Blant årets deltakere av Farmen finner vi Irene Halle (35) fra Stjørdal. Den munnrappe og sprudlende trønderen har allerede gjort seg bemerket som en ivrig bidragsyter på gården – og en stor konkurrent i de andre deltakernes øyne.
– Jeg er en person som tror jeg klarer alt. Jeg skal klare alt. Det er min store styrke og min store svakhet, sier hun til TV 2.
Det var også den egenskapen som førte til at livet hennes tok en uventet vending for tre år siden.
Et tøft år
Sommeren 2016 ble Irene innlagt på sykehus med et blødende magesår. Det skulle vise seg å være kroppens måte å bråstoppe etter et år med altfor mye påkjenning.
Det hele startet ett år tidligere, da faren hennes lå på sykehus og på et tidspunkt svevde mellom liv og død. Irenes hverdag besto i lengre tid av skytteltrafikk mellom jobben som daglig leder i butikk og sykehuset.
Det var ikke før faren var på bedringens vei at hun begynte å kjenne etter hvordan hun selv hadde det.
– Jeg hadde ikke fordøyd mine egne følelser i det hele tatt, fordi jeg bare skulle ta hensyn til alle andres hele tiden, forteller hun.
– Trodde jeg skulle dø
Den tidligere så utadvendte og handlekraftige trønderen begynte å unngå sosiale sammenhenger. Hun følte seg nedstemt, hadde veldig dårlig matlyst og kjente på kroppslige vondter hun ikke forsto.
– Jeg spiste nesten ingenting. Jeg husker bare at jeg drakk masse kaffe og fikk etter hvert en voldsom hodepine som aldri ga seg. Etter hvert ble jeg sikker på at den skyldtes en hjernesvulst.
Hun ble desperat etter å finne noe som var fysisk feil for å forklare de signalene kroppen ga.
– Så trodde jeg det var hjertet. Jeg var sikker på det. Jeg våknet jeg hver natt i en pøl av svette, hadde hjertebank, høy puls, samtidig som det stakk i kroppen – både i ryggen og brystkassa, sier Irene før hun legger til:
– Det var sikkert bare muskler, ikke sant, men jeg var brennsikker på at det var noe galt med hjertet. At jeg hadde hjerteproblemer. Jeg trodde jo på et tidspunkt at jeg skulle dø, sier hun åpenhjertig.
Ble sengeliggende
35-åringen forteller at hun i stedet for å stoppe opp for å kjenne på hva hun egentlig følte, ga bånn gass.
Det kostet. Jo mer hun ga, jo flere timer tilbrakte hun i senga de timene hun ikke var på jobb. Til slutt fikk hun spørsmålet som skulle knekke den beinharde fasaden hun forsøkte å opprettholde.
