Usikker på klemmereglene? – Vær tydelig på hva du vil

Når skal du gå for en klem, når skal man håndhilse og når er det nok med et enkelt «hei»? Ulike oppfatninger kan by på ubehagelige situasjoner.

Se innslag om klemming i God morgen Norge tirsdag kl. 08.40

– Det har blitt mye vanligere å klemme de siste årene, sier Sigrid Sollund.

I tillegg til å være NRK-programleder, har hun skrevet boka «Skikk og bruk - praktisk folkeskikk for moderne mennesker». Hun mener den nye klemmeskikken kommer av at nordmenn er mer uformelle nå enn tidligere.

– Man ville aldri klemt sjefen sin før. Det kan man gjøre i dag. Vi er mye mindre autoritære nå enn tidligere, og vi er også mer åpne for følelser. Der kommer klemmingen inn, sier hun.

Vanskelige situasjoner

Komiker og skuespiller Fredrik Steen er opptatt av hvordan vi møter hverandre som mennesker, og har blant annet skrevet om klemming i KK. Han sier seg enig i at vi har blitt mer fysiske de siste årene, selv om noen fortsatt har større intimgrense enn andre.

– Jeg tror det har sammenheng med sosiale medier. Vi deler mye personlig i sosiale medier, og på den måten har vi kommet nærmere hverandre. Da er det også mer naturlig å være mer fysisk, sier han.

Likevel har komikeren merket at skillet mellom et «hei» og en klem ikke alltid er like tydelig som man gjerne ønsker.

KLEM SKIKKELIG: Komiker Fredrik Steen har tenkt mye på hvordan vi møter hverandre. Foto: Privat.
KLEM SKIKKELIG: Komiker Fredrik Steen har tenkt mye på hvordan vi møter hverandre. Foto: Privat.

– Jeg hadde en gang et jobbprosjekt gående med en kar. Vi møttes hver dag over en periode, men vi hadde et rent profesjonelt forhold. Vi delte ikke mye av oss selv, men likevel begynte han hver morgen med en klem. Hver ettermiddag klemte han meg igjen før han gikk for dagen. Det opplevde jeg som veldig mye. Jeg hadde flere forsøk hvor jeg prøvde å vri meg unna og finne på unnskyldninger, men han kom mot meg som en klegg, forteller Steen.

Klein klem

Steen er ikke alene om å ha hatt en vrien klemmesituasjon.

«Skikk og bruk» -forfatter Sigrid Sollund nevner blant annet den velkjente episoden da Trond Giske i 2006 fylte 40 år, og møtte daværende statsminister Jens Stoltenberg. Giske gikk for klemmen - Stoltenberg gjorde ikke. Den keitete «klemmen» endte med å bli en snakkis, og Stoltenberg måtte forklare hva som egentlig skjedde.

– Da jeg kom, så var det masse TV-lys og blitzlamper. Da jeg tok Trond i hånda, hadde jeg ikke tenkt å klemme han. Da han lente seg mot meg var jeg usikker på om han skulle hviske meg noe eller ønske meg velkommen, eller om han skulle gi meg en klem. Så det ble en litt uklar situasjon der, med en halvveis klem, fortalte han da lattermildt til TV 2.

VIL IKKE KLEMME: Aurora er åpen om at hun helst foretrekker håndhilsen når hun møter fansen. Foto: NTB Scanpix
VIL IKKE KLEMME: Aurora er åpen om at hun helst foretrekker håndhilsen når hun møter fansen. Foto: NTB Scanpix

Artist Aurora Aksnes har også snakket åpent om sitt forhold til klemming, både i NRK-dokumentaren «En gang Aurora», og på sin egen profil på Instagram, hvor hun har bedt fansen om å droppe klemmen når de møter henne.

– Hvis du ikke vet hva du skal gjøre når du treffer meg: Du vet sikkert at jeg synes klemming er ganske rart (noen ganger føles det bra også!!), men én ting jeg i det minste elsker er å holde hender. Det er så genuint, skriver hun.

Ulike kjøreregler i bygd og by

Fredrik Steen bor i Oslo, men er opprinnelig er fra Ulsteinvik på Sunnmøre. Han mener det er litt forskjell på klemmereglene i bygd og by.

– Jeg har et medlem av familien som har gitt tydelig beskjed fra første gang vi møttes: «ej gir ikkje klem», sa han da. Det har han fortsatt å si hver gang, og nå har det blitt en intern vits i familien. Det er helt greit, for han viser at han ser meg på sin egen måte, forteller Steen.

Han mener at det viktigste er å vise at man anerkjenner personen man møter.

– Vi klemmer ikke alle vi møter på butikken i Ulsteinvik, selv om vi vet hvem den andre er. Derimot anerkjenner vi hverandre med et lite nikk og et blikk. Eventuelt kan du gå for et lite «pust ut». Det kan oppfattes som en hilsen, men også som at du bare puster litt tungt, hvis du ikke er lokal, spøker komikeren.

Sigrid Sollund tror også det kan være forskjell på klemmereglene i forskjellige deler av Norge.

– Man ser kanskje for seg at man vil være mer kontinental i byen, man følger mer de internasjonale trendene - og dermed klemmer man kanskje mer i byen. Dette er generaliserende, men kan det være at menn i byen er mindre redde for å vise sin feminine side, spør hun.

Vær tydelig

Men hva gjør du når du så står og er usikker på om du skal gå for den beryktede klemmen eller om et enkelt «hei og takk for sist» er nok?

Sollund mener at man må se an hver enkelt situasjon for å vite om man skal klemme eller ikke.

– Det er jo litt komisk. Man klemmer ikke en kollega på jobb hver dag, men hvis man møter dem i en en annen setting så klemmer man. Man klemmer kanskje på julebord, men ikke på morgenmøtet. En god pekepinn kan være at man gir en klem når settingen er uformell, sier hun.

logo
Dilemma

Laster...

Lukk

Før i tiden håndhilste folk på hverandre, nå går mange rett på klemmen. Hva er du komfortabel med?

Jeg klemmer gjerne både venner og kolleger
Jeg håndhilser, klemming er forbeholdt familien
Avstemmingen har stoppet
logo
Dilemma
Jeg klemmer gjerne både venner og kolleger
Jeg håndhilser, klemming er forbeholdt familien
Du stemte

Fredrik Steen har også kommet til en konklusjon etter å ha fundert på klemmeproblematikken.

– Jeg klemmer personer jeg har et personlig forhold til. Og så handler det mye om hvor lenge det er siden man så vedkommende. Jeg klemmer ikke broren min hvis jeg så ham i går. Hvis det er en stund siden - ja da kan jeg spandere på ham en klem.

Men det viktigste rådet komikeren kan komme med, er følgende:

– Vær tydelig i situasjonen. Du kan ikke nøle. Er du en klemmer? Vis det. Åpne armene, gå mot personen og vis hva du vil. Hvis du ikke vil klemme, så rekk fram hånda eller trekk deg tilbake. Det er når tvilen kommer at den pinlige situasjonen oppstår, sier han.

Selv om det kan oppstå ubehagelige klemme-situasjoner, forteller Sigrid Sollund at en klem kan være bra for helsen.

– Forskning viser at klemming utløser gode hormoner i kroppen. Man bør for eksempel klemme barna sine og holde klemmen en del sekunder. Men korte klemmer gjør nok lite for det fysiske velværet, sier hun.

Lik TV 2 Underholdning på Facebook