Anne fikk hjerneslag – valgte å ikke ringe 113

For fire år siden var Anne Heimdal alene hjemme da hun plutselig svimte av. Da hun våknet igjen, kjente hun at noe tungt presset henne ned i sofaen.

– Jeg tenkte: «Hva i all verden, jeg er jo alene hjemme. Hva kan det være for noe?», sier Anne Heimdal til God morgen Norge.

Heimdal fikk ikke åpnet øynene med en gang, og fikk derfor ikke sett hva det var som presset henne ned i sofaen.

Da hun fikk åpnet øynene igjen, så hun en hvit, tung arm ligge på fanget hennes. Forfjamset prøvde hun å stikke i armen med en strikkepinne, men hun kjente ingenting.

– Etter hvert så skjønte jeg at det var min arm, forteller Heimdal.

– Et begredelig syn

Etter en kort stund klarte Heimdal å karre seg opp fra sofaen og gå til badet for å se seg i speilet.

– Det var et begredelig syn. Jeg var helt skeiv i ansiktet og jeg gapte og siklet, sier Heimdal.

Hun gikk ut til stuen igjen. Hun kunne både gå og bruke den høyre armen. Det var bare venstre arm og venstre side av ansiktet som var lammet.

– Jeg finner telefonen min og slår 113, men så trykker jeg altså ikke på den ringeknappen, forteller Heimdal.

Hjerneslag

  • Hjerneslag er en samlebetegnelse på blodpropp eller blødning i hjernen.
  • Hvert år rammes rundt 12 000 mennesker i Norge av hjerneslag.
  • Risikofaktorene for hjerneslag er de samme som for mange andre alvorlige sykdommer. Du burde for eksempel stupe røyken og sjekke blodtrykket jevnlig.
  • Risikoen for hjerneslag øker med alderen.
  • Gjennomsnittsalder for førstegangs hjerneslag er 75 år for menn, og 78 år for kvinner.

Kilde: www.helsenorge.no

I stedet for å ringe ambulansen, ringte hun til broren sin. Han svarte ikke.

Hun valgte å gå ut, da broren og svigerinnen ikke bor langt unna.

Klokken var mellom halv elleve og elleve fredag kveld, men heldigvis var svigerinnen hjemme og våken.

– Jeg kommer inn og der er svigerinnen min, da var jeg jo sånn sett reddet i den situasjonen, sier Heimdal.

Med en gang svigerinnen til Anne Heimdal så henne, ringte hun til 113. Ambulansen kom raskt, og på sykehuset sto de klar med behandling mot hjerneslag.

For høy terskel

Grunnen til at Anne Heimdal aldri ringte etter ambulansen selv, var fordi hun syntes terskelen for å ringe etter ambulanse var for høy.

– Jeg ville være helt sikker på at jeg ikke ringte unødvendig, forteller 61-åringen.

Maja Louise Lauritsen, kjent fra NRK-serien «113», jobber som ambulansefagarbeider og sykepleier. Hun sier at tankegangen til Heimdal ikke er helt uvanlig.

RING: Maja Louise Lauritsen oppfordrer alle til å ringe 113 hvis man merker symptomer på hjerneslag. Lauritsen er ambulansefagarbeider og sykepleier, hun er også ambassadør for Sanitetskvinnene.
RING: Maja Louise Lauritsen oppfordrer alle til å ringe 113 hvis man merker symptomer på hjerneslag. Lauritsen er ambulansefagarbeider og sykepleier, hun er også ambassadør for Sanitetskvinnene. Foto: Ingun A. Mæhlum

– Vi ser jo dessverre at spesielt eldre kanskje kvier seg litt for å ringe 113, sier Lauritsen til God morgen Norge.

En annen grunn til at man ikke ringer etter ambulanse er at man er for dårlig til å kjenne igjen symptomer og forstå hvor alvorlig situasjonen er. Hvis man opplever symptomer på hjerneslag, eller er med noen som viser symptomer på hjerneslag, har ambulansefagarbeideren et tydelig budskap.

– Da ringer man 113, og så lar man de som kan det vurdere om symptomene du har er alvorlige eller ikke, sier Lauritsen.

PSL - prate, smile løfte

Symptomene på et hjerneslag kan være mange. De kommer ut ifra hvilke hjerneceller som er skadet under hjerneslaget.

Men de typiske symptomene kan rettes mot kampanjen helsedirektoratet hadde i fjor - PSL, som står for prate, smile, løfte.

– Hvis alle lærer seg den, og husker den så tror jeg vi kan redde mange, sier ambulansefagarbeideren og fortsetter:

– Det går ut på at hvis du føler det er vanskelig å prate. Eller hvis du bare klarer å smile med den ene siden eller er skjev i ansiktet, eller hvis du synes det er vanskelig å løfte armene og bena så er det alvorlige tegn på et hjerneslag, forteller Lauritsen.

PSL: De vanligste symptomene på et hjerneslag er hvis man har vansker med å prate, smile eller løfte armer og ben. Foto: Privat.
PSL: De vanligste symptomene på et hjerneslag er hvis man har vansker med å prate, smile eller løfte armer og ben. Foto: Privat.

Det er de vanligste symptomene på et hjerneslag. Anne Heimdal hadde alle de tre symptomene.

– Egentlig så prøvde jeg nok litt på de og foran speilet, sier Heimdal.

Hun hadde vært borti et tilfelle noen år tidligere hvor en venn hadde symptomer for hjerneslag. Da lærte Heimdal seg hvilke selvtester man kunne ta hvis man mistenker at man har hjerneslag.

«Tid er hjerne»

Ved å ikke ringe 113 selv mistet Anne Heimdal noen minutter. Og når det kommer til hjerneslag, er det viktig å få hjelp raskt.

– Hvert minutt teller hvis man har hjerneslag. Når hjernecellene ikke får nok næringsrikt blod, tar de raskt skade og vil til slutt dø som følge av opphørt sirkulasjon, og man vil ende opp med permanent hjerneskade, sier Lauritsen.

Hjerneslag er en samlebetegnelse på blodpropp i hjernen og på en blødning i hjernen.

AKTIV: Anne Heimdal bruker mye tid på å holde seg aktiv. Foto: Privat.
AKTIV: Anne Heimdal bruker mye tid på å holde seg aktiv. Foto: Privat.

Hvilke senskader man får, avhenger av hvilken del av hjernen som ble rammet av hjerneslaget. Anne Heimdal fikk raskt igjen bevegelsen i venstre arm og i ansiktet.

– Jeg har vært ekstremt heldig som kom så tidlig til behandling, forteller Heimdal.

Men likevel sliter hun med noen senskader etter hjerneslaget for fire år siden.

– Jeg har fatigue, det er ekstrem tretthet. Og så blir man en litt annen person, sier 61-åringen.

Lik TV 2 Underholdning på Facebook