Tar oppgjør med fordommene:

– Jeg tenkte at moren min var en kreftsyk lærer, ikke trygda

Etter å ha kjempet mot kreften i mange år, havnet moren til Mimir Kristjansson på trygd. Nå tar han et oppgjør med skammen det fører med seg i boka «Mamma på trygd».

Allerede før forfatter Mimir Kristjansson ble født, hadde moren hatt kreft.

Da Mimir var ti år gammel kom brystkreften tilbake. Siden har hun vært syk, og har overlevd mot alle odds.

I sin nye bok «Mamma er trygda» tar han et oppgjør med nordmenns fordommer mot mennesker som lever på støtte fra staten, og skammen som er knyttet til det.

– Jeg hadde aldri tenkt på henne på den måten. Jeg tenkte at moren min var en kreftsyk lærer, og ikke trygda. De trygda har jeg tenkt på som noen andre. Trygdebeist, NAV-ere, det er noen andre type folk enn oss. Men egentlig er moren min en ganske «typisk trygda», sier han til God morgen Norge.

Fortvilelsen

Mimir, som er aktuell i årets «Farmen kjendis», forteller at alt gikk på skinner hos familien før kreftens tilbakefall. Begge foreldrene jobbet, de hadde god råd og levde det typiske middelklasselivet. Men da moren ble syk, forandret det alt.

TILBAKEFALL: Da Mimir var ti år gammel kom brystkreften til moren hans tilbake. Det forandrer alt. Foto: Privat
TILBAKEFALL: Da Mimir var ti år gammel kom brystkreften til moren hans tilbake. Det forandrer alt. Foto: Privat

– Alt dreide seg om det. Først med frykten om at hun kom til å dø. Da den verste frykten hadde lagt seg, begynte den slitasjen som følger med, som mange glemmer. Det er ikke «bare-bare» å overleve kreften. Det ble mer medisiner, mer sykdom, og det var vanskelig å være rundt henne på mange måter, forteller han åpenhjertig.

På et tidspunkt stod unge Mimir ute i skolegården for å kjøpe hasj til mamma. Foreldrene var i ferd med å skilles, og han beskriver perioden hjemme som et «helvete».

– Hun hadde utrolig vondt hele tiden, og jeg hadde fått med meg at hasj var smertelindrende for kreftsyke. Jeg tenkte: «Okei, vi får prøve å se om det hjelper». Det var nok et uttrykk for hvor desperat man er for noe som kan hjelpe.

TRYGDA: Mammaen overlevde kreften mot alle odds. Hun har vært trygda siden Mimir var 16 år. Foto: Privat
TRYGDA: Mammaen overlevde kreften mot alle odds. Hun har vært trygda siden Mimir var 16 år. Foto: Privat

Livet på trygd

Da Mimir var 16 år gammel, startet moren på trygd. Hun gikk fra hva han beskriver som en sterk, selvstendig kvinne, til å bli en «kostnad for samfunnet». Forfatteren forteller at denne overgangen nærmest var verre enn sykdommen for moren.

– Hun ble koblet av det vanlige livet, og i Norge er vi nesten religiøst opptatt av jobbing. Det er det første folk spør om når du møter dem, og når du da svarer at du er uføretrygda, går samtalen i stå med en gang, sier han, og fortsetter:

– Det får mamma til å føle at hun er en byrde i nære relasjoner, i tillegg til i samfunnet. At hun belaster samfunnet, og ikke er en som bidrar. Det synes hun er utrolig vondt, og jeg tror mange sliter med det samme.

Denne perioden var også tung for 16 år gamle Mimir, som følte seg tvunget til å bli voksen når han måtte begynne å ta ansvar for foreldrene på et tidlig tidspunkt. Også er det noe med at alle har lyst til å fremstå som vellykket, pene og friske mennesker. Det å hele veien drive å forsøke og opprettholde den fasaden om at alt er på stell hjemme, når det egentlig ikke er det. Det er ganske slitsomt.

Ler av de som har det vondt

Mimir har lenge følt på skammen og fordommene som følger med trygden. Under en standup i Stavanger fikk han bekreftet det han fryktet, da det ble vitset om folk som gikk på NAV-kontoret.

– Alle lo og tenkte automatisk på trygdetaperne som sitter hjemme i sofaen, røyker og ser på TV, som gjerne sitter i kommentarfeltet på sosiale medier og er mot innvandring eller heier på Donald Trump. Men når man vitser om det, får jeg ikke noen andre bilder på netthinnen enn mamma, for hun sitter også hjemme i sofaen og røyker og ser på TV, sier han og fortsetter:

– Det var da jeg skjønte at de folka vi ler av her nå, egentlig er folk som har det ganske vondt og som mest av alt vil hjelpe til i samfunnet, men som ikke har mulighet fordi de er syke.

GITT UT BOK: Mimir gir ut nå boken «Mamma på trygd», som handler om hennes kamp mot kreften og livet som trygda. Foto: Privat
GITT UT BOK: Mimir gir ut nå boken «Mamma på trygd», som handler om hennes kamp mot kreften og livet som trygda. Foto: Privat

Mimir dro hjem og gråt. Han forteller at det var som om det var mye som falt på plass i hodet hans etter denne kvelden.

– Jeg kommer fra et politisk korrekt miljø. Ingen i min vennekrets ville ha akseptert at vi lo av innvandrere, homofile, handikappa eller kvinner på den måten. Men når vi ler av folk som er trygda, så er det på en måte greit, og det synes jeg er utrolig trist.

Han innså at friske, rike folk lo av syke folk som har det vanskelig. Han innså at han var med på å le av sin egen mor.

– Det var skamfullt for meg å innse at jeg hadde havnet i den dobbeltrollen, som jeg er sikker på at mange andre egentlig også er i.

Forfatteren påpeker at moren hans er den gjennomsnittlige NAV-eren i Norge. Folk som er alvorlig syke eller som har slitt seg ut fordi de har jobbet for hardt, og som nå har ødelagt ryggen eller knærne. Og grunnen til at de ikke bidrar, er som regel fordi kroppen deres hindrer dem.

– Likevel har vi dette bilde av denne NAV-eren som en slags snylter, og det tror jeg er ekstremt skambelagt for mange av disse folka, sier han.

Lik TV 2 Underholdning på Facebook