– Det er ikke alt jeg sier til moren min, nettopp fordi jeg ikke ønsker at hun skal gi meg en lekse, sier Marcus Karlsen (19), elev ved Mailand Videregående skole.

Han får støtte av Kristian Rude-Hansen, som mener selv ett spørsmål fra foreldrene kan oppleves som mas til tider.

Se Helsekontrollen på TV 2 torsdag klokken 20.00 eller på TV 2 Sumo nå

– Ja, og hvis de ikke forstår så slamrer jeg med dører og tramper slik at det er synlig at jeg er sint på dem, fortsetter Karlsen.

Hjernen utvikler seg

Denne type oppførsel kan forklares ved at hjernen vokser, ifølge psykiater Lars Mehlum.

– Hjernen modnes gjennom vekst og erfaring, sier han.

Psykiater Lars Mehlum forklarer hvordan tenåringshjernen fungerer. Foto: Ingvill Sunnby.
Psykiater Lars Mehlum forklarer hvordan tenåringshjernen fungerer. Foto: Ingvill Sunnby.

Mehlum forklarer at det finnes deler av hjernen vår som utløser alarm, sinne og fluktreaksjoner som vi kaller «jungelhjernen». Den hjelper oss å overleve fare og trusler. En annen del av hjernen som vi kaller frontallappen hjelper oss å ikke overreagere, og bidrar til å roe oss ned.

Mehlums råd for julefreden

  1. Involver hverandre.
  2. Snakk om forventninger til ferien og høytiden.
  3. Ikke si at tenåringen skal skjerpe seg, heller be om å starte samtalen på nytt.
  4. Ikke godta alt tenåringen gjør, men skjønn at der er følelser i sving.

– Det er frontallappen som modnes senest. Den er viktig siden den har funksjoner som å roe seg ned, og løse problemer, sier han.

Det vil si at siden tenåringer har manglende erfaring er det vanskelig for dem å tenke konsekvenser og tolke situasjoner, forklarer psykiateren.

Går utover foreldre

Ungdommene forteller at det ofte er foreldre som får gjennomgå når man vil ha ut følelser.

– De er alltid tilgjengelig, og det er bare de som får se meg gråte, sier Nora Pedersen.

Det Pedersen forklarer er helt naturlig, mener psykiateren.

– Hvis foreldrene er trygge personer, så kan man trygt ta ut sinne på dem. Det kan nesten være en tillitserklæring å få en skyllebøtte av tenåringen, sier Mehlum.

Må lære hvor grensen går

Mehlum vil understreke at ungdom og tenåringer trenger å bli realitetsorientert og vite hvor grensen går.

– Får man aldri tilbakemelding på oppførsel, kan dette føre til problemer som kan minne om tenåringsvansker i voksen alder. Man er mer ute av balanse, sliter med å regulere følelser og er mer impulsiv kan være eksempler på dette.

Han forklarer at evnen til å trøste seg selv og normalisere sin egen reaksjon, er noe man må man lære seg.

– Det å tenke at det går nok over, jeg må bare få summet meg litt. Det er noe av de fleste mennesker gjør når de er ute av seg, men dette må man faktisk lære seg, sier Mehlum.