Da Marius var ti år, begynte han å ta imot bank for mamma

GOD SOMMER NORGE: Marius Sjømæling (35) vokste opp med rus og vold – så møtte han den ene personen som reddet livet hans.

– Hvor stor forskjell kan ett menneske egentlig gjøre i et annet menneskes liv?

Marius Sjømæling trenger ingen betenkningstid.

– Jeg tror at ett menneske kan være avgjørende for barn som er i vanskelige og utfordrende situasjoner.

Han kjenner mange som i likhet med ham selv har vokst opp under kår ingen barn skulle ha vokst opp under. Men som mot alle odds likevel har klart seg bra. De har alle én ting til felles, mener Marius.

– Vi har alle hatt den personen som har gitt litt ekstra. Av mine 35 lærere var det én av dem som brydde seg på en sånn måte at det traff meg – og det var Audhild.

Se hvordan det var da de endelig møttes igjen på God sommer Norge øverst i saken!

Overlevelse fra dag til dag

Marius vokste opp i Trondheim med en mamma som ruset seg på heroin, amfetamin og piller. Hun het Ingrid, og døde i 2005. Han elsket henne like sterkt som han hatet henne.

VANSKELIG FORHOLD: Marius hadde et turbulent forhold til moren som var rusmisbruker. Foto: Privat
VANSKELIG FORHOLD: Marius hadde et turbulent forhold til moren som var rusmisbruker. Foto: Privat

– Det var en oppvekst full av kjærlighet... Og av ustabilitet og usikkerhet, forteller Marius til God sommer Norge.

– Det tyngste var å få hverdagen til å gå opp. Som barn, skoleelev, som en venn. Å holde alt skjult, smile på de riktige plassene, gjøre skolearbeidet og å prøve å gli inn i mengden.

I perioder handlet det om overlevelse fra dag til dag.

– En ting var det rent praktiske, som å skaffe seg mat. Noe annet var det mentale. Det handlet om å ikke gi helt opp og ramle helt sammen. Det ville bety at det ble mye fortere kjent hvordan det var hjemme – og at jeg da måtte leve i den skammen jeg tenkte det ville være.

– Det var egentlig ikke et valg – mamma var den eneste jeg hadde. Det er ingen som gir opp det mennesket man elsker mest i hele verden.

Slåss for moren

Det første barndomsminnet han har, er at moren ble banket opp av en kjæreste. Da var han tre år. Som tiåring begynte han å gå mellom de gangene hun havnet i slåsskamp. Det handlet ikke om lojalitet, mener Marius. Det handlet om å være eller ikke være. Og om kjærlighet.

– Man går imellom for å beskytte dem man er glad i. Det er da de tøffeste og de mørkeste sidene i oss sjøl kommer fra. Jeg hadde ingen tanker om at det var farlig for meg.

– Jeg pleier å snakke om kjærlighetens soldater. Men den krigen handler ikke om å få makt, men om kjærlighet.

Å gå i krigen for moren sin, skulle etter hvert begynne å koste. På nettene ble han liggende våken for å kunne følge med og passe på henne når hun hadde fest hjemme. Han sluttet å spise. Eller han overspiste. Og slo seg selv i hodet. Et hode som var fylt med mange tanker om skam og skyld.

Sannheten kom frem

Skolen ble et stadig mer krevende sted å skulle forholde seg til samtidig. Å rydde opp etter morens fester på morgenkvisten etter å ha vært våken hele natten, lot seg ikke alltid kombinere med å komme tidsnok til første time.

– Å dra på skolen passet meg svært dårlig. Det er den arenaen jeg har kjent minst mestring på. Jeg opplevde liten forståelse derfra.

– Det var en periode på noen år fra jeg var ti, elleve år som var veldig vanskelig. Jeg begynte å henge med feil folk, begynte å stjele litt. Jeg hadde noen måter å overleve på som ikke var bra, konstaterer Marius.

Det var på denne tiden moren ble lagt inn på avrusing - og det ble kjent også på skolen at hun var narkoman. Med det gikk Marius fra å være en som var med å mobbe andre, til å bli en som selv ble mobbet.

Det første møtet

I Marius' liv er det flere mennesker som har gjort en stor forskjell. Mormoren og morfaren har alltid vært to bautaer. Men han fortalte dem aldri hvor ille det egentlig var hjemme, både ut fra et ønske om å skåne dem og å beskytte moren.

PENSJONERT: Etter å ha fulgt to klasser i åtte år har Audhild Schei pensjonert seg. Hun har gjort en stor forskjell i flere barns liv. Foto: Privat
PENSJONERT: Etter å ha fulgt to klasser i åtte år har Audhild Schei pensjonert seg. Hun har gjort en stor forskjell i flere barns liv. Foto: Privat

Sommeren før han skulle starte i sjetteklasse, forstod imidlertid bestefaren at Marius ble mobbet på skolen. Han tok med Marius til Steinerskolen, til et møte med læreren Audhild Schei.

Hun husker møtet svært godt, men nøler litt før hun begynner å fortelle – vurderer hva hun kan dele og ikke dele om sin tidligere elev.

– Bestefaren til Marius fortalte at moren var narkoman. Jeg hadde ikke plass til flere elever i klassen, men da jeg så på Marius, som satt der så stille og sjenert… Jeg kunne jo ikke si nei.

Marius derimot, var ikke like positiv til Audhild den gangen.

– «Skal jeg få enda en tante til lærer», husker jeg at jeg tenkte. Hun var litt flagrende, ler han, som egentlig hadde planer om å droppe ut av skolen for godt.

Så var det likevel noe med henne som fikk ham til å møte opp da høsten kom og skolen igjen startet opp. Et valg som skulle komme til å få store personlige konsekvenser.

Stekte vafler i klasserommet

Audhild var interiørarkitekten som hadde omskolert seg til Steinerskolelærer. Fortsatt har hun lista med de mange punktene over hvordan hun ønsket å møte elevene sine. «Hjelpe alle og se alle». «Gi klem istedenfor skjenn» er bare noen av dem.

– Mange av elevene brukte tid på å komme seg til skolen, og når de tilbrakte så mange timer der skulle de hvert fall føle seg verdifulle den tiden de var der, forklarer Audhild enkelt.

Hun var læreren som gikk på hjemmebesøk, bladde i fotoalbum og var med på å si god natt til elevene sine før hun dro. Hadde noen mistet en bestemor eller bestefar, eller slet med noe annet som var vanskelig, tok hun med vaffeljernet og stekte vafler i klasserommet.

For Marius ble skolehverdagen med ett en helt annen.

LISTE: Audhild har en liste over hvordan hun ønsker å møte alle elevene sine. Foto: Privat
LISTE: Audhild har en liste over hvordan hun ønsker å møte alle elevene sine. Foto: Privat

Han husker fortsatt første gangen han kom for sent til en av Audhilds timer, etter en helg med fullstendig kaos hjemme, med razzia og overdose.

Han forventet kjeft og listet seg derfor inn i klasserommet så stille han kunne. Da snudde Audhild seg vekk fra tavla og sa: «Hei Marius, så godt å se deg, nå var jeg bekymra».

– Det sitter igjen som et ordentlig sterkt minne. Jeg var så vant med å få kjeft – istedenfor ble jeg plutselig møtt av: «Så fint at du kom!».

– Fra da av prøvde jeg å komme litt før – for å vise at jeg var verdt å bry seg om. Jeg har aldri vært så mye på skolen som da jeg gikk på Steinerskolen og hadde Audhild som lærer, forteller Marius.

Åpnet seg opp for læreren

Etter endt skoledag satt Audhild i klasserommet og forberedte seg til neste dag. Dette var også en stund som var åpen for alle hennes elever om de hadde noe de ønsket å snakke med henne om – en mulighet Marius svært ofte benyttet seg av.

– Jeg husker det som at jeg var den eneste som var der. Det var et trygt rom der jeg kunne stille alle de dumme spørsmålene jeg var så redd for å stille i klasserommet på faglige ting. Hun forklarte til jeg forstod. For første gang opplevde jeg mestring på skolen.

Gradvis begynte han å åpne seg opp for henne.

– Hun fikk vite en del om det som skjedde hjemme. men jeg var veldig klar over at hun hadde meldeplikt. Jeg kunne fortelle at mamma var dårlig, men kunne ikke fortelle at det hadde vært razzia, sier han.

Med Audhild var han likevel aldri i tvil: Hun så ham. Hun visste at han bar tungt. Og hun dømte aldri.

En livsendrende opplevelse

Det er spesielt én episode som skulle ble skjellsettende for Marius. Han var en som evnet å få medelevene med seg – på godt og vondt. Dette så Audhild.

En dag tok hun ham til sides. Hun sa: «Du har lederegenskaper. Du kan velge å ødelegge klassen ved å få dem til å støye og skape kaos – eller du velge å få dem med deg på å skape ro i klassen».

HJERTELIG GJENSYN: Marius og Audhild møttes igjen etter 20 år i God sommer Norge. Foto: TV 2.
HJERTELIG GJENSYN: Marius og Audhild møttes igjen etter 20 år i God sommer Norge. Foto: TV 2.

– Hun var den første som gjorde meg oppmerksom på at jeg hadde et valg. Det er det som sitter sterkest igjen i meg i dag – at jeg hadde et valg. Jeg kunne ikke skylde på alle andre om jeg gjorde dumme valg. Jeg var tretten år… Jeg tror ikke hun vet hvor livsendrende det var for meg.

For Audhild har det bare handlet om å gjøre det som har falt seg naturlig for henne.

– Jeg er vokst opp på gård. Kanskje det har preget meg som lærer? Det er noe som må sås for å kunne høstes. Og alt må gjøres til sin tid, forklarer hun.

– Hvordan er det å forstå at du har gjort en så stor forskjell i Marius sitt liv?

– Jeg blir veldig rørt over det. Jeg har flere slike elever som jeg har forstått at jeg har betydd mye for.

For en stund siden fikk hun en sms fra en av dem. «Du reddet livet mitt» stod det på den.

Rørt

I fjor pensjonerte Audhild seg som lærer, etter å ha fulgt to klasser gjennom åtte år, fra de var sju til femten.

Marius jobber i dag som generalsekretær i organisasjonen “Barn av rusmisbrukere”, som han var med på å stifte i 2009. Han er selv blitt en som kan være der for barn i sårbare og vanskelige situasjoner.

Når Marius skal oppsummere hva Audhild har betydd for ham, svarer han slik:

– Hun er en av fem konkrete personer som har stor betydning i livet mitt den dag i dag. Hun er en av dem som har gjort størst inntrykk og hatt størst påvirkning på hvem jeg til syvende og sist ble. Hun vil nok for alltid være en form for trygghet jeg kan gå til mentalt, og minne meg selv på noen ting.

Han blir stille et lite øyeblikk.

– Jeg kan nesten ikke tenke for lenge på henne. Da blir jeg så rørt.

Se God sommer Norge hver dag denne uka kl. 20.00, eller når du vil på TV 2 Sumo!

Lik TV 2 Underholdning på Facebook