Madonna lager filmen om hennes utrolige liv:

Slik gikk hun fra «djevelbarn» til verdenskjent ballerina

SKAVLAN (TV 2): Michaela Deprince (24) gikk fra barnehjemsbarn til stjerne-ballerina. Nå skal det lages film om henne, med Madonna som regissør.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Ballettdanser Michaela Deprince var bare to-tre år gammel da begge foreldrene hennes døde. I krigsherjede Sierra Leone ble hun satt på barnehjem, der hun ble diskriminert og fortalt at hun aldri kom til å bli adoptert.

20 år senere er hun solist ved den nederlandske Nasjonalballetten, hun har danset i musikkvideoen til superstjernen Beyonce og er iferd med å få livshistorien sin regissert av selveste Madonna.

Se Deprince fortelle den sterke historien hos Skavlan på TV 2 lørdag kl. 22:30, og på TV 2 Sumo allerede nå.

Nummer 27

Michaela Deprince ble født under borgerkrigen i Sierra Leone. Hun mistet begge foreldrene sine da hun var liten, og ble satt på barnehjem.

Deprince lider av hudsykdommen «vitiligo» som ikke er farlig, men som gir utslag som hvite flekker på huden.

– Det var mer fremtredende da jeg var yngre, fordi jeg var veldig underernært, sier hun.

Hun forteller at barnehjemmet hun havnet på, rangerte barna fra favoritt, nummer én, til minst favoritt, nummer 27.

– Jeg var nummer 27, og på grunn av flekkene mine, kalte de meg «djevelbarnet». De trodde at alt som gikk galt var min feil, at jeg var grunnen til at det skjedde. Hvis man ikke hadde fått nok avlinger, eller hvis regnet ikke kom det året, så var det min feil. Det var veldig spirituelt, hevder hun.

Å bli plassert nederst på rangstigen betydde også ifølge Deprince at hun fikk servert mindre mat enn de andre barna, og var sist i køen da de skulle velge seg klær.

Bildet av drømmen

Utenfor porten til barnehjemmet i Sierra Leone, fant fire år gamle Deprince en dag et ti år gammelt magasin. På forsiden var det bilde av en ballerina.

– Jeg hadde ikke sett ballett før. Denne personen, hun kunne ha vært en tennisspiller eller hva som helst, men det jeg la merke til, var at hun så lykkelig ut, sier hun smilende.

24-åringen forteller at hun ville vite hvordan det føltes å være så lykkelig som kvinnen på bildet, og hun bestemte seg for at hun skulle bli akkurat som henne.

– Jeg rev av forsiden, og, dette er ganske ekkelt, men jeg la det i underbuksen min, for det var det eneste stedet jeg kunne legge det, sier hun.

Samme navn, samme skjebne

Men drømmen om et lykkelig liv var fortsatt langt unna for unge Deprince, og på barnehjemmet ga de ansatte den unge jenta lite håp.

– Jeg husker de sa til meg: «hvem vil vel adoptere et djevelbarn?». Jeg skulle jo egentlig ikke bli adoptert, forteller hun.

Rangert som nummer 26 på favorittlisten på barnehjemmet var en annen liten jente med samme navn. Deprince het på denne tiden «Mabinty», og det gjorde også den nest lavest rangerte bestevenninnen.

Fra andre siden av kloden ringte det en dag en kvinne som ønsket å adoptere nettopp Mabinty.

Ettertraktet. Deprince er nå en ettertraktet ballerina. Her fra Johannesburgh i 2012. )
Ettertraktet. Deprince er nå en ettertraktet ballerina. Her fra Johannesburgh i 2012. ) Foto: AP/Denis Farrell

– De spurte henne hvilken Mabinty hun mente. «Det finnes en annen Mabinty, vi har to».

Deprince sier kvinnen fikk beskjed fra barnehjemmet om at ingen ville adoptere henne på grunn av hudsykdommen, og alle problemene de mente dette kunne medføre.

– Men mamma var sånn «jeg tar henne!», smiler hun.

I stedet for én Mabinty, tok altså kvinnen med seg to hjem til New Jersey i USA. De fikk navnene Michaela og Mia, og gikk fra å være bestevenninner til å bli søstre.

Som en prinsesse

Med ny familie, nytt navn, og et nytt liv i USA, skulle Michaela Deprince få muligheten til et bedre liv.

– Det å komme til et sted hvor plutselig alle elsker deg, får deg jo til å lure på hvorfor. Jeg trodde jeg var et monster, hvorfor skulle de elske meg? Men det var fantastisk, mengden kjærlighet, og mengden mat. Jeg følte meg som en prinsesse, smiler 24-åringen.

Men veien vekk fra det gamle livet skulle by på uventede utfordringer. I tiden etter at hun kom til New Jersey slet den da 5-6-år gamle jenta med mareritt og posttraumatisk stress.

– Jeg var så redd for at jeg skulle legge meg, og så plutselig våkne opp tilbake i Sierra Leone. Jeg var redd for å sovne, og når jeg sovnet, ble jeg redd for marerittene. Det tok flere år før jeg skjønte at jeg ikke kom til å havne tilbake i Sierra Leone, sier Deprince.

Nok en kamp

Det var heller ikke enkelt å skulle innse at drømmen hennes om å bli ballettdanser, skulle kreve nok en kamp. I det relativt homogene, hvite danser-miljøet, fikk Deprince tidlig høre at hun var annerledes.

– Jeg var klar til å spille «Marie» i «Nøtteknekkeren». Jeg gledet meg sånn, og jeg øvde og øvde. Og så overhørte jeg læreren min si «hun kommer ikke til å kunne gjøre det, Amerika er ikke klare for en svart Marie». Det var da jeg innså at dette kom til å bli veldig vanskelig. Det var jo bare begynnelsen.

Den lille ballerinaen var bare rundt ni år da hun overhørte danselæreren sin. Hun forstod at verden var delt, og at hun var underrepresentert i ballettverdenen.

– Når du ser noen på TV og de ser ut som deg, så tror du at du kan oppnå noe. Jeg så ikke det. Jeg ble konstant diskriminert fordi jeg var av en annen farge, sier Deprince.

Madonna

Michaela Deprince ga seg ikke på tross av posttraumatisk stress og rasediskriminering. Hun gikk i terapi, og hun fortsatte å danse.

– Jeg liker å bevise at andre tar feil, så jeg har forsøkt å gjøre det, sier hun.

De «andre» hun sikter til er de som diskriminerte, og de som ikke trodde på henne. De skulle komme til å ta feil.

Allerede som 17-åring ble hun portrettert i dokumentarfilmen «First Position». Siden har hun hatt gjesteopptreden på Dancing with the stars, og danset i superstjernen Beyonces musikkvideo «Freedom».

Nå er hun solist i The Dutch National Ballet. Selvbiografien «Taking flight» fra 2016, skrev hun sammen med moren sin. For ett år siden ble det klart at Madonna skulle regissere filmen basert på boka.

– Madonna gjør ting på sin egen måte, og det har inspirert meg til å gjøre ting på min måte. Hun tar ikke noe dritt fra noen, smiler Michaela Deprince.