Kjendispsykologen visste ikke at hans egen sønn var psykisk syk: – Jeg følte meg som en dårlig pappa

GOD SOMMER NORGE: Da Eirik Kjøs Usterud (27) gikk på ungdomsskolen, begynte han å slite. Selv om hans egen far jobber med å hjelpe psykisk syke mennesker hver dag, tok det årevis før han oppdaget at sønnen var syk.

– Det er litt som den klassiske skomakerens skoløse barn, starter Peder Kjøs.

– Jeg følte veldig på at jeg ikke hadde klart å henge med i det som var kjempeviktig. At jeg hadde feil fokus på en måte – opptatt av alle andre, men har ikke sett de som var nærmest.

Peder visste at sønnen var mye alene, man han visste ikke at han hadde det så vanskelig som han hadde det.

– Det har jeg lurt mye på... Hvordan jeg ikke kunne se det. Jeg følte meg som en dårlig pappa, da jeg skjønte hvordan det lå an, forteller han ærlig til God sommer Norge.

  • Se det sterke intervjuet i God sommer Norge øverst i saken.

Kjente på ensomhet

Det var i løpet av ungdomsskolen og videregående at Eirik begynte å utvikle noen vonde tanker og følelser. Men det var først da han startet på universitetet at det ble veldig ille.

– Jeg hadde kommet til et punkt hvor jeg bare møtte veggen og ikke klarte meg selv. Da nyttet det ikke å prøve å skjule det lenger, sier Eirik.

Eirik følte på ensomhet, og at han ikke hadde noe retning i livet.

– Jeg hadde ikke så mange venner, var litt for mye alene og greide ikke å fokusere på studiene. Jeg fikk ikke helt til det med selvstendighet, innrømmer han åpenhjertlig.

For Eirik var det en høy terskel å skulle si at alt ikke var som det skulle.

– Det var flaut å innrømme at studiene hadde gått skeis, og det var vanskelig å komme til punktet der jeg skjønte at jeg hadde et ordentlig problem. Det er noe med å ta sine egne problemer på alvor, og det tok meg en stund å komme dit.

Et tilfeldig møte

Og det var ikke selvsagt at det ble faren som Eirik skulle åpne seg opp for.

– Vi møttes litt tilfeldig egentlig – jeg var ute og jogget og Eirik var ute og gikk en kveld. Også spurte jeg om hvordan det gikk med han, og vanligvis når jeg spurte om det så sa han bare at det gikk fint, men akkurat den kvelden, av en eller annen grunn.. starter Peder.

– Så sa jeg «Det går faktisk ikke så greit», skyter Eirik inn.

For Eirik var det en lettelse å endelig greie å fortelle noen om følelsene sine.

– Det var litt grining involvert mener jeg å huske, men det føltes veldig godt. Det føltes som om å få løftet noe tungt fra seg. Å endelig slippe det ut.

Men for pappa Peder var det ikke like lett å takle i starten.

– Det var ganske ille. For meg føltes det først ikke noe særlig, men ganske fort så tenkte jeg at det er jo en forferdelig viktig tillitserklæring, og at det er en viktig ting som blir sagt.

Ville melde seg på «Jeg mot meg»

Når han først valgte å åpne seg opp om problemene sine, innrømmer Eirik at det var en fordel å ha en far som er psykolog.

– Når det var lange ventelister for å få psykologbehandling hadde pappa evnen til å gå i en slags terapeutmodus. Det var ikke helt det samme som terapi da, men en slags dobbeltrolle, forteller han.

Men Peder har vært forsiktig med å ikke krysse grensene mellom det å være psykolog og det å være far.

Trenger du noen å snakke med?

Du kan ringe Mental Helses Hjelpetelefonen på tlf 116 123 hele døgnet.

– Eirik fikk god hjelp i systemet. Jeg har vært med til psykologen hans også, men der er jeg jo en pårørende, så det er en annen rolle. Men så har vi pratet masse selvfølgelig – det er noe annet, sier Peder.

Før Eirik hadde fortalt noen om at han slet psykisk, så han at NRK søkte unge mennesker til å delta på et program der de skulle fortelle om sine psykiske problem. Han vurderte han å søke, men gjorde det aldri. Det var først senere at Peder fortalte at han skulle være psykologen i «Jeg for meg».

– Så det hadde vel ikke gått helt uansett, forteller Eirik og ler.

Ønsker å dele for å hjelpe andre

Da Eirik hadde åpnet seg opp om sin mentale helse publiserte han også innlegg om det på Twitterkontoen sin. Det var et bevisst valg.

– Det er viktig å tørre å snakke om sånt, og å ha en slags bevissthet rundt det – at man ikke skjemmes over det. Og hvis man kjenner noen som sliter er det viktig å sørge for at de skjønner at det ikke er noe du dømmer dem for, forteller han.

Det å dele er noe som gavner han selv, men noe han også ønsker at skal gavne andre.

– Det handler til dels om å få et slags utløp for de følelsene, at man kan lette litt på trykket, også er det litt det om å lage en offentlig arena hvor det går an å snakke om sånt.

– Det gjør også at man kommer i kontakt med andre som sliter med lignende ting. Det er noe fint i det å finne ut at man ikke er alene, så man kan diskutere erfaringer og håndteringstrategier, sier Eirik.

Mener man må ta ansvar for seg selv

Dette med åpenhet er noe han deler med faren sin. For er man ikke åpen om det, er det vanskeligere å få endret situasjonen sin, mener psykologen.

– Jeg synes det er viktig at når man har det dårlig så må man nesten ta det ansvaret selv også. Klart, det beste hadde vært at noen kom og reddet deg, men sånn er det ikke i den virkelig verden.

– Man må sette det i gang selv, ellers så skjer det ikke, forteller Peder.

Når det kommer til det å skulle se etter tegn på om noen sliter psykisk mener Kjøs at det er vanskelig å skulle se etter noe spesifikt. Han mener at det viktigste å fokusere på, er forholdet man har.

– Man må bare prøve å ha et nært forhold. Å være tilstede og helst være den personen det er godt å komme til når noe er vanskelig. Det er det jeg skulle ønske jeg hadde klart litt bedre da, forteller Peder.

I dag har Eirik det mye bedre. Han har engasjert seg i politikk, og har funnet hjelp i rockebandet sitt.

– Det er stedet hvor jeg kanaliserer de vonde følelsene nå, forteller han.

Se God sommer Norge alle ukedager kl. 20.00

Lik TV 2 Underholdning på Facebook