I jula konsumerer nordmenn flere tonn pinnekjøtt, svineribbe, sylte og medisterkaker. Men hva skjer med fettet som havner i blodet vårt – hvor lett kan det egentlig forbrennes?

For å finne ut av det fikk Helsekontrollen hjelp av Kjell-Gabriel Hendrichs, Benjamin Trainer og Universitetet i Oslo.

Oppgaven var enkel: Spise et identisk ribbemåltid i to dager, og ta fastende blodprøver før maten og nye blodprøver fire timer etter maten. Dag to måtte guttene i tillegg gå en liten tur på 45 minutter for å se hvor mye det påvirket fettnivået i blodet.

Se Helsekontrollen på TV 2 torsdag klokken 20.00 eller på TV 2 Sumo nå.

Hjerte- og karsykdom

Professor i ernæringsvitenskap, Kjetil Retterstøl, forklarer at alt man spiser går over i blodet før det blir forbrent i muskler og vev. Det er ikke problematisk med fett i blodet etter et måltid, men hvis det fortsetter å være der, kan det blir farlig, sier han.

– Når det får lov til å stå over tid og årene går, setter det seg spor på innsiden av blodårene, og det er de sporene som til syvende og sist gjør at mange får hjerte- og karsykdommer.

Dette er årsaken til 80 til 85 prosent av all hjerte- og karsykdom i hele verden, og er den viktigste dødsårsaken globalt.

– Det er ikke så dumt å skjønne at det er en sammenheng mellom det du putter i munnen og det kroppen forventer at du skal bruke opp av energi. Hvis du kan spise den gode middagen, bare du bruker opp noe av dette fettet etterpå blir jo livet bra. Da finner du en balanse.

MATGLADE: Kjell Gabriel Hendrichs og Benjamin Trainer er begge glad i julemat. Foto: Madeleine Liereng
MATGLADE: Kjell Gabriel Hendrichs og Benjamin Trainer er begge glad i julemat. Foto: Madeleine Liereng

Resultatet overrasket

Guttene avla blodprøve fire timer etter begge måltidene, deretter ble prøvene satt i en sentrifuge hvor fettet skulle skilles fra blodet.

Triglyserider er en type fettstoffer som du ikke bør ha for mye av i blodet. Høye triglyserider øker nemlig risikoen for hjerte- og karsykdom.

Den lille gåturen på 45 minutter gjør at blodprøven dag to inneholder mye mindre fett.

Fettstoffene i blodet økte med over 100 prosent dag en, mens de bare økte med 50 til 60 prosent dag to på grunn av gåturen, forklarer Retterstøl.

Han mener dette er et godt bevis for at en liten gåtur har mye å si for fettnivået i blodet.

DAG EN: Den første dagen så prøvene slik ut. De blankeste prøvene er tatt på fastende mage, mens prøvene med fettlaget på toppen er tatt etter ribbemåltidet. Foto: Madeleine Liereng
DAG EN: Den første dagen så prøvene slik ut. De blankeste prøvene er tatt på fastende mage, mens prøvene med fettlaget på toppen er tatt etter ribbemåltidet. Foto: Madeleine Liereng