Abort-debatten:

– Jeg ønsker et samfunn hvor det er vanskeligere å ta abort

GOD MORGEN NORGE (TV 2): 40 år etter at abortloven ble vedtatt i Norge er debatten fremdeles opphetet.

Før abortloven ble vedtatt i 1978 var det ulovlig å ta abort i Norge. Kun ved svært få tilfeller var det mulig å søke om å ta abort.

Søknaden måtte da sendes av en velvillig lege, og deretter godkjennes av en nemd.

I kveldens episode av Norge bak fasaden får man blant annet følge Irmelin Wister som ble uønsket gravid i 1968, da hun var 18 år.

Den gang så hun ingen mulighet for å beholde barnet, men oppfylte ikke kravene for å søke om abort.

Hun hadde dermed ett valg – å beholde barnet eller gjennomføre en farlig og ulovlig abort på egen hånd.

Livsfarlig

Sistnevnte løsning kunne ofte resultere i fatale konsekvenser for kvinnens egen helse. I verste fall død.

Heldigvis for Wister hadde hun den gang kontakter og penger som gjorde det mulig å få gjennomført aborten på en trygg måte via lege, i all hemmelighet.

– Min historie er et eksempel fra en tid og en virkelighet hvor vi ikke hadde selvbestemmelse i abortspørsmålet. Og det er det som er det viktigste forteller Wister til God morgen Norge.

I etterkant av aborten fortsatte hun på 70-tallet å kjempe for retten til selvbestemmelse for tusenvis av andre norske kvinner, som ikke hadde vært like heldige som henne.

Fortsatt tabu

I dag er det over 40 år siden abort ble lovlig, men fremdeles oppleves det som både tabu og svært sensitivt å snakke om. Programleder for Norge bak fasaden, Janne Amble, håper at det kan bli større aksept for å snakke om temaet.

Hun er svært spent på mottakelsen av kveldens episode der seerne også får følge en 24 år gammel kvinne som skal gjennomføre abort.

– Det er jo en debatt som kommer opp med jevne mellomrom og så har jeg lurt på hvorfor vi ikke hører mer om abortene som skjer idag, for det er jo ganske mange av de, sier Amble til God morgen Norge.

Ønsker et samfunn uten abort

Da regjeringen i fjor gjorde innskrenkinger i loven som gjaldt tvillingabort, blusset abort-debatten opp igjen til gangs.

Maria Selbekk er informasjonsansvarlig i organisasjonen Menneskeverd som den gang var en sterk pådriver for den omdiskuterte vedtekten. Hun skulle helst ønske at all abort ble ulovlig igjen.

– Mange ser jo på abortrettigheter som et kvinnespørsmål, jeg ser ikke på det på den måten. Jeg ser på det som menneskerettigheter og rett til liv, og det er derfor jeg også mener at abortloven ikke er et gode, mener Selbekk.

Hun er samtidig opptatt av at det ikke vil være det samme å diskutere abort i uland som i Norge, og vil også påpeke at hun ikke er imot løsningen i tilfeller hvor det er snakk om voldtekt eller incest.

– Jeg ønsker et samfunn hvor det er vanskeligere å ta abort, sier Selbekk, men legger også til:

– Jeg vil ikke at kvinner bare skal stå igjen uten rettigheter til abort, men at vi som det gode samfunnet Norge er bygger opp om kvinner og gjør det så enkelt som mulig for alle å ta imot de barna man venter uansett om de er planlagt eller ikke.

Mener aborter vil gjennomføres uansett

Av egne erfaringer er Irmelin Wister klar på hva hun tenker om eventuelle restriksjoner i loven.

– Det som er veldig viktig i abortdebatten er å skille kunnskap og holdninger. Vi vet idag veldig mye om hva som skaper trygge liv for kvinner, sier hun og presiserer:

– Vi vet at antallet aborter, som idag er historisk lavt, også vil være der med en restriktiv lov. Men kvinnene vil bli skjøvet ut av helsevesenet og over til de illegale abortene.

På verdensbasis dør over 22.000 kvinner som følge av illegale aborter.

Lik TV 2 Underholdning på Facebook