Matforsker:

Tror insekter vil erstatte kjøtt

Matkontrollen (TV 2): Insekter er både bærekraftig og sunt. Ifølge en matforsker kommer vi til å se mer til produkter med insekter fremover.

– Foreløpig så tror jeg at insekter er nokså fremmedartet og eksotisk for nordmenn å spise. Men hva som er spiselig og uspiselig forandrer seg hele tiden, sier matforsker Annechen Bahr Bugge til Matkontrollen.

Sammenligner insekter med sushi

Bugge jobber som forsker ved forbrukerforskningsinstituttet SIFO ved OsloMet. Hun har bred kunnskap om hvordan nordmenns matvaner har endret seg, og om hvordan kostholdet kommer til å fortsette å endre seg i fremtiden.

Bugge trekker frem den populære retten sushi for å vise hvordan nordmenns spisemønster stadig endrer seg.

– For noen år siden var ikke rå fisk, tang og tare sett på som spiselig, men i dag er sushi relativt populært. Jeg tenker at vi kan se noe av det samme med for eksempel insekter.

Se Matkontrollen på TV 2 torsdag kl. 20, eller gratis på TV 2 Sumo

Insekter som kjøtterstatning

Ifølge matforskeren er forbrukere i økende grad opptatt av å redusere kjøttforbruket sitt med tanke på helse, dyrevelferd og miljø. Kjøttet blir stort sett byttet ut med grønnsaker og vegetarprodukter.

– Men jeg blir ikke overrasket om insekter blir en stadig større del av det vi bytter ut kjøttet med. Det er en god måte å få sunnere og mer bærekraftige spisevaner på, sier Bugge.

NÆRINGSRIKE: Melbille-larver er rike på blant annet protein, jern og kalsium. Foto: Marit Eide / Matkontrollen
NÆRINGSRIKE: Melbille-larver er rike på blant annet protein, jern og kalsium. Foto: Marit Eide / Matkontrollen

En tørket melbille-larve består av 50 prosent protein. Dette kan være en viktig faktor for at insekter skal lykkes som matvare i Norge.

– Forbrukerne er opptatt av å ha nok protein i kostholdet sitt. Når man skal redusere kjøttforbruket sitt så er insekter en måte å redusere kjøtt på, samtidig som du opprettholder et relativt høyt proteininnhold i kostholdet ditt.

I tillegg til protein er larvene rik på næringstoffer som jern, sink og kalsium.

Fremdeles en ingrediens for de få

Bugge tror at nordmenn i første rekke vil tilsette knuste eller hele larver i vanlige retter.

– Det kan være det vil bli brukt i brød, kornblandinger eller i kjøttretter. Altså at man reduserer noe av kjøttet, så fyller man på med insekter.

Matforskeren presiserer at insekter foreløpig er en ingrediens for de få.

– Men jeg blir ikke overrasket om vi kommer til å se en økning i bruken av det. Særlig hvis produktutviklingen er bra, slik at man får produkter på markedet som appellerer til forbrukerne, sier Bugge.

Solgte larvebrød på Meny

Larveriet på Voss satser på det de mener er fremtidens matvare. De aler opp melbille-larver til matproduksjon og dyrefôrproduksjon.

LARVEBRØD: Det ble solgt over 800 brød første uka brødet «Mjølmums» ble lansert i Menybutikker i Oslo-området. Foto: Bakehuset
LARVEBRØD: Det ble solgt over 800 brød første uka brødet «Mjølmums» ble lansert i Menybutikker i Oslo-området. Foto: Bakehuset

Det er Larveriet som produserte larver til larvebrødet som ble solgt som et prøveprosjekt på 22 Meny-butikker i Oslo-området i fjor. Brødet, som fikk navnet «Mjølmums», inneholdt omtrent 100 larver.

– Det har vært et stort engasjement. Mange er nysgjerrige på det og synes det er spennende. Andre synes dette er i overkant uvant og tar nok litt avstand fra det, sa produktutviklingssjef i Bakehuset, Amund Skrutvold, til TV 2 i forbindelse med lanseringen.

Fôrer larvene med avfall

Matkontrollen har tatt en nærmere kikk på hvordan man produserer melbille-larver på Larveriet. Inne i fabrikken står det telt med luftfuktere i. Her står det stabler med kasser som larvene bor i.

– Larvene liker å bo tett. De bor i kasser sammen med bæsjen sin og maten sin, sier Marie R. Sagen, sjef for forskning og utvikling ved Invertapro.

HØSTEKLARE: Larvene bor i kasser sammen med avføringen og maten sin. Når de er åtte uker gamle er de klare til å høstes. Foto: Marit Eide / Matkontrollen
HØSTEKLARE: Larvene bor i kasser sammen med avføringen og maten sin. Når de er åtte uker gamle er de klare til å høstes. Foto: Marit Eide / Matkontrollen

Sagen forklarer hva som gjør at larver er så bærekraftig å ale opp.

– Larvene kan spise ting som kalles for avfall. Dette er ressurser fra matproduksjon som ikke blir utnyttet på en god måte i dag. I tillegg krever larvene lite plass og produksjonen avgir veldig lite drivhusgassutslipp, sier Sagen.

Melbille-larvene får all vannet de trenger gjennom luften og maten. På Larveriet blir de fôret med rester fra frukt og grønnsaksproduksjon, kornproduksjon og bryggeri.

Enklest når man ikke ser larvene

Sagen forteller videre at produksjonen deres avgir svært lite avfall. Larveriet er selvforsynte med larver, og selv avføringen til larvene har et formål.

– Larvebæsjen er et helt finkornet pulver, som faktisk er et veldig godt gjødselsprodukt.

SPISER AVFALL: Noen av larvene får bli til melbiller for videre produksjon. Både larvene og billene bli fôret med det som er søppel for oss mennesker, slik som denne guleroten. Foto: Marit Eide / Matkontrollen
SPISER AVFALL: Noen av larvene får bli til melbiller for videre produksjon. Både larvene og billene bli fôret med det som er søppel for oss mennesker, slik som denne guleroten. Foto: Marit Eide / Matkontrollen

Larvene høstes når de er åtte uker gamle. De blir sortert og avlives ved å bli fryst. Før de er klare for å bli spist må de tørkes.

Sagen har forståelse for at det å spise hele, tørkede larver som snacks kanskje ikke er det første man gjør når man skal prøvesmake larver.

– Når folk vil prøvesmake for første gang er det greiest at man ikke ser larvene – at de er malt opp til mel, og blandet inn i et annet produkt som for eksempel brød, vafler eller smoothies.

Vil lage larvepasta

Sagen forklarer at når larvene er blandet inn i andre produkter, slik som brød, merker man ikke noe særlig til smaken.

– De smaker litt sånn nøtteaktig, men når de fleste skal smake larver for første gang blir de nesten litt skuffet over at de ikke smaker mer.

Nå fokuserer Larveriet mest på å produsere larver som skal brukes i fôr til hund, katt og oppdrettslaks. Men de har mange planer for hvordan man kan inkludere larver i vårt kosthold i fremtiden.

– Vi er også i samtale med flere om å utvikle forskjellige produkter slik som larvepasta, larveøl og larvesjokolade, sier Sagen.