene i bilbladet hans. Da jeg var to år, sier han og fortsetter:

– Jeg har alltid vært veldig nysgjerrig, og på videregående oppdaget jeg at jeg kunne forske på det jeg var nysgjerrig på.

Så var det gjort. Han begynte på forskerlinja på medisinstudiet i Oslo og tok et dypdykk i hukommelse og hvordan man kan huske bedre gjennom hele livet. Det har nå resultert i boka «Demensbrems», som tar for seg nettopp dette.

Se hele intervjuet øverst i saken!

Arv og gener

Engvig forteller at arv og gener har spiller en stor rolle i hvor god hukommelsen vår er.

Ifølge han har det blitt gjort store tvillingstudier på nettopp dette, og det de ser er at halvparten av variasjonen mellom hvor godt folk husker har med arv å gjøre.

– Cirka 15 prosent husker godt hele livet. Og det har jeg vært veldig engasjert i å prøve og finne ut hvorfor. Arv spiller nok halvparten, også er det livsstil og helseforhold som spiller en rolle for de resterende 40 prosentene.

Tredelt pleie av hjernen

Så hva kan man egentlig da gjøre for å få en bedre hukommelse? Legen forteller at vi må fokusere på tre ting parallelt.

– I media har det å trene hjernen fått mye oppmerksomhet. Det er viktig og hjernen trenger å bli stimulert. Men i tillegg er det to ting til. Det er at vi må ha friske blodårer for å få næringsstoffer og drivstoff, slik at hjernen kan fungere, også trenger hjernen å bli varsomt pleiet med. Den trenger søvn, unngå for mye stress og den trenger et bra og sunt kosthold, påpeker han.

Det er også forskjell på om du er i jobb eller ikke. Ifølge Engvig er det utmerket hjernetrim å være i jobb. Men er man for eksempel pensjonist, mister man den naturlige hjernetrimmen i hverdagen.

– De kan da heller trene hjernen ved hjelp av å lære seg et dikt, lese bøker eller være sosial.

For nettopp det å være sosial kan ha en stor innvirkning. Engvig forklarer at hjernen trenger positiv stimulans. Når vi er i en setting med andre blir vi utfordret, fordi vi må forholde oss til andre personer og hvordan de reagerer.

– Vi vet at folk som bor sammen med noen husker bedre enn dem som bor alene, forteller han.

Få nok søvn

Også søvn og fysisk aktivitet påvirker hvor godt vi husker. Hvor mye søvn hver person trenger, er svært individuelt.

– Jeg trenger kanskje åtte timer, mens en kollega trenger bare fem. Men dersom du føler deg trøtt på morgenen, trenger flere kaffekopper for å komme i gang og kjenner at kroppen er tom for energi, så sover du kanskje for lite og da kan du gjøre ting for å tilpasse deg det.

Fysisk aktivitet handler om å få god sirkulasjon til hjernen. Her er det inaktivitet som er det største problemet, ifølge Engvig. Derfor kan litt aktivitet utgjøre den store forskjellen fra ingen aktivitet.

Mange tyr også til spill som sudoku og kryssord for å få litt hjernetrim i hverdagen. Engvig forteller at du blir bedre på løse kryssord ved å løse mye kryssord, men at du blir verken mer intelligent eller mer sosial av den grunn.

– Det er anbefalt å trene hjernen på den måten som er lystbetont for deg og som gir mening, oppfordrer han.

Slik husker du navn bedre

Den nybakte forfatteren forteller at hjernen vår ikke er utviklet for å huske en gruppe med nye navn, men for å huske hvor maten er, hvor farene er og hvordan vi skal forholde oss til flokken vår.

Likevel finnes det metoder som gjør at du kan bli bedre til å huske på navn.

– Du må først assosiere navnet med noe som er kjent. Hvis du gjerne vil lære deg det, må du repetere det og gjenta det i samtalen. Det er sånn vi lærer; ved å repetere og styrke minnene i hukommelsen.

Aldri for sent

Det er i starten av livet at hjernen formes, og det er da vi får utgangspunktet vårt for veien viere.

– Derfor er det så viktig at folk får skolegang og utdannelse, slik at man får det beste utgangspunktet du snakker om som gjør at du har et bedre utgangspunkt, sier han og fortsetter:

– Vi vet at 19 prosent av alle demenstilfellene i verden skyldes manglende skolegang, særlig i lavinntektsland. Det er da hjernen trenger å stimuleres, og derfor er det veldig viktig.

Likevel viser forskning, ifølge legen, at det aldri er for sent å begynne og trene hjernen. Selv godt voksne og pensjonerte kan få en bedre hukommelse, ved å gjøre små grep i hverdagen.

– Start tidlig, men det er aldri for sent, påpeker Engvig.