Han ble omtalt som et større talent enn Kjetil André Aamodt og Lasse Kjus på 80- og 90-tallet. Men allerede før Didrik Marksten kom med på landslaget, hadde han fått så mange hodeskader at hverdagen var krevende og smertefull.

Han sto foran en stor idrettskarriere. I 1992 vant han en verdenscupseier i storslalåm foran Alberto Tomba og konkurrerte under OL i Albertville. Planene frem mot OL på Lillehammer var lagt.

Men Marksten var preget av skadene allerede da, og rett før Lillehammer-OL orket han ikke mer.

– Det tok tid å innrømme det. Jeg klarte omtrent ikke å sykle opp en liten bakke, og fungerte veldig dårlig, sier han til God morgen Norge.

– Jeg brukte to år på å prøve å komme tilbake, men var sjanseløs.

I 1992 vant Didrik Marksten storslalåm i Verdenscuprenn. Her feirer han med Kjetil Andre Aamodt (tv) og Ole Kristian Furuseth. Foto: Calle Törnström / NTB / Scanpix
I 1992 vant Didrik Marksten storslalåm i Verdenscuprenn. Her feirer han med Kjetil Andre Aamodt (tv) og Ole Kristian Furuseth. Foto: Calle Törnström / NTB / Scanpix

Smertehelvete

Alpint er en risikosport, og for Marksten var det summen av fall og skader som til slutt gjorde hverdagen med smerter ekstremt utfordrende. Det var smerter i rygg, nakke, knær og hofter.

– Jeg har hatt smerter hver dag siden jeg var 14 år.

Han beskriver noen perioder som bra, men at det vedvarende problemet er at han alltid har en eller annen form for smerter.

– For et år siden var jeg bekymret for hvordan jeg skal klare de neste årene.

Det er nemlig de siste årene som har vært verst. I stillingen som byggmester, der det kreves både bevegelse og balanse, har normale arbeidsforhold etter hvert blitt et stort problem.

– Man merker senskadene av karrieren. Prisen har vært høy, forteller Marksten. De siste fem årene har smertene vært såpass markante at han har gått på smertestillende to-tre ganger i uken.

– Jeg prøvde alt. Har fått hjelp av mange flinke folk, men når man hver dag ender opp med de samme smertene, da gir man litt opp. Da handler det bare om å bite tennene sammen og å klare å gjennomføre dagen.

Reddet av nevrokiropraktikk

Redningen kom da han møtte nevrokiropraktor Kasper Andresen. Hans fokus ble å teste Markstens hjerne.

– Han var langt nede og hadde veldig dårlig livskvalitet. Jeg sa «Nå skal vi gjøre noe sammen», også begynte vi å teste ham.

Andersen har vært kiropraktor i 43 år. Han forteller at man ofte snakker om låsninger og nerver i klem, men at det gjerne er noe mer som ligger bak.
I nevrokiropraktikk vurderer de både de muskulære og de nevrologiske symptomene.

– Vi tester hjernen på en annen måte. Hvordan høyre og venstre hjernehalvdel jobber sammen.

Målet var å finne løsninger som gjorde at hjernen og nervene var i balanse. Og Marksten ble markant bedre.

– Opplevelsen er at jeg er 25 år yngre. Jeg kan stå opp, gå på jobb og føle at det var sånn som det var for 25 år siden.

Idrettsgleden kan ingen ta fra ham og han er stolt av det han oppnådde den gangen. Fremdeles spiller han hockey sammen med Kjus og Aamodt, og kjenner endelig på gleden av at kroppen fungerer godt igjen.