Camilla Herrem om den tunge tiden:

– Jævligste jeg har vært borti

God kveld Norge: I alle år har Camilla Herrems far heiet frem datteren sin på håndballbanen. Nå skal hun spille sitt første VM uten pappa på tribunen.

– Jeg tror det blir veldig spesielt nå i mesterskapet, for jeg vet jo at han hadde vært der hvis ikke, forteller en gråtkvalt Camilla Herrem til God kveld Norge.

Drømte om landslaget

Allerede som 5-åring startet håndballtalentet å spille håndball. Hele familien var aktive håndballspillere og tilbrakte mye tid i Åsenhallen i Sola.

Camilla spilte både fotball og håndball en periode, men drømmen om håndballandslaget avgjorde hva hun ønsket å satse på.

– Jeg har sett på dem hver eneste desember og heiet. Det trigget meg, og det har alltid vært en drøm å få bli med, smiler hun.

Ble mor

I juli i fjor ble det en ny, spennende tilværelse for Camilla Herrem og mannen Steffen Stegavik. Da de ble foreldre for første gang til lille Theo. Og det lå mye planlegging bak Herrems graviditet for at det skulle tilpasses håndballkarrieren hennes.

– Det var tøft å komme tilbake i den formen man var i, forteller Herrem.

– Men livet er ganske fint altså, jeg koser meg i hjel sammen med Theo, sier Camilla og legger ikke skjul på gleden av å ha blitt mor.

– Helt uventet

Men lykkerusen tok en brå vending da hennes far, Carl Otto Herrem, døde brått i februar i år.

– Det var helt uventet, sier Camilla og forklarer at han fikk hjertestans da han snakket med hennes søster på Facetime.

– Mor satt ved siden av han, så mistet han egentlig bare telefonen.

Faren ble fraktet til sykehuset for å bli nedkjølt og koblet til pustemaskiner. Da de skulle vekke han igjen etter et døgn fikk han en ny hjertestans.

– Da ringte de til oss og sa at vi bare måtte komme til sykehuset for å si ha det, forteller hun.

Faren har vært en støttespiller for Camilla i alle år, og hans uventede død har satt spor:

– Det er det jævligste jeg har vært borti i hele mitt liv, sier Herrem.

Tatovering til minne

På armen har hun en tatovering med teksten «Bare lukk øynene, i hjertet finner jeg deg alltid». Den tok hun like etter farens død, og tatoveringen har en ekstra betydning før håndballkampene Camilla skal spille.

– Det har jo alltid vært slik før kampene, spesielt i mesterskap, har jeg alltid måttet finne ut hvor mor og far sitter. Da er det liksom sånn: OK, der sitter de, da kan jeg senke skuldrene, forklarer hun.

– Det var en greie mellom oss da. Nå kan jeg lukke øynene, og så vet jeg alltid hvor han er.

Camilla har også fått farens giftering som hun pleier å knytte fast i den ene skoen sin på alle treninger og kamper, og på en annen ring hun bærer står det «dad».

En berg-og-dalbane

I den første hjemmekampen etter faren døde spilte klubben til Camilla, Sola håndballklubb, i svarte drakter og hadde ett minutts applaus til ære for Carl Otto Herrem.

– Jeg spilte for han. Jeg vet jo hvor mye håndball betyr for han. Det var meg og han sin greie.

Camilla beskriver det siste året som en stor berg-og-dalbane, men hun er glad Theo kom til verden før faren hennes forlot den:

– Det synes jeg er veldig bra! Men jeg synes det er kjipt at Theo ikke får oppleve far slik han har vært mot de andre tanteungene mine. Han var jo en helt fantastisk mann, avslutter Herrem.

Lik TV 2 Underholdning på Facebook