Lider av sjelden diagnose:

For Marthe (40) er andres spiselyder et mareritt

Helsekontrollen: Tobarnsmoren Marthe Kveli Valeberg (40) må beskytte seg mot folks smattelyder.

Blogger og tobarnsmor Marthe Kveli Valeberg lider av den lite kjente tilstanden misofoni, og kan bli sint og så kvalm at hun kaster opp av vanlige lyder vi omgås hele tiden. Til og med pusting fra et annet menneske plager henne sterkt.

Helsekontrollen følger Marthe når hun skal til behandling for lidelsen.

– Får lyst til å slå

Når Helsekontrollen møter Valeberg tester vi hvor sterkt hun faktisk reagerer på noe som virker helt ufarlig: programleder Marte Spurkland som biter i et eple. Den saftige bitelyden viser seg å være for mye for Valeberg og utløser sterke følelser.

– Jeg har lyst til å slå deg rett i ansiktet og kaste opp litt, sier hun, og er tydelig opprørt.

Ordet «misofoni» betyr «hat for lyd». Noen reagerer på tromming eller klikkelyder. Men det mest vanlige er kroppslyder som smatting, knasing, pustelyder og svelgelyder.

Se saken på Helsekontrollen torsdag kl 22.10, eller på TV 2 Sumo.

Kastet opp

Valeberg er sånn sett ganske typisk. Helt fra hun var barn har hun reagert sterkt på spiselyder fra andre.

EPLE: Lyden av eplespising gir sterke reaksjoner. Foto:Kelly Neal/Helsekontrollen.
EPLE: Lyden av eplespising gir sterke reaksjoner. Foto:Kelly Neal/Helsekontrollen.

– Jeg har faktisk kastet opp eller blitt kvalm av å se på at noen spiser. Derfor var det fint da jeg fikk en bekreftelse at jeg faktisk ikke var gal. Det er faktisk en tilstand som mange har uten at man vet om det, sier hun.

I den medisinske verden er misofoni en ganske ny diagnose. Det har blitt forsket på bare siden 2000. Det er ikke klart hvor mange som har misofoni, men en amerikansk studie anslår at cirka 20 prosent av de som ble testet hadde en eller annen grad av den. Hvis det tallet viser seg å stemme, er det mange flere enn Valeberg som opplever felles måltider som et lydmareritt.

Vises i hjernen

– Misofoni er ikke psykologisk. Det er direkte nervekoblinger mellom lyd og reaksjon, og det er ikke noe som de kan styre selv, det skjer før lydkilden når opp til bevisstheten, sier senioraudiograf hos HØR, Janne Hallset Mykkelbost.

Forskere på Newcastle University har skannet hjerner til folk med misofoni mens de hører på triggerlydene. Det de ser er at den delen av hjernen som behandler emosjoner blir overaktiv av visse lyder. Og koblingene i deler av hjernen som behandler tidligere erfaringer er ikke normal. Kroppen selv får en fysisk reaksjon med svette og høy puls.

– Enkelte får jo såpass sterke reaksjoner at de ikke klarer å være rasjonelle og da reagerer de med handlinger som ikke er allment aksepterte. Enten at man verbalt blir ufin eller at man må trekke seg unna for å unngå å være fysisk utagerende, sier Mykkelbost.

Skjeller ut fremmede

Marthe Kveli Valeberg frykter ofte slike reaksjoner, og redselen for at hun skal få en sånn reaksjon påvirker nesten alle aspekter av livet hennes.

– Det gjør at man får angst i en del settinger, for eksempel når man er sosial, er ute og spiser og så videre.

TEST: Marthe Kveli Valeberg går til behandling for lidelsen. Foto: Kelly Neal/Helsekontrollen.
TEST: Marthe Kveli Valeberg går til behandling for lidelsen. Foto: Kelly Neal/Helsekontrollen.

40-åringen forteller at hun flere ganger har skjelt ut fremmede som sitter og koser seg på restaurant.

– Mannen min synes det er veldig kleint. Jeg synes selv det er ganske kleint.

Ikke divanykker

Da er det kanskje ikke overraskende at folk med misofoni ofte oppleves som vanskelige eller litt diva. Audiograf Mykkelbost prøver å bygge opp forståelse rundt tilstanden.

– For folk som synes det vanskelig å forstå misofoni, så kan man sammenligne litt med edderkoppfobi. Hvis jeg hadde vært redd for edderkopper, men hele tiden hatt en edderkopp hengende rett foran nesen min så hadde kroppen min vært anspent og hadde blitt utslitt lenge før lunsj. For Marthe så tilsvarer lydene den edderkoppen, forklarer Mykkelbost.

Heldigvis for Valeberg finnes det behandling. Hun har gått til behandling i fire måneder nå og begynner å merke små forbedringer. Hun er forsiktig optimist.

– Det er ikke trygt å sette meg på 34-bussen ennå for å si det sånn, men jeg jobber med saken, smiler hun.

Lik TV 2 Underholdning på Facebook