Da Sivert tok sitt eget liv, fant moren tekstene hans – nå gir hun ut bok

GOD SOMMER NORGE: 9. februar 2017 våknet Tove Irene Langsveen (53) opp til sitt livs mareritt.

Presten ringer. Han forteller henne at Sivert har tatt sitt eget liv, bare 20 år gammel.

Merket at noe var galt

Sivert hadde flyttet fra barndomshjemmet i Gausdal til Trondheim for å studere halvannet år tidligere. Tove Irene hadde til tider vært bekymret for sønnen – for hun visste at han hadde slitt med humørsvingninger og depresjon. Hun tekstet med han på messenger den siste kvelden og merket at noe var galt.

– Vi snakket om dagligdagse ting. Så plutselig forsvant profilen hans på Facebook. Jeg prøvde å ringe, men telefonen var slått av, forteller hun til God sommer Norge.

Tove Irene ble bekymret og ringte legevakten. Men plutselig var profilen tilbake, og Sivert fortsatte med å svare på meldingene hennes. De sa god natt og at de var glad i hverandre – og hun la seg for å sove.

Men da kom det en varslingslyd fra telefonen.

  • Se Tove Irene Langsveen fortelle den rørende historien i God sommer Norge fredag kveld kl. 20.00, eller på TV 2 Sumo.

Skjønte at det hastet

– Han hadde postet en status på Facebook der han tagget navnene på de som hadde betydd noe for han. Da skjønte jeg det. Da hasta det, forteller hun stille.

– Jeg prøvde å ringe og å sendte melding der jeg spurte om han trengte noen å snakke med, men telefonen hans var slått av og den siste meldingen på messenger ble aldri åpnet. Da ringte jeg legevakta og ba de reise til hybelen hans. Etter det fikk jeg ikke gjort noe mer.

NÆRT FORHOLD: Tove Irene og sønnen SIvert hadde et nært forhold. – Vi hadde mange samtaler. Vi likte å diskutere bøker og dikt. Han var veldig dypttenkende og så ting på en litt annerledes måte, forteller hun. Foto: Privat
NÆRT FORHOLD: Tove Irene og sønnen SIvert hadde et nært forhold. – Vi hadde mange samtaler. Vi likte å diskutere bøker og dikt. Han var veldig dypttenkende og så ting på en litt annerledes måte, forteller hun. Foto: Privat

Telefonen fra presten noen timer senere bekreftet det hun fryktet. Hele bygda møtte opp i begravelsen. Noen av vennene hans leste dikt.

– Vi tok frem alle de små hintene som Sivert hadde skrevet ned. Vi hadde hørt på sangen «Sound of Silence» den siste kvelden vi hadde sammen. Den spilte vi i begravelsen, forteller Tove Irene.

Da hun reiste til Trondheim for å rydde ut av hybelen til Sivert, lå dataen og telefonen på pulten hans, med passordene notert på en lapp ved siden av.

På dataen finner de flere ferdigskrevne manuskript.

Etterlot seg sterke historier

Sivert hadde alltid likt å skrive – og hadde en drøm om å bli forfatter. Han hadde sendt inn et manus til en forlegger, men fikk det i retur. Det er denne teksten som stikker seg ut.

– Historien handler om en som heter Tomas. Han er homofil og ensom. Samme som Sivert. Han hadde en fryktelig ensomhetsfølelse.

– Det er vanskelig å si om Sivert speiler seg selv i teksten, eller om det er en person som har mange like trekk som han, forteller Tove Irene

Vil bidra til å ta opp vanskelige temaer

Sivert hadde åpnet seg opp om legningen sin til foreldrene sine ikke lenge før.

SART SJEL: - Som barn var han sprudlende, nysgjerrig og aktiv. Han var ivrig til å lære seg ting, tok ting fort og virket glad. Men samtidig så jeg at han var en sart sjel, forteller mamma Tove Irene Langsveen om sønnen Sivert. Foto: Privat
SART SJEL: - Som barn var han sprudlende, nysgjerrig og aktiv. Han var ivrig til å lære seg ting, tok ting fort og virket glad. Men samtidig så jeg at han var en sart sjel, forteller mamma Tove Irene Langsveen om sønnen Sivert. Foto: Privat

– Jeg tenker i ettertid at han synes det var vanskelig. Men det var ikke et spørsmål jeg stilte da, fordi jeg var så ivrig på å si at det var helt greit – At det betyr ingenting for meg hvilken legning han hadde. Men nå tenker jeg at jeg skulle spurt om hvordan han følte om det.

– Det er så viktig å stille de spørsmålene man føler at man ikke klare å ta svaret på, sier hun.

Hun og sønnen hadde et nært forhold – De diskuterte ofte bøker og dikt. Tove Irene bestemte seg for å utgi Siverts tekster, og å skrive sine egne. Nå er boka «Hvor er lyset om vinteren?» ferdigstilt. Selv har 53-åringen aldri hatt noe ønske om å bli forfatter. Dette var sønnens drøm.

– Det føles både sårt og godt på samme tid. Jeg er stolt over alt Sivert har klart å skrive ned, alt som han ikke har greidd å sagt. Gjennom tekstene viser han dyp selvinnsikt.

– Vi må tørre å spørre

Arbeidet med å lage boka har også fungert som sorgterapi for Tove Irene.

– Det har hjulpet mye med å bearbeide sorgen. Jeg har lest Sivert sine tekster på forskjellige måter. Første gangen var jeg bare trist, men etterhvert ser man andre ting. Det er en så stor del av Sivert man hadde gått glipp av dersom man ikke hadde tekstene.

Hun ønsker også at boka skal være til hjelp for andre.

– Håper at den vil bidra til at man kan snakke om selvmord, ensomhet, og det at man tørr å ta opp temaer som er vanskelige. Etter mer man snakker om det, jo mer naturlig blir det.

Ta kontakt:

Har du selvmordstanker, eller trenger å prate med noen? Da kan du ringe Mental helse på tlf. 116 123 hele døgnet.

– Også må vi tørre å spørre «hvordan har du det egentlig?» og ha tid til å vente på svaret, forteller hun.

Mener at åpenhet letter tabuet rundt selvmord

Generalsekretær i LEVE, Landsforeningen for etterlatte ved selvmord, Terese Grøm, kjenner ikke til innholdet i boken til Tove Irene, og kan derfor ikke kommentere den spesifikt – men synes at det er bra at etterlatte deler sine tanker og følelser.

– Det er positivt at mennesker som har opplevd å miste noen ved selvmord ønsker å dele. Det å formidle sin historie handler ikke bare om den ene historien.

– Det å formidle i det offentlige rom om det å være berørt av selvmord vet vi av erfaring kan ha stor betydning for andre som har opplevd det samme, for gjenkjenning av tanker, følelser og reaksjoner, sier hun.

Grøm mener også at den økende åpenheten til etterlatte ved selvmord de siste 20 årene, har bidratt til å lette på tabuet rundt selvmord.

– I løpet av de to siste tiårene har det skjedde mye, og etterlattes formidling av historien har hatt stor betydning for det. Å skape åpenhet om det som er tabubelagt må skje over tid. Vi ser at mange flere i dag er åpne om det å miste noen, og om det å være selvmordsnær selv, enn det var for noen år siden.

– Grunnen til at en slik åpenhet er viktig, er at andre som bærer på det samme forstår at de ikke er alene. Det øker også vår kunnskap om hva som er viktig ved ivaretakelse av selvmordsetterlatte, forteller Grøm.

Er du etterlatt eller berørt av selvmord? Finn ditt fylkeslag på www.leve.no

God sommer Norge ser du mandag, tirsdag, onsdag og fredag på TV 2, eller når du vil på TV 2 Sumo.

Lik TV 2 Underholdning på Facebook