– Da jeg våknet lurte jeg på om jeg hadde tatt turen over på andre siden.

Det sier Lars Monsen i fredagens «Senkveld med Helene og Stian».

Den kjente eventyreren og programlederen forteller at dramaet startet da han bestemte seg for å kjøre to etapper i ett.

– Målet mitt var å komme blant topp 15. Jeg lå på 25. plass av 80 kjørere, og bestemte meg for å gjøre et stunt for å klatre ti plasser, forteller han.

Våknet gang på gang

En etappe kan være mellom åtte og ti mil, og tar cirka 7-9 timer avhengig av føret.

– Jeg jobbet hardt over et fjell, og så passerer jeg sleden til en kompis av meg fra Kiruna. Jeg lurer på hvorfor han har lagt seg til der, for det er jo bare to mil igjen til dit vi skal og hvor alle må hvile åtte timer uansett, forklarer Monsen.

– Jeg tenkte at «nå er jeg så nær, så jeg kjører», så jeg kjørte ned på havisen. Det var veldig mørkt og det var en storm på vei. Så husker jeg at jeg våkner og ser bikkjene mine foran meg – ni hunder som løper nydelig – men det som stresser meg er jeg våkner gang på gang, sju-åtte ganger.

Monsen begynner så å hallusinere.

– Mens jeg ser på bikkjene forsvinner ørene, så forsvinner halene, så får de på seg tettsittende bodydrakter og så fylles plutselig alle hundekroppene av nordlys. Jeg husker jeg slo meg selv i fjeset for å finne ut om jeg virkelig så dette. Så på et tidspunkt bøyer jeg meg frem for å ta på nordlyset, men da hånden min traff hundekroppen forsvant alt nordlyset ut, hevder han.

Lyset gikk

Da han våknet sto han midt på havisen og holdt på lederhunden sin.

– Hundespannet sto stille i stormen og kikket på meg. Da husker jeg at jeg spurte meg selv høyt om jeg hadde tatt turen over på den andre siden, innrømmer Monsen om den dramatiske hendelsen.

Utslitt av det intense kjøret og de skremmende opplevelsene, bestemte han seg for å legge seg i soveposen.

– Jeg la seks hunder i sleden, la meg i soveposen sammen med to hunder og Russel la seg nede ved fotenden. Da gikk lyset, sier han.

Det neste han husker er at kompisen han hadde passert noen timer tidlig vekket ham.

– Han ble skremt så han kjeftet på meg. Men han fikk meg i gang igjen.

Hva hadde du gjort om han ikke hadde kommet da?

– Jeg velger å tro at jeg hadde våknet igjen. Jeg krysset en farlig grense uten å merke det. Men jeg tror vi har hjelpere alle sammen. Jeg har noen veldig gode som har holdt meg i live mange ganger, avslutter Monsen.