Derfor oppleves vepsen som ekstra plagsom nå

– Den bedriver litt «småkriminalitet» akkurat nå, forteller biolog Jan Ingar Båtvik, samtidig som han forteller om hvorfor vi faktisk bør like og respektere vepsen.

Mange opplever vepsen som ekstra hissig og pågående nå mot slutten av sommersesongen.

– Det produseres mye veps når det er varmt og det er god næringstilgang, og da blir det mer veps enn det ellers blir, forteller Jan Ingar Båtvik, som er biolog ved Høgskolen i Østfold.

Biologen gjester God morgen Norge for å fortelle litt mer om denne krabaten de fleste av oss ikke har så mye til overs for.

– Når blir vi egentlig kvitt vepsen for i år?

– Alle våre «stikkevepser» har en ettårig syklus. Det betyr at det bare er dronninga som overlever. Og dronninga og de hannene som ble klekt seint på sommeren, de er ferdig med parringen, slik at hannene dør.

– Bedriver «små-kriminalitet»

Båtvik forteller videre at hannene har forøvrig ikke stikkebrodd, og dronningene er i ferd med å gjemme seg bort for i år.

– Så er det en haug med arbeidere som har jobbet med bolet og sørget for at larvene får mat, det kan være flere tusen i et digert vepsebol, men de har nå mista funksjonen sin. Da flyr de rundt og driver med, skal vi kalle det, litt små-kriminalitet. De henger seg opp i maten vår, stjeler litt servelat og litt syltetøy.

VEPSEN: Biolog Jan Ingar Båtvik forteller at vi ikke skal undervurdere vepsen. Men etter en lang og varm sommer så oppleves den som pågående og litt skummel.
VEPSEN: Biolog Jan Ingar Båtvik forteller at vi ikke skal undervurdere vepsen. Men etter en lang og varm sommer så oppleves den som pågående og litt skummel.

Han forteller også at hvis du lar den få servelatbiten eller litt av syltetøyet, flyr den videre etter hvert.

– Du kan selvfølgelig surre sammen en avis og klaske til den, men kanskje det utvikler dårlige holdninger hos deg hvis du også oppfører deg sånn overfor andre insekter. Du kan selvfølgelig også vifte den bort.

Vepsens funksjon

Biologen forteller videre at alle arter i naturen har en funksjon, vepsen også.

– Den er primært et rovdyr, samtidig som det er en sukkerhungrig skapning. Den trenger litt karbohydrater og henter det fra nektar og sukkerstoffer i blomster. Sånn sett har den en funksjon som pollinator. Den flytter pollen fra en plante til en annen, slik at vi får til den berømte pollineringen for planter, slik at vi senere får en befruktning og frøproduksjon.

For noen kan det være vanskelig å se forskjell på en bie og en veps. Han forteller at hovedforskjellen for folk flest er at en bie er veldig lodden, mens en veps er nærmest glatt, utdyper han.

– Sånn sett er biene langt bedre pollinatorer enn veps, men man skal ikke undervurdere vepsens betydning heller. Disse vepsene er rovdyr, så den henter seg larver og fluer og holder andre bestander nede. Det er også nyttig, for det er ikke plass til alle.

Tilbake i Norge etter 100 år

Geithamsen er en stor veps og dronninga er over tre centimeter lang.

– Hvis du har hatt nærkontakt med en geithams, så gjør det så inntrykk at du føler at: «Ojsann, det der var da voldsomt». Dronninga er over 3 cm lang, og da begynner det å bli litt, den har dyp lyd og med en alvorlig stor brodd.

Men den er ikke så skummel som den ser ut.

– Den er veldig fredsommelig denne geithamsen, men når den surrer foran øya dine så får du respekt for den. Og du opplever nok at det er mye veps, selv om det kanskje bare er en eller to geithamser der du er.

Geithamsen kom tilbake til Norge etter å ikke ha vært her på nesten 100 år.

– Geithamsen er en sånn klimaeffekt, får vi tro. Det nyeste funnet vi har i samlingene, før vepsen kom tilbake nå i ny tid, er fra 1911. Og i 2007 ble den igjen oppdaget i Norge. Og du vet, da er det nesten 100 år i mellom. Den er stor og den er tøff, men den er fredsommelig og veldig rolig av seg.

– Jeg har lest et sted at vepsen angriper hvis den blir truet?

– Jo, det gjør vel alle vepser, altså trer du neven inn i bolet så er det klart, da ber du om bråk.

Lik TV 2 Underholdning på Facebook