hjerneforsker:

Én ting er særlig viktig for at du skal leve lenge

Ifølge lege og hjerneforsker Ole Petter Hjelle er det syv ting som avgjør hvor lenge du lever. Den viktigste faktoren vil nok overraske.

I sin nye bok «Lev til du blir 100» presenterer lege og hjerneforsker Ole Petter Hjelle syv nøkler til et langt og godt liv.

Den aller viktigste er, ifølge ham, sosiale relasjoner.

– Da snakker vi ikke om antallet relasjoner, men kvaliteten på dem. At du har mennesker nær deg som betyr noe for deg, sier Hjelle til God morgen Norge.

Se hele intervjuet øverst i saken!

Derfor er sosiale relasjoner så viktig

Det er tre årsaker til at sosial omgang bidrar såpass positivt til helsen vår:

1: Ensomhet skaper en kronisk stressreaksjon i kroppen, som igjen kan gi høyt blodtrykk og økt risiko for sykdom.

2: Det å ha mennesker rundt seg gjør at man takler stress bedre og kan stå litt mer robust i vanskelige situasjoner.

3: Sosial støtte får oss antagelig til å leve litt sunnere.

Siden sosialisering er såpass viktig for helsen, ser Hjelle med bekymring på konsekvensene av koronakrisen.

– Vi er mye hjemme. Det gjør jo selvfølgelig dette med sosiale relasjoner veldig vanskelig. Vi kan gjøre mye over telefon eller Facetime, men det erstatter jo ikke det fysiske møtet med andre, sier hjerneforskeren.

Kosthold

Hva vi putter i kroppen har mye å si for hvor lenge vi lever.

– Det vi spiser påvirker absolutt alle cellene i hele kroppen. Vi vet at ett av fem dødsfall på verdensbasis skyldes dårlig kosthold. Så kosthold er en av de viktigste tingene.

Selv om Hjelle er opptatt av et sunt kosthold, er han ingen tilhenger av trenddietter.

– Skal du ned i vekt er det varig endring i kosthold som gjelder, og veldig mange av de trenddiettene fungerer på kort sikt, men på lang sikt har de ikke veldig god effekt.

Legen understreker også at noen kilo ekstra på kroppen ikke nødvendigvis gjør deg mer utsatt for sykdom.

– Hvis du har en kroppsmasseindeks (BMI) på mellom 25 og 30, som regnes som overvekt, er det liten helserisiko knyttet til det. Det beste man kan prøve å gjøre da, er å unngå å gå opp i vekt. For hvis du bikker en kroppsmasseindeks på 30, da øker risikoen for sykdom betraktelig.

Trening

Fysisk aktivitet er nok en viktig faktor for et langt og godt liv.

– Når vi er ute og beveger oss belønnes hele kroppen og hjernen. Man får bedre fysisk form, bedre oppmerksomhet og konsentrasjon. Og så reduserer man risikoen for 20-30 sykdommer som rammer oss nordmenn, sier Hjelle.

Og det er faktisk ikke så mye trening som skal til før man ser en positiv effekt på helsen.

– En 20 minutters rolig spasertur om dagen vet vi at reduserer risikoen for hjerte- og karsykdommer med rundt 30 prosent. Alle monner drar, men jo mer du trener, des større helsegevinst. Men den aller største gevinsten får de som går fra å gjøre ingenting til å gjøre litt.

Den berømte dørstokkmila kan imidlertid stikke kjepper i hjulene for ukentlige treningsøkter. Det overrasker ikke Ole Petter Hjelle, som mener det kan forklares med hvordan våre forfedre levde.

– Våre første forfedre på savannen måtte være fysisk aktive for å overleve. De måtte jakte sin egen mat og flykte fra fiender. Men når de hadde anledning til det, var de helt i ro for å spare flest mulig kalorier.

– I dag er vårt miljø radikalt endret. Vi må ikke lenger bevege oss, men hjernen vår er fortsatt lat. Den er laget for fysisk aktivitet når vi må og latskap når vi kan, fortsetter Hjelle.

Røyking

De fleste vet at røyking ikke er bra for helsen, men de vet kanskje ikke hvor skadelig det faktisk er.

– Vi vet at halvparten av dem som røyker kommer til å dø av røykingen sin. De lever i snitt ti år kortere enn de som ikke røyker. Og for hver sigarett du ikke tar lever du fem til syv minutter lenger, forklarer hjerneforskeren.

Søvn

Søvn kan fort bli nedprioritert i en hektisk hverdag. Det bør man ikke gjøre hvis man ønsker et langt liv.

– Søvn er en av grunnpilarene som helsen vår hviler på. Det er et basalbehov på lik linje med det å spise. Det er ingen som fungerer godt med lite søvn. Det svekker både kreativitet, hukommelse og humør, og du risikerer å bli syk. Voksne trenger rundt åtte timer i snitt, og de aller fleste får for lite.

Gener

Det er lett å tenke seg at genene i stor grad avgjør hvor lenge vi lever, men de har faktisk ikke så mye å si.

– Gener tror vi står for rundt 25 prosent når det gjelder livslengde og hvor frisk du holder deg. De resterende 75 prosentene handler stort sett om valg du tar i hverdagen. Og så er det selvfølgelig noen tilfeldigheter som spiller inn, men det er du som er i førersetet, ikke genene dine, forklarer Hjelle.

– Man kan ikke endre genene, men man kan endre måten de uttrykkes på. Hvis du lever sunt, spiser sunt, beveger deg og får nok søvn, vil du kunne overdøve en del av de kanskje litt uheldige genene som du er født med og på den måten holde deg frisk.

Vaksiner

Den siste faktoren for et langt liv er vaksiner.

– Vaksiner er et av de største medisinske gjennombruddene i historien. Det er blant annet på grunn av vaksiner at vi lever dobbelt så lenge i dag som vi gjorde for 200 år siden, sier Hjelle.