Det er snart seks år siden Hallvard Flatland (61) måtte gjennom 30 operasjoner og lå tre måneder i koma.

61-åringen ble rammet av HLH-syndromet, som gjør at immunforsvaret angriper kroppens friske celler.

At han overlevde er et mirakel.

Se God kveld Norge lørdager klokken 21.40 på TV 2 og TV 2 Sumo.

– Det er en absurd greie. Alle som får det jeg hadde, de dør, mens jeg av en eller annen grunn overlevde, sier han til God kveld Norge.

– Jeg blir fulgt opp av et team som egentlig bare lurer på hvorfor jeg lever.

Tilbake med Casino

Siden den tid har oppturene stått i kø for Flatland. Datter og Idol-programleder Katarina giftet seg i sommer, mens søsteren hennes Bettina fikk sitt første barn.

Og nå kroner den folkekjære profilen et godt år med høstens kanskje mest omtalte TV-comeback, nemlig som programleder for Casino – 29 år etter at det først gikk på luften.

– Jeg var aldri i tvil om at jeg ville si ja. Det er en ren fornøyelse. Det er bare moro å dele ut premier og gjøre folk glade.

Ikke så taus

Ved sin side har han selvsagt med seg hele Norges tause Birgitte, som i snart 30 år har måttet leve med det ikoniske kallenavnet.

– Har folk kalt deg det i hverdagen?

– Ja, til dels. Men ikke de som kjenner meg veldig godt. De vet at jeg ikke er så veldig taus egentlig. Jeg er ganske snakkesalig faktisk, sier Birgitte Seyffarth.

50-åringen har jobbet i mediebransjen hele livet, og er spent på hvordan det vil bli å returnere på skjermen.

– Det blir nostalgi og gjensynsglede, så vi får satse på at det blir hyggelig, sier hun.

Mye forandret seg

Mens Casino anno 1989 sprengte telefonnettet med 25.000 innkomne anrop i minuttet – så gjenstår det å se om Casino i år skaper like stort engasjement.

Hallvard tar det hele med knusende ro, for har man svevd mellom liv og død får ting gjerne en ny betydning.

– Med en gang, så forandrer det ganske mye. Men vi er jo skrudd sammen sånn at vi endrer oss ganske fort igjen. Sånn er det jo hvis vi opplever noe leit, så er vi kanskje langt nede en stund, men så henter vi oss inn igjen, sier Flatland, og avslutter:

– Sånn er det med mitt tilfelle også. Eneste forskjellen jeg merker er at jeg lar flere ting fare. Tidligere kunne jeg bry meg mer, nå har jeg en tendens til å tenke «so what».