Norge har hatt et fabelaktig mesterskap, og kan bli det første laget siden 1994 som gjør et ubeseiret EM-sluttspill.

Hovedrunden ble avsluttet med seier mot Slovenia onsdag kveld, og nå venter Kroatia i kveldens semifinale.

Men håndballgutta blir nødt til å jakte EM-gullet uten den skuddsterke høyrebacken Magnus Abelvik Rød.

– Du får en følelse av tomhet. Jeg vil jo være ute på banen med gutta, forteller 22-åringen når God kveld Norge møter ham i Malmø i Sverige.

Skadet på banen

Under søndagens kamp mot Sverige landet nemlig Abelvik Rød feil etter et skudd, og brakk benet.

– Du merker forskjell på når det bare gjør vondt, og når du faktisk brekker noe. Jeg fikk så store smerter, og når det ikke ga seg dagen etter, skjønte jeg at nå er EM over for min del, forteller en skuffet Abelvik Rød.

En som alltid har vært der for håndballspilleren, er mamma Ann Karin Abelvik. Hun har fulgt sønnen på utallige håndballkamper, og vært en lojal støtte gjennom hele hans karrière.

– Det å ha en mor som følger deg, kjører til og fra treninger og attpåtil vasker alt av tøy etterpå... Jeg tror ikke jeg hadde klart det uten den støtten, sier han, og legger til:

– Mamma har virkelig betydd alt.

Sårbar

Spesielt i oppveksten var mamma en svært viktig støttespiller.

Med sine mer enn to meter på sokkelesten, har Abelvik Rød en stor fordel på håndballbanen. Men det var slettes ikke like lett å være så høy i i ungdomsårene.

– Det å starte på ungdomskolen som 1.90 meter høy, og få kommentarer på det når man er en usikker tolvåring, det var jeg ikke helt klar for, innrømmer han.

Mamma Ann Karin trekker også frem tilfeller hvor høyden har blitt kommentert fra tribunen under håndballkamper.

– Han kunne bli oppriktig lei seg. Man er jo sårbar som barn, forteller hun.

Tatovert mamma på brystet

Likevel ville ikke 22-åringen vært de vanskelige opplevelsene foruten.

– Det var et par utfordrende år der, men når jeg ser tilbake så lærte det meg mye mentalt. Jeg ble sterkere av det. Det å være i den situasjonen jeg er i nå, kan jeg takke barndommen min for, mener han.

Og for å virkelig vise hvor stor betydning mammas støtte har hatt, har Abelvik Rød valgt å tatovere morens fødselsdato på venstre bryst.

– Det betyr mye. Jeg ble veldig rørt, avslutter en stolt mor.