Slik lurer du hjernen din til å spare mer penger

GOD MORGEN NORGE (TV 2): – Hjernen vår er ikke laget for å spare, men det er mulig å lure den, sier forsker og doktor Stina Söderkvist.

– Økonomi og sparing handler utrolig mye om psykologi, forteller Stina Söderqvist til God morgen Norge.

Söderqvist er doktor i kognitiv nevrovitenskap, og jobber som forsker i spareappen Dreams.

Hun forklarer at den følelsesmessige delen av hjernen spiller en stor rolle i beslutninger man tar – også når det kommer til økonomiske beslutninger.

– Hjernen vil hele tiden ha den raske belønningen, altså ting vi får her og nå, men å spare handler jo om å gjøre tvert imot, forteller forskeren.

Når man avstår fra å få en belønning nå i stedet for i fremtiden, oppstår det ifølge henne en konflikt mellom den rasjonelle og den følelsesmessige delen av hjernen.

Söderkvist sier at hvis man prøver å forstå seg på den følelsesmessige mekanismen i hjernen, og jobber med den, har man større sjanse for å klare å spare penger.

Se hele intervjuet øverst i saken!

Var dårlig til å spare

Söderqvist har ikke alltid vært flink til å spare penger. Det var først da hun begynte å jobbe som forsker i Dreams at hun ble mer økonomisk.

– Da begynte jeg å tenke mer over hva jeg faktisk bruker penger på, sier Söderqvist.

Forskeren la merke til at hun brukte mye penger på ting som egentlig ikke ga henne noe ekstra glede.

– Det forårsaket mer stress. Jeg ville spare penger, men jeg oppførte meg ikke sånn, forteller hun.

Söderqvist er ikke den eneste som har det sånn. Hun ser at det er flere kunder som har dårlig samvittighet på grunn av økonomien sin.

Fire konkrete tips

Til alle som vil lure hjernen sin til å bli flinkere til å spare, så har Söderqvist fire helt konkrete tips.

Det første er: Sett deg et tydelig mål.

– Det er veldig viktig å tenke på hva som betyr noe for deg, forklarer forskeren.

Hvis man har et konkret mål og en drøm, så får man igang den følelsemessige delen av hjernen. Dette gjør at det blir lettere å ikke falle for hverdagsfristelser, fordi man har et større mål man brenner for.

Det andre rådet er: Begynn smått og regelmessig.

Det er vanlig at man utsetter sparingen fordi man tenker man skal gjøre det når man får mer penger. Rådet til Söderqvist er å begynne med det man har.

– Om du begynner med hundre kroner i måneden, så er det bra nok, for det kommer også til å hjelpe til å skape nye vaner, forklarer hun.

Går man skyhøyt ut, er det dessuten større sjanse for å mislykkes.

Råd nummer tre: Skap bedre vaner.

Her handler det om å få en oversikt over hva man faktisk bruker penger på. Kjøper du for eksempel en kaffe på vei til jobb hver dag, så blir dette veldig mye penger til slutt.

– Da kan man tenke at «hvis jeg dropper den kaffen så kan jeg få noen ekstra tusen kroner til sommerferien, og det er jo mye mer verdt for meg enn kaffen,» forteller Söderqvist.

Siste tips er: Unngå å kjøpe noe på kreditt, så langt det lar seg gjøre.

– Dette er dessverre et utrolig stort problem, sier forskeren og fortsetter:

– Man har kjøpt noe som føltes bra der og da, også tar man det på avbetaling. Og da ender det med at det koster flere hundre, kanskje flere tusen, kroner ekstra hver måned.

Da er dette penger som går til banken i stedet for å bli brukt til å spare til noe man faktisk har lyst på.

Hvis man allerede har kredittgjeld, råder Söderqvist å betale ned så raskt man kan.

– Kanskje samle det og flytt det til en annen bank med lavere rente, avslutter forskeren.