Først da hun fikk barn selv, skjønte Tina (30) hvordan moren kunne forlate henne

GOD SOMMER NORGE (TV 2): Tinas mor døde i februar, bare 47 år gammel. Da hadde moren kjempet en årelang kamp mot spiseforstyrrelsen.

– Det var som om spiseforstyrrelsen var barnet mamma elsket aller høyest. Den var hennes beste venn, og gikk foran absolutt alt.

– Den frarøvet meg muligheten til å bli kjent med henne. Jeg har vært sint, lei meg, prøvd å forstå. Jeg har vært gjennom alle følelser, forteller Tina Harbakk til «God sommer Norge».

I februar i år mistet hun moren sin May Bente, som ifølge Tina trolig var blant dem i Norge som var hardest rammet av spiseforstyrrelser.

Da hun døde, 47 år gammel, hadde hun kjempet mot sykdommen så lenge Tina kunne huske. Dagbøker hun har lest i, tyder på at moren kan ha vært syk helt siden tenårene.

Etter at foreldrene skilte lag da Tina var to-tre år, bodde moren alene med henne fram til hun var seks år, og hos faren sin annenhver helg.

Hun husker en mamma som låste kjøkkenet for at Tina ikke skulle «lage uorden» i maten hun hadde tenkt å spise. En mamma som hadde både anoreksi og bulimi. Som spiste minimalt på dagtid og store mengder på kveldstid som hun brukte mange timer på å kaste opp igjen.

Moren skal også ha hatt tvangstanker, blant annet om at hun måtte gå fra klokka 8 på morgenen til 20 på kvelden. Tina var med henne og gikk.

– Det er ikke en gate i Trondheim jeg ikke har vært i, humrer hun.

PÅ MAMMAS FANG: Tina som liten sammen med moren May Bente. Foto: Privat.
PÅ MAMMAS FANG: Tina som liten sammen med moren May Bente. Foto: Privat.

Moren dro

Da Tina var seks år, flyttet moren til en annen by for å studere. I ettertid har Tina tenkt at hun dro for å kunne være alene med spiseforstyrrelsene.

Hun ble boende hos faren sin den gangen, i stabile, trygge rammer.

Men det var moren sin hun aller helst ville være sammen med.

– Det var kjempevanskelig at hun dro. Da kunne jeg jo ikke passe på henne. Jeg var alltid redd for hva som kunne skje med henne, forteller Tina, som hadde sett moren ligge utslått på baderomsgulvet etter utallige runder med å kaste opp.

Moren dro vekk igjen da Tina var åtte, for å jobbe på en cruisebåt i ni måneder. Det ble nok en tøff periode.

– Begge gangene hun dro, var jeg helt sikker på at det var min skyld. At det var jeg som hadde gjort noe galt. Jeg prøvde alt jeg kunne for at hun skulle være stolt over meg, og at jeg kunne få være hos henne. Jeg ønsket så veldig å være god nok for henne.

Ble fryst ut

Ingen rundt reagerte på at noe var galt - noe Tina skulle ønske at noen hadde gjort. Hun mener få forstod hvor syk moren var og at det var svært liten kunnskap om spiseforstyrrelser den gangen.

– Det er min motivasjon for stille til intervju. Jeg håper jeg kan være en stemme for de barna som er pårørende til mødre og fedre med spiseforstyrrelser. De får altfor liten hjelp.

Da Tina startet på skolen skal mange av mødrene til medelevene i klassen ha reagert på at moren hennes var så tynn, men tolket det til å handle om rusmisbruk - og nektet barna å leke med Tina.

Da Tina gikk i fjerde klasse, stilte moren seg opp i klasserommet og fortalte åpent om spisevegringen - men det forandret ingenting for Tina i skolegården, som fortsatt opplevde å bli utfrosset.

SYK: Med morens spiseforstyrrelser ble det en krevende oppvekst for Tina. Foto: Privat.
SYK: Med morens spiseforstyrrelser ble det en krevende oppvekst for Tina. Foto: Privat.

Måtte tvangsinnlegge moren

May Bente flyttet til Sverige da Tina var seksten - igjen mener Tina det handlet om at hun ønsket å få være i fred med spiseforstyrrelsene. Flere ganger, da Tina ikke fikk tak i henne og var redd for henne, ringte hun politiet.

Tvangsinnleggelsene var noe av det som skapte de største konfliktene mellom mor og datter.

– Hun ble sint når jeg blandet meg inn.

Relasjonen de to imellom beskriver hun ellers som en berg og dalbane av følelser.

– Innimellom kunne hun være veldig nær - for så å skyve meg fra seg igjen. Jeg tror ikke hun helt visste hvordan hun skulle være mamma.

I ettertid har Tina tenkt at det som reddet henne, var at hun var et svært konfronterende barn.

– Jeg sa alt rett ut. Men det var også vanskelig for mamma, som var veldig konfliktsky. Jeg fikk ofte høre at jeg var vanskelig.

Fulgte datteren opp kirkegulvet

Da Tina ble mamma selv, til Vanessa i 2011, skulle noe endre seg i relasjonen mellom henne og moren. Hun forstod noe om den grenseløse kjærligheten man kan ha for et barn. Da datteren ble seks år, like gammel som hun selv var da moren forlot henne den første gangen, ble hun sint.

– Jeg kunne ikke forstå at noen kunne dra fra barnet sitt.

BRYLLUPSDAGEN: Mamma May Bente holder godt rundt Tina på bryllupsdagen i 2017. Foto: Privat.
BRYLLUPSDAGEN: Mamma May Bente holder godt rundt Tina på bryllupsdagen i 2017. Foto: Privat.

De siste årene May Bente levde, ble relasjonen mellom mor og datter likevel nærmere. Hun flyttet tilbake til Norge etter å ha bodd mange år i Sverige, og var en fantastisk bestemor for Tinas etter hvert tre barn.

Da Tina skulle gifte seg med kjæresten Tom Harbakk i 2017, var det moren hun spurte om kunne følge henne opp kirkegulvet.

– Jeg har alltid vært stolt over mammaen min, og ønsket veldig å få vise henne frem den dagen også.

– Hun ble veldig overrasket da jeg spurte, og det ble noen tårefulle stunder før den tid. Mamma var i veldig dårlig form den dagen, så jeg vet hun kjempet for å i det hele tatt klare å være til stede. Jeg er uendelig takknemlig for at hun gjorde det.

Arven etter mamma

I dag bor Tina i Rissa utenfor Trondheim med mann, tre barn og to bonusbarn. Hun er journalistutdannet, og driver en skjønnhetssalong sammen med bestevenninnen sin. Hun er også dansepedagog i kulturskolen - og driver veldedighetsorganisasjonen Amadia på si.

Amadia startet hun da hun gikk gravid med eldstedatteren, som i dag er åtte år gammel. Sammen med frivillige har hun samlet inn og sendt ut tonnevis av klær og utstyr til barnehjem både i Russland, Ukraina og Romania. De er også engasjerte i ulike prosjekter i Afrika - blant annet i Uganda, der de driver en skole med over 400 elever.

Det store engasjementet for andre har hun alltid hatt. Men det var først i samtale med en psykolog hun forstod at dette trolig har vært og er hennes måte å kamuflere eller kanalisere sorgen på.

– Den kraften kommer fra mamma, konstaterer Tina overfor «God sommer Norge».

– Det var også hun som lærte meg å bestandig se det beste i folk. Og at det ofte kan ligge mye bak en handling. Det var hun fantastisk til selv - å se at andre kan slite med ting man ikke vet noe om.

Etterlot seg et avskjedsbrev

Da May Bente døde i februar i år, etterlot hun alle sine sykehusjournaler, dagbøker - og et brev til Tina.

– I brevet var hun veldig ydmyk, og beklaget at ting ble som det ble. Hun håpet jeg forstod hvor glad hun alltid hadde vært i meg.

I brevet skrev moren hennes også om hvordan hun hadde kjempet mot behandlingsmetodene hun ble utsatt for. Og at hun håpet Tina ville ta den kampen videre for henne.

– Det er også noe av motivasjonen for at jeg forteller mammas historie videre. Hun ønsket selv å kjempe for en annen behandling av dem som er alvorlig rammet av spiseforstyrrelser. Det er mye tvang - men slik mamma så det, skaper slike metoder bare mer motstand.

Morens sykehusjournaler er mange, og Tina er bare så vidt i gang med å lese seg gjennom dem. Hun har likevel fått svar på mye.

– Jeg har aldri forstått spiseforstyrrelsen og hvordan hun kunne prioritere den foran meg. Men nå begynner jeg å forstå litt mer av den kampen hun kjempet.

Lik TV 2 Underholdning på Facebook