Myriam kjenner ikke igjen venner og kjente på gata

Forskere anslår at cirka to prosent av den norske befolkningen er ansiktsblinde. Myriam er én av dem.

– Det er tidvis ganske slitsomt. Jeg er heldig, jeg kjenner igjen familien min. Noen gjør ikke det, noen kjenner ikke en gang igjen seg selv i speilet, sier Myriam Bjerkeli til God morgen Norge.

Hun er én av cirka 100 000 nordmenn som er rammet av det som kalles ansiktsblindhet eller prosopagnasi: At man ikke kjenner igjen ansikter.

– Ansikter fester seg ikke. Jeg ser det som er rundt, men når jeg lukker øynene så blir det som er under håret borte, sier hun.

Utviklingsforstyrrelse

Randi Starrfelt er professor i nevropsykologi ved Institutt for Psykologi ved Universitetet i København. Hun er med i en gruppe som forsker spesielt på ansiktsblindhet.

NYTT FORSKNINGSFELT: Professor i nevropsykologi ved Universitetet i København, Randi Starrfelt, forteller at det det ikke er gjort mye forskning på ansiktsblindhet. Foto: Privat
NYTT FORSKNINGSFELT: Professor i nevropsykologi ved Universitetet i København, Randi Starrfelt, forteller at det det ikke er gjort mye forskning på ansiktsblindhet. Foto: Privat

– Det er det vi kaller en utviklingsforstyrrelse, altså en forstyrrelse i hvordan hjernen og hvordan vi kan tenke utvikler seg. Men vi vet ikke årsaken til det, sier hun.

Hun forklarer at lidelsen i ganske høy grad er arvelig, men at de ikke vet hvorfor.

– Det finnes en hypotese om at det er noen hjerneceller som ikke får flyttet seg dit de skal når utviklingen i hjernen begynner, sier hun.

Inntil for 15 år siden trodde man at lidelsen var svært sjelden. Det er først de siste årene man har oppdaget at det gjelder ca 2 prosent av befolkningen.

– Det finnes ingen behandling. Det er noe alle som forsker på dette veldig gjerne vil bidra til å utvikle, sier Starrfelt.

– Trodde det var normalt

Mange oppdager ikke at de er rammet av ansiktsblindhet før de er voksne. Det gjelder også Myriam Bjerkeli.

– Jeg trodde at det var helt normalt, at alle hadde det sånn som meg. Jeg fikk fra jeg var ganske ung av høre at jeg var litt overlegen, men jeg la ikke noe vekt på det, sier hun.

KJENNER IKKE IGJEN FOLK: Myriam Bjerkeli er forfatter, og holder ofte foredrag om bøkene hun skriver. Hun syns det er trist at hun ikke kjenner igjen de som kommer på foredragene hennes. Her er hun avbildet sammen med hunden Zero. Foto: Irene Øvland Ølstørn
KJENNER IKKE IGJEN FOLK: Myriam Bjerkeli er forfatter, og holder ofte foredrag om bøkene hun skriver. Hun syns det er trist at hun ikke kjenner igjen de som kommer på foredragene hennes. Her er hun avbildet sammen med hunden Zero. Foto: Irene Øvland Ølstørn

Da hun som 30-åring var på en messe, og møtte en dame som kjente henne igjen fra flere tiår tilbake, skjønte hun at hun var annerledes enn andre. Hun dro rett hjem for å google, og tok tester som lå på internett.

For noen år siden startet hun en Facebook-gruppe for ansiktsblinde, hvor de deler historier og erfaringer.

– Det er de samme historiene som går igjen. Veldig mange er ikke klar over at de har det og oppdager det seint. De fleste syns det er veldig deilig å oppdage at det ikke er de som er dumme, men at det er noe de ikke kan gjøre noe med, forteller hun.