Du kan ha farlig mat i kjøleskapet ditt

Matkontrollen (TV 2): Ukentlig blir helsefarlig mat stoppet for salg i butikkene. Likevel skjer det at kunder får kjøpt varene.

Matkontrollens undersøkelse viser at det i snitt blir trukket mer enn én matvare i uken på grunn av helsefare eller mistanke om helsefare. I 2019 var det totalt 57 tilfeller av tilbaketrekkinger i norske matbutikker.

Årsaken til at et produkt må trekkes tilbake, kan variere. Det kan for eksempel være mistanke om E.coli, eller funn av gjenstand i produktet.

Se Matkontrollen på TV 2 torsdag kl.20, eller gratis på TV 2 Sumo

– Bedriftenes ansvar

Ifølge Mattilsynet er det bedriftene som har ansvar for å varsle forbruker om farlige matvarer.

– Det er bedriftene som har ansvaret for matvaren, og det er de som etter matloven skal iverksette de nødvendige tiltakene for å informere forbruker og trekke tilbake matvaren, sier direktør for avdeling mat i Mattilsynet, Karina Kaupang.

Matloven krever at bedrifter straks skal iverksette tilbaketrekking av mat og drikke ved mistanke om mulig helsefare. Et viktig tiltak som da skal vurderes, er om det er nødvendig å gå ut med informasjon til forbrukerne.

Kaupang sier til Matkontrollen at virksomheten som lager matvaren må informere i media om tilbaketrekkingen, slik at informasjonen når frem til forbruker.

– Vil bygge omdømmet vårt

Harald Kristiansen, kommunikasjonssjef i Coop, mener butikkene bør strekke seg langt for å få tak i kunder som har kjøpt produkter som kan være farlig.

INFORMERER: Kommunikasjonssjef Harald Kristiansen i Coop mener man bør informere bredt om tilbaketrekkinger av produkter. Foto: John Andreassen
INFORMERER: Kommunikasjonssjef Harald Kristiansen i Coop mener man bør informere bredt om tilbaketrekkinger av produkter. Foto: John Andreassen

– Jeg tror veldig mange oppfatter disse typer saker som negative for omdømmet. I Coop så mener vi det motsatte, sier Kristiansen.

Kristiansen forklarer at de i Coop velger å gå ut med informasjon om tilbaketrekkinger både i media, i sosiale medier og på Coops egen hjemmeside.

– Vi tror at å sende ut pressemelding, og være åpne og ærlig når vi tror det kan være helsefare, vil bygge omdømmet vårt og gjør at kundene stoler på produktene de handler hos oss, sier Kristiansen.

Etterlyste én kunde

1. februar tilbakekalte Coop hjertesalat av merket Coop Änglamark etter mistanke om salmonella. Totalt åtte personer rakk å kjøpe produktet før Coop fikk stoppet salget.

STANSET: Åtte kunder fikk kjøpt dette produkter før salget ble stanset.
STANSET: Åtte kunder fikk kjøpt dette produkter før salget ble stanset. Foto: Coop

– Syv av de klarte vi å spore opp fordi de var Coop-medlem, sier Kristiansen til Matkontrollen.

Coop valgte å gå ut i media og etterlyse den siste kunden som ikke var Coop-medlem. Kristiansen sier at han ikke vet om de har klart å spore opp den siste kunden.

Ulik praksis

Bedriftene har altså ansvar for å informere forbruker dersom en matvare trekkes fra markedet grunnet helsefare. Måten det gjøres på varierer fra virksomhet til virksomhet, og fra gang til gang. Matkontrollens undersøkelse viser at du ofte vil finne informasjon om tilbaketrekkinger på Mattilsynets nettside matportalen.no, men det er ikke gitt at informasjonen ligger her.

Så hvordan kan du og jeg da vite at et produkt vi har hjemme på eget kjøkken kan være farlig for oss? Er rutinene for informasjon til forbrukerne gode nok?

– Det er jo lagt et regelverk på dette, og i det regelverket så står det at det skal være effektiv og nøyaktig informasjon som skal formidles. Og at man har en plikt til å formidle ut fra omfanget av saken. Så derfor vil det jo måtte gjøres en konkret vurdering av den enkelte sak på hvor bredt vi skal gå ut, sier Terje Sletnes, næringspolitisk direktør i NHO Mat og Drikke.

– Er det godt nok?

Han sier at den gjengse måten å informere forbrukere på, er ved å sende ut pressemelding. Men han understreker at det også benyttes alternative kanaler, som lokalaviser og egne nettsider. I tillegg sier han at en mulighet også er å henge opp varsel i butikk.

– Som regel er det jo da en pressemelding som kanskje eller kanskje ikke blir publisert. Er det godt nok egentlig?

– Våre produsenter og leverandører mener at media er flinke til å plukke opp når de sender ut varsel, og at det er gode interne rutiner på å følge opp disse sakene. Det er det inntrykket vi har, sier Sletnes.

– Ønsker at informasjonen skal nå fram

I fjor sommer ble det tilbaketrukket pistasjnøtter på grunn av funn av aflatoksiner. Nøttene var blant annet solgt i 38 av Kiwis butikker. Kundene som hadde kjøpt nøttene måtte selv oppsøke informasjon på nettstedet Matportalen.

– Vi ønsker at informasjonen skal nå fram til alle som har kjøpt produktene. I dagens mediesituasjon, så er det sjanser for at den type informasjon kan drukne. Sosiale medier og andre digitale flater gir nye muligheter for en mer målrettet kommunikasjon, og vi ser nå på muligheter til om vi kan være med å spre info fra leverandørene, sier kvalitetsdirektør Inge Erlend Næsset i NorgesGruppen.