Denne tilstanden kalles for «den stille morderen»

Nå forskes det på bedre behandlingsmetoder for risikofaktoren som årlig tar flest liv i verden.

Hans Christian Bestum (74) hadde ingen anelse om at han hadde høyt blodtrykk. Han hadde ikke tenkt over muligheten engang, før han som 49-åring fikk sitt første hjerteinfarkt.

– Første gangen trodde jeg at hele verden raste sammen. Jeg tenkte: «Hva skjer nå?». Hva med familien min, helsen, jobben, økonomien? Det var en tøff periode, forteller Hans Christian til God morgen Norge.

Se hele intervjuet øverst i saken!

Hjerteproblemer på løpende bånd

De neste årene hadde Hans Christian det han kaller «hele menyen».

– For det første har jeg hatt rytmeforstyrrelser på hjertet, og det har jeg hatt i flere runder. Så har jeg hatt ett hjerneinfarkt, to hjertestanser og en utblokking. Det har vært ganske mye, fortsetter 74-åringen.

Han har gått på blodtrykksmedisiner siden han fikk hjerteinfarkt den første gangen, og i 2012 fikk han operert inn en hjertestarter.

HELE MENYEN: Hans Christian Bestum (74) har hatt det meste av hjerteproblemer. Foto: Privat
HELE MENYEN: Hans Christian Bestum (74) har hatt det meste av hjerteproblemer. Foto: Privat

Hans Christian er langt ifra den eneste som har hatt alvorlige komplikasjoner som følge av høyt blodtrykk. Høyt blodtrykk er faktisk den risikofaktoren som årlig tar flest liv i verden.

Aud Høieggen, som er overlege og førsteamanuensis ved nyremedisinsk avdeling på Ullevål, sier imidlertid at Hans Christian har vært uvanlig uheldig.

– De fleste opplever ikke så mye, men det er en klar sammenheng mellom høyt blodtrykk og disse hendelsene, sier Høieggen til God morgen Norge.

Kalles for «den stille morderen»

Det som gjør høyt blodtrykk ekstra skummelt, er at man vanligvis ikke får noen symptomer. Det er derfor tilstanden har fått kallenavnet «den stille morderen».

– Det er egentlig ikke en sykdom, men en risikofaktor, og man kan godt ha høyt blodtrykk lenge uten å merke det. Hans Christian er et veldig godt eksempel på det. At man først får vite det når man kommer på sykehus med et hjerteinfarkt eller et hjerneslag, forklarer Høieggen.

Årsaken til høyt blodtrykk er gjerne sammensatt. Det har både med arv og livsstil å gjøre.

– I våre dager lever vi ganske stillesittende og vi spiser en del mat som inneholder mye salt. Vi drikker kanskje også litt for mye alkohol. Sånne ting kan medvirke til at man får høyt blodtrykk, utdyper Høieggen.

Hvis legen oppdager høyt blodtrykk hos en pasient, får vedkommende som regel råd om å endre livsstil. Veldig ofte må man også begynne på blodtrykksmedisiner. Hvis det høye blodtrykket forblir ubehandlet, kan det føre til alvorlige konsekvenser.

– Man kan få hjerneslag, hjerteinfarkt, hjertesvikt og hjerteflimmer. I senere tid er det også kommet mer og mer forskning som viser at det kanskje er en sammenheng mellom høyt blodtrykk og demens, sier Høieggen.

Trenger folk å forske på

Nå jobber norske leger og forskere med å utvikle nye og bedre behandlingsmetoder gjennom det som kalles IDA-studien. Noe av målet er tilpasse blodtrykksbehandlingen til hver enkelt pasient.

Men for at studien skal gi resultater, må forskerne ha pasienter å forske på. Derfor oppfordres personer med høyt blodtrykk til å melde seg.

Uavhengig av hvor i landet du bor, kan du melde deg på ved å ringe 22 11 93 38 eller gå inn på idastudien.no.

Har fått hverdagen tilbake

Hans Christian Bestum (74) har selv vært med som pasient i IDA-studien. Takket være rehabiliteringstrening på sykehuset, kan han i dag leve som normalt.

– Jeg går på jakt, jeg fisker, jeg går på ski, og trener generelt mye. Når man har hatt såpass mye som jeg har, blir man nesten litt vant til det. Man er på mange måter bedre rustet i livet, forklarer 74-åringen.

Lik TV 2 Underholdning på Facebook