I september 1997 kontaktet moren til Petter Elstad (24) søsteren sin. Hun kunne ikke lengre ta vare på sønnen sin på grunn av rusproblemer.

Moren ønsket at Petter skulle få vokse opp hos tanten, onkelen og niesen sin.

Tante Merete Sveen hadde forestilt seg at forespørselen ville komme, og svarte «ja» uten å nøle.

– Vi var uforberedt, men allikevel litt forberedt. Vi tenkte aldri at vi ikke skulle gjøre det.

– En trygghet

Fra før hadde tanten og onkelen, Jan Kjetil, datteren Lina på sju måneder. På under ett år hadde paret nå fått to barn, men de savnet ett barn til; lillebroren til Petter, Emil.

TRIO: Brødrene Petter (t.h) og Emil (midten) vokste opp med kusinen Lina. Foto: Privat
TRIO: Brødrene Petter (t.h) og Emil (midten) vokste opp med kusinen Lina. Foto: Privat

– Emil kom til oss to år etter Petter. Det var fint for begge guttene at de fikk være sammen, og det var fint for oss, sier Merete.

Petter ser tilbake på barndommen som en helt vanlig oppvekst.

– Jeg, Emil og Lina vokste opp som søsken. At vi kunne flytte til dem, i stedet for til fremmede, gjorde overgangen mye bedre. Det var en trygghet, og vi måtte ikke bygge opp et nytt forhold hos fremmede, sier Petter.

250 barn og unge mangler et hjem

Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad håper flere vil åpne dørene sine og bli et trygt fosterhjem for barn og unge som trenger det.

– Når det skjer noe i familie eller nettverk, som en elev, et barn du er fotballtrener for eller tett på i andre arenaer, vær villig og gi det en sjanse.

Kjell Ingolf Ropstad. Foto: Stortinget
Kjell Ingolf Ropstad. Foto: Stortinget

I dag mangler 250 barn og unge et permanent hjem. De er i beredskapshjem eller institusjoner i påvente på å få en familie.

Ropstad oppfordrer alle til å tenke ekstra igjennom om fosterhjem kan være aktuelt for deg.

– Man trenger ikke å være superforelder eller et supermenneske, men det betyr enormt mye for de barna som i dag ikke har et hjem. De kan få forandret livet sitt og reddet livet sitt, sier Ropstad.

Tante og fostermor Merete har samme oppfordring, og er veldig glad for at de tok valget om at Petter og Emil skulle bo hos dem.

– Det eneste du trenger er litt plass i huset og et hjerte, sier hun.

Ropstad legger til at ikke alt trenger å være perfekt fra starten av.

Da Petter og Emil flyttet inn hos tante og onkelen, delte brødrene og kusinen soverom med én køyeseng.

– Verken Emil eller jeg ville sove sammen med ei jente, så Lina lå nederst, mens Emil og jeg delte overkøya med føttene mot hverandre og lekte larver, mimrer Petter med et smil.

Dersom du er interessert i å bli fosterhjem, kan du lese mer på Bufdir sine nettsider.