sATSER STORT på Tang og tare som mat:

Dette er noe av det mest næringsrike du kan spise

Matkontrollen (TV 2): Sjøplanten er på full fart inn i det norske kjøkkenet.

Tang og tare som mat er en stor industri på verdensbasis. Faktisk er tang den største akvakulturen i verden, også større enn fisk, og da spesielt i Asia.

Nå mener forskere at plantene fra havet er på full fart på vei inn på det norske kjøkkenet.

Se Matkontrollen på TV 2 torsdag kl. 20.00, eller gratis på TV 2 Sumo.

Mye vitaminer og mineraler

En av de som mener tang og tare er noe vi i Norge kommer til å spise mer av i fremtiden er forsker Silje Forbod ved Sintef.

– Hvorfor skal vi spise tang og tare?

– Fordi det er sunt og fordi det er en god smakstilsetter. Det inneholder lite fett og mye vitaminer og mineraler. Det er et godt supplement til kostholdet, sier hun.

Store summer til forskning

Forbod viser også til at vi i fremtiden vil ha behov for nye matkilder.

– I 2050 vil vi komme til å trenge 70 prosent mer mat som følge av den økende befolkningen. Tang- og tareproduksjon er en fin måte å utnytte ressurser som ikke er så vanlig til å produsere mat, sier hun.

Hun tror eksport vil bli det største markedet, men håper også økning i det norske markedet på sikt.

Forskjell på tang og tare

En felles betegnelse er makroalger.

Taren er under vann hele tiden, tang er i fjæresonen. Så den er litt under vann og litt over vann. Og det påvirker måten de lever på, og det gjør at de har litt ulike livssykluser.

Tare er mer spesifikt de brune, store plantene som har en stilk og et stort blad slik som sukkertare og butare. Foreløpig dyrkes kun disse to artene til kommersiell matproduksjon i Norge. Sukkertare står for 93 prosent og butare de resterende sju. De vokser også naturlig langs norskekysten. Vi har også fingertare og stortare i Norge. Alt annet er tang. Tang er mindre, og har ofte blærer eller andre flyteorganer.

Kilde: Seaweed energy

– Tang- og tareproduksjon er et satsingsområde innen forskning. Forskningsrådet har gitt store summer til forskning på tare som mat, sier Forbord.

– Ingen utslipp

Det er i overkant av 30 firmaer i Norge som jobber med dyrking og produksjon av produkter.

Et av disse er pionerbedriften Seaweed energy solutions (SES), som holder til på Frøya i Trøndelag.

– Ingen utslipp, ingen tilsetningsstoffer, ingen gjødsling. Alt er bare en naturlig prosess, sier klekkeriansvarlig ved SES, Andreas Lavik.

De opplever en økende interesse for sine råvarer fra den europeiske matvareindustrien, men også en gryende nysgjerrighet her i Norge. Bedriften leverer samtidig råvarer til flere småselskaper som lager produkter av tang og tare.

Selvplukk til hverdagsmaten

Langs norskekysten er det store forekomster av tang og tare. Man kan faktisk plukke det selv og bruke det i maten. Blant de som lager produkter med tang og tare her i Norge, er den lille bedriften Ting med tang ved Engelsviken i Østfold.

Anne-Lise og Bjørn Viken har i snaue tre år jobbet med å hente plantene fra fjæra for å forvandle det til deilig hverdagsmat. Her tilbyr de tangsafari og holder matkurs til privatpersoner, bedrifter og skoler.

– Man kan plukke makroalger så lenge det ikke er utslipp i nærheten og det er frisk vanntilstrømning, sier Bjørn.

Tang har den nyeste delen av planten ytterst på tuppen. Denne klippes av slik at man høster bærekraftig. På tare er det omvendt. Der finner man den ferskeste delen nederst.

– Det er knapt noen annen råvare vi har på kjøkkenet som har så mye næringsstoffer i seg som tang og tare, sier Bjørn.

MANGE ARTER: Grisetang, blæretang, sagtang og tarmgrønske. Disse har ulik smak, selv om fellesnevneren er umami, som er den femte smaken ved siden av surt, salt søtt og bittert. Foto: Matkontrollen
MANGE ARTER: Grisetang, blæretang, sagtang og tarmgrønske. Disse har ulik smak, selv om fellesnevneren er umami, som er den femte smaken ved siden av surt, salt søtt og bittert. Foto: Matkontrollen

Rikt på B12 og jod

Makroalger inneholder vitaminet B12, som man blant annet finner i kjøtt. Dette skal spesielt vegetarianere være påpasselige med å få i seg. Det inneholder også veldig mye jod.

Det er lurt å inkludere gode jodkilder i kostholdet, mange får nemlig ikke i seg nok jod.

Samtidig anbefaler Mattilsynet at man ikke spiser for store mengder tang og tare inntil man har forsket tilstrekkelig på hvordan næringsstoffene tas opp i kroppen.

Jod er som nevnt et mineral kroppen trenger, men som man ikke skal ha for mye av. Gravide og ammende rådes å være ekstra forsiktige.

TILGJENGELIG: Norske tangprodukter er å finne i mange ulike former på nett. Foto: Matkontrollen.
TILGJENGELIG: Norske tangprodukter er å finne i mange ulike former på nett. Foto: Matkontrollen.
SMAKSRIKE RETTER: Her er noen av delikatessene laget av Anne-Lise og Bjørn fra Ting med tang i Engelsviken. Deriblant kjøttbrød og fylt sopp med med sagtang, og cherrytomater med tørket sukkertare og butare. Foto: Matkontrollen.
SMAKSRIKE RETTER: Her er noen av delikatessene laget av Anne-Lise og Bjørn fra Ting med tang i Engelsviken. Deriblant kjøttbrød og fylt sopp med med sagtang, og cherrytomater med tørket sukkertare og butare. Foto: Matkontrollen.
Lik på Facebook