Madeleine (20) fikk beskjeden hun fryktet

I januar fikk Madeleine Skillebekk (20) beskjeden hun fryktet etter at hun oppdaget en kul under den ene armen. Bare 20 år gammel fikk hun diagnosen Hodgkins lymfon, som er en type lymfekreft.

Da hun ble syk, følte hun det ensomt. Hun hadde ingen andre unge å identifisere seg med. Dermed startet hun sin egen blogg, hvor hun deler åpent og ærlig om kreftopplevelsene og behandlingen.

– Jeg brukte litt tid i starten på å bearbeide det og ta det innover meg. Men så fant jeg veldig tidlig ut at jeg hadde lyst til å holde meg positiv.

Flere runder med cellegift

Hun var sykepleierstudent da kreften rammet og skjønte ganske fort hva det handlet om. Hun fikk også vite at prognosene hennes var gode, så hun følte ikke at hun fikk dødsdommen.

– Jeg har aldri vært redd for å dø, egentlig. Jeg har fått positive nyheter oppi det hele, det har gjort det lettere, forteller hun når hun gjester God morgen Norge.

Du kan se hele intervjuet med Madeleine øverst i saken.

Men hun måtte gjennom flere cellegiftrunder og alt det innebærer. Livet ble snudd på hodet og hun ble isolert fra vennene sine. Vennene som fortsatt kunne leve sitt gamle, vante liv.

LIVET: Med dette bildet ønsket Madeleine å vise fram en annen side enn det perfekte vi ofte ser. – Noe så uperfekt som cellegiftbehandling i undertøy er også livet.

– Det var noe av det tyngste. Livet blir satt på vent. Alle fortsetter hverdagen sin rundt deg, mens du sitter igjen. Jeg måtte ta permisjon fra skolen, jeg kunne ikke jobbe og jeg kunne ikke møte venner. Så du blir veldig isolert og det er lett å føle seg ensom.

Samtidig understreker hun at venner, familie og kjæreste har vært der for henne hele veien.

– Jeg har en veldig stor familie og mange som støtter meg, det har vært veldig deilig å ha så mange som bryr seg og som sender meg meldinger.

Tøft å plutselig være annerledes

Madeleine har alltid hatt langt hår. Det å miste håret var tøffere enn hun hadde forestilt seg.

– Jeg har jo ikke skilt meg ut tidligere, så jeg tenkte at dette ikke blir noe problem. Men da jeg mistet håret, følte jeg meg så naken og eksponert, jeg ble litt tatt på senga. Jeg forventet ikke det, egentlig. Det var veldig tøft i starten. Og jeg ble behandlet annerledes av de rundt meg.

– Hvis du går uten parykk, hvordan oppfatter folk deg da? spør programleder i God morgen Norge, Vår Staude.

– Nå er det mye lettere, for nå har folk blitt vant til det. Men i starten unngikk folk meg, jeg så på dem jeg møtte at de syntes det var ubehagelig fordi de ikke visste hvordan de skulle takle situasjonen.

I bloggen deler hun ærlig om alt fra behandlinger og cellegift til å gi karakterer til sykehusmaten. Hun bruker også en del humor i tekstene sine. Hun blogger for å dele, men også for seg selv.

TØFT Å PLUTSELIG VÆRE ANNERLEDES: For Madeleine ble det å miste håret tøffere enn hun trodde. Hun har alltid hatt langt hår. Det var vanskeligst i starten, da måtte hun øve seg på å gå uten parykk.

– Det handler om begge deler. Jeg viser en historie som ikke er så dramatisk, jeg viser at det er flere sider ved kreften. Det gjør det kanskje lettere for andre når de ser at det er flere sider. I tillegg har det vært bra for meg, det blir jo min dagbok, hvor jeg reflekterer over mine tanker og følelser.

Livet etterpå

Hun har to runder med cellegift igjen. Den 4. juli er hun ferdig med den siste av i alt 12 runder. Forhåpentligvis er hun da ferdig med kreften.

– Hvis det fortsatt er interesse, så kommer jeg til å skrive om det livet som kommer etterpå, dele om hvordan livet blir etter behandling.

Planen hennes er å ta opp sykepleierstudiene og fullføre dem. Det å ha opplevd alvorlig sykdom har også gitt henne noen nye perspektiver på livet.

– Jeg har lært utrolig mye i løpet av den perioden her. Både i forbindelse med studiet, jeg har fått mange erfaringer jeg kan bruke i arbeidslivet senere. Men det har nok også gjort meg sterkere, jeg har måttet jobbe med ting jeg synes er vanskelig.