Idrettsheltene om livet etter karrieren: – Har vært langt nede

God kveld Norge (TV 2): Både Emil Hegle Svendsen og Magnus Moan vet hvor tøft det er å komme tilbake til et vanlig liv etter toppidretten.

Emil Hegle Svendsen (34) la skiene og geværet på hylla i 2018, mens Magnus Moan (36) fulgte opp med å gjøre det samme i 2019.

I år har de begge deltatt i NRK-serien Mesternes mester, og det er under innspillingen i Kroatia at God kveld Norge møter dem.

– Dette har vært utrolig moro. Man merker det med en gang man møter folk som har vært gjennom mye av det samme. Det blir utrolig god stemning rett og slett, forteller Hegle Svendsen, og får støtte av Moan.

– For meg var ikke det viktigste å konkurrere, men å treffe andre idrettsfolk og høre hvordan livene deres har vært, sier Moan.

Til tider vært langt nede

De har begge vært i verdenstoppen i sine idretter, skiskyting og kombinert, og etter en lang og suksessfull karriere kan hverdagen komme som et smell.

– Jeg har til tider vært ganske langt nede. Når man har vært aktiv og vært i den bobla i så mange år, og så en dag er det plutselig slutt. Det var ikke noe kult, forteller Moan, som tok sin første seier i verdenscupen i 2004.

– Men jeg har fått mye god hjelp hjemmefra, og i etterkant så ser jeg at jeg har bekymret meg unødvendig mye, fortsetter han.

Hegle Svendsen nikker anerkjennende. Selv føler den tidligere skiskytteren på en slags identitetskrise.

– Det å ha en så klar retning i livet i så mange år, og være så god i noe. Det gir en ryggrad og et fundament. Når du da slutter så dras det fundamentet vekk under føttene på deg, og det kan være veldig brutalt. Uansett hvordan du vrir og vender på det så blir det en identitetskrise, forteller Hegle Svendsen.

Gikk ut på dato

Men Hegle Svendsen har aldri angret på valget han tok om å legge opp som skiskytter.

– Det er slik i idretten at man går litt ut på dato, og det var det jeg følte at jeg hadde gjort. Da kunne jeg trekke meg tilbake med veldig god samvittighet og ingenting ugjort. Jeg er kjempefornøyd med karrièren og lever livets glade dager nå, det er deilig, smiler han.

Men hva har du egentlig brukt tiden på?

– Jeg har ganske mye frihet, jeg har ikke begynt i noen jobb enda. Jeg studerer litt, tar noen småjobber her og der, og koser meg veldig mye. Det blir en del golf, men jeg har jo fått barn i tillegg - jeg må kanskje nevne det og, ler Hegle Svendsen, og høster latter hos Moan.

28. januar 2019 fikk nemlig Hegle Svendsen en liten gutt sammen med tidligere TV 2-reporter og sportsanker Samantha Skogrand.

– Jeg bestemte meg for å vente med å få barn til etter karrièren var over. Det har vært en fantastisk opplevelse. Jeg trives veldig godt som småbarnsfar og føler at det bare blir bedre og bedre. Livet er bra, smiler 34-åringen.

Hyller kona

Moan på sin side fikk to barn mens han fortsatt var en aktiv kombinertløper.

– Det var en utfordring, men det hadde aldri gått om jeg ikke hadde den støtten og forståelsen fra kona mi. Du verden hvordan hun har tatt tak og lagt til rette for at jeg har gjort det jeg har gjort, sier 36-åringen, og fortsetter.

– Å få etablert en familie, og se det underverket som det er å få unger.. Den responsen det gir deg, er bare helt magisk. Jeg er overbevist om at både Samantha og Emil er to fantastiske foreldre. Og har de jo kalt ungen for Magnus – og det synes jeg er kjempebra, ler Magnus Moan.

Studerer på BI

Som Hegle Svendsen sier selv, så prøver han nå å finne ut av hva han skal bli når han blir «voksen». Men en utdanning har han skjønt at kan være lurt å ha.

– Jeg studerer og prøver å få meg en bachelor. Det er steg én. Så utforsker jeg alle muligheter som kommer. Vi får se hvor det ender, sier han, og legger til at han studerer entreprenørskap på BI.

Men noen fadderuke, eller fadderullan, har det ikke blitt på småbarnsfarem.

– Fadderullan har jeg droppa, det gjør seg ikke å løpe rundt med maling i ansiktet når man har samboer og barn hjemme, ler han.

Moan på sin side har nylig startet i ny jobb hos rekrutterings-selskapet JKS.

– Det er utrolig kult å komme inn i en verden hvor jeg må lære meg å krype før jeg går. Jeg er ikke verdensmester der for å si det sånn. Jeg møter mye mennesker og har mye å lære, smiler han.