For lenge siden, i en galakse langt, langt borte startet Star Wars-eventyret. 42 år og tre trilogier senere kommer nå den avsluttende filmen om Skywalker-familien.

Det har vært, og kommer flere filmer fra samme univers, men «Star Wars: The Rise of Skywalker» runder av den opprinnelige historien.

Det er ikke rart folk gleder seg vilt, både de som er vokst opp med Luke, Leia og Darth Vader, og de som er blitt fanget av de nyeste filmene, «The Force Awakens» og «The Last Jedi». (Den midterste trilogien kan få stå i parentes).

Kampen fortsetter mellom Rey (Daisey Ridley) og Kylo Ren (Adam Driver), og de to er fremdeles bundet sammen på en måte de ikke forstår.

Samtidig er det noe stort og mørkt som truer galaksen og våre helter, med ledelse fra general Leia (Carrie Fisher), drar rundt i galaksen på jakt etter spor som kan lede dem til mørkets kjerne. Historien er ikke spesielt original, og den er på mange måter en reprise av tidligere Star Wars-filmer.

Kampen mellom det gode og det onde, mellom svart og hvitt, og hvorvidt slekt skal følge slekters gang eller om vennskap og kjærlighet kan være viktigere enn blod. Og selvsagt at galaksens overlevelse avhenger av våre helter. Men dette er en oppskrift som likevel funker skikkelig bra i dette universet.

«The Rise of Skywalker» er blitt en actionspekket film, med glitrende og akkurat passe mengde actionscener. J.J. Abrams er tilbake som regissør og det blir lite dødpunkter når han styrer showet.

Det er litt vel mange sabelsverd-kamper mellom Rey og Kylo Ren, men det hjelper godt at de to har en veldig sterk kjemi. Dessuten er det mye sukkertøy for øyet når vi på runden rundt i galaksen oppdager nye, spennede planeter, med merkelige og sjarmerende figurer.

Som nesten alltid i Star Wars-filmene er det gode og morsomme bifigurer (med unntak av den irriterende Jar Jar Binks fra den midterste trilogien).

John Williams leverer igjen grandios filmmusikk, der det ikke spares på noe, i hverken slagscener, gjenforeningsscener eller følelsesladde scener. Selv om det beveger seg på grensen til klisjete, bikker det ikke over, men gir heller gåsehud og ståpels. Nettopp fordi dette er et grandiost univers som har bygd seg opp gjennom mange år.

Filmen har noen få scener som smører litt vel tjukt på, som for eksempel det lille gjensynet med Luke Skywalker, men «The Rise of Skywalker» runder likevel av en episk filmserie på en glitrende måte.

Den nøster opp trådene fra tidligere filmer, og gir mye gull til gamle fans uten at det går på bekostning av historien. Det er en film som er spennende, actionfylt, morsom, rørende og faktisk ganske overraskende.

Terningkast 5!